Richard Lester
(født
19. januar
1932
) er en jødisk-amerikansk-engelsk filmregissør, som fremfor alt er berømt for sine to spillefilmer med
The Beatles
pa 1960-tallet.
Dick Lester ble født og vokste opp i
Philadelphia, Pennsylvania
. Han var et barneprotege, og startet bare 15 ar gammel studier ved universitetet i Pennsylvania, hvor han utviklet sin interesse for britisk film, spesielt Ealing comedies. I 1953 flyttet Lester til London og begynte a arbeide for et privat fjernsynsselskap. En variete han produserte vakte
Peter Sellers
’ interesse, som ba ham om a hjelpe til med a omforme The Goon Show til fjernsyn, som
The Idiot Weekly, Price 2d
. Fjernsynsprogrammet slo an og ble fulgt opp av
A Show Called Fred
og
Son of Fred
.
En kortfilm som Lester laget sammen med
Spike Milligan
og
Peter Sellers
?
The Running Jumping & Standing Still Film
? var
John Lennons
favorittprogram pa
BBC
. Da det ble foreslatt a la bandet spille inn en film, falt valget naturligvis pa Dick Lester, som begeistret takket ja til a være regissør for
A Hard Day's Night
(1964). Filmen viste en overdreven og forenklet versjon av The Fab Fours karakterer a viste seg a være en svært effektiv markedsføring og myteskapende redskap. Filmens virkemidler dannet skole for senere produksjon av musikkvideoer og er fremdeles høyt verdsatt for en avansert form for vekslende kameravinklinger under konsertopptak, eller sakalt ”multi-angle filming of a live performance”. Lester ble senere æret med en spesialpris fra MTV som "Father of the Music Video". Han takket for utmerkelsen ved a be avleggeren om en blodprøve som bevis for at barnet virkelig var hans.
Lester ble ogsa satt til a regissere The Beatles’ neste film
Help!
i 1965. Han fortsatte med a regissere flere epokegjørende filmer, som for eksempel sex-komedien
The Knack...And How to Get It
(1965), som vant
gullpalmen
pa
filmfestivalen i Cannes
. Sa fulgte den surrealistiske anti-krigsfilmen
How I Won the War
med
John Lennon
som korporal G. Dernest kom filmen
Petulia
(1968) med musikk av John Barry
I 1970-arene regisserte Lester en rekke filmer, blant annet katastrofefilmen
Juggernaut
(1974),
Robin and Marian
(1976), med
Sean Connery
og
Audrey Hepburn
og romansen
Cuba
(1979), hvor Connery nok en gang sto pa rollelisten. Hans største kommersielle suksesser i denne perioden var
The Three Musketeers
(1973) og dens sequel
The Four Musketeers
(1974). Filmene var uvanlige fordi produsentene Alexander og Ilya Salkind, bestemte seg for a dele filmen i to etter at filmingen var gjort.
I 1978 fikk Alexander og Ilya Salkind trukket Lester inn som anonym produsent for
Superman
og
Superman II
[5]
, som begge ble filmet samtidig (denne gang etter avtale med skuespillerne). Lester matte mekle mellom ekteparet Salkind og regissøren Richard Donner. Etter utgivelsen av den første filmen fikk de store problemer med a gjøre ferdig den neste. Uten a informere Donner lot de Lester overta kamera. Selv om Donner allerede hadde gjort ferdig rundt 75% av filmen, ble Lester satt til a filme om igjen store deler av opptakene med det resultat at han mottok krediteringen for a ha filmet
Superman II
. Gene Hackman som spilte Lex Luthor, kom ikke tilbake til settet sa Lester satte i stedet inn en stuntmann i hans sted. I 1983 regisserte han ogsa
Superman III
.
I 1988 samlet Lester de opprinnelige musketererne for a filme en ny episode
The Return of the Musketeers
. Under innspillingen i Spania falt skuespiller
Roy Kinnear
av hasten og ble drept. Kinnear var en nær venn av Lester. Filmen ble gjort ferdig, men Lester hadde mistet lysten til a fortsette med film og pensjonerte seg. I 1991 ble han likevel overtalt av
Paul McCartney
til a regissere musikkvideoen
Get Back
.
I 1993 presenterte han
Hollywood UK
, en serie i fem deler om britisk kinofilm pa 1960-tallet for
BBC
.
Regissør Steven Soderbergh har vært blant dem som har hyllet Lester for hans filmer, og publiserte i 1999 boka
Getting Away With It
, som for en stor del bestar av intervjuer med Lester.