De franske revolusjonskrigene
(
fransk
:
Guerres de la Revolution francaise
) var en serie omfattende militære konflikter som varte fra
1792
til
1799
, og var et resultat av
den franske revolusjonen
.
[1]
Krigene ble utkjempet mellom det
revolusjonære Frankrike
og en rekke europeiske stater. Det satte Frankrike opp mot
Storbritannia
,
Østerrike
,
Preussen
,
Tsar-Russland
og flere andre
monarkier
. Preget av fransk revolusjonær iver og militære oppfinnelser ble Frankrikes innflytelse utvidet ved at en rekke slag ble vunnet. Krigene omfattet enorme mengder soldater, pa grunn av anvendelsen av
verneplikt
. Revolusjonskrigene er delt inn i to perioder: krigen mot
den første koalisjonen
(1792?97) og krigen mot
den andre koalisjonen
(1798?1802). Krigene var opprinnelig begrenset til Europa, men kampene antok gradvis en global dimensjon. Etter et tiar med konstant krigføring og aggressivt
diplomati
hadde Frankrike erobret territorier pa
den italienske halvøya
,
Nederlandene
og
Rhinland
i Europa og oppgitt
Fransk Louisiana
i
Nord-Amerika
. Fransk suksess i disse konfliktene sørget for spredning av revolusjonære prinsipper over store deler av Europa. Frankrike var i krig med
Storbritannia
kontinuerlig fra 1793 til 1802. Krigen ble avsluttet med
fredstraktaten i Amiens
i 1802. Krigene som Frankrike utkjempet etter dette betegnes som
Napoleonskrigene
.
Allerede i 1791 sa de andre monarkiene i Europa med forargelse pa den franske revolusjonen og dens omveltninger; og de vurderte om de skulle gripe inn, enten til støtte for kong
Ludvig XVI
, for a hindre spredning av revolusjonen, eller for a utnytte kaoset i Frankrike til egne fordeler. Østerrike stasjonerte betydelige tropper ved sin franske grense og utstedte sammen med Preussen Pillnitz-erklæringen,
[2]
som erklærte felles støtte fra
Det tysk-romerske rike
og Preussen til kong Louis XVI av Frankrike mot den franske revolusjonen, og som truet med alvorlige konsekvenser dersom noe skulle skje med kong Ludvig XVI og dronning Marie-Antoinette, som var søster av
Leopold II av Det tysk-romerske rike
.
[3]
Etter at Østerrike nektet a tilbakekalle sine tropper fra den franske grensen og a trekke seg tilbake pa den antatte trusselen om maktbruk, erklærte Frankrike krig mot Østerrike og Preussen varen 1792; begge landene svarte med en koordinert invasjon som til slutt ble slatt tilbake i
slaget ved Valmy
i september.
[4]
Denne seieren oppmuntret det franske
nasjonalkonventetet
til a avskaffe monarkiet.
[5]
En serie seire av de nye franske hærene endte bratt med
nederlag ved Neerwinden
varen 1793.
[6]
Franskmennene led ytterligere nederlag resten av aret, og disse vanskelige tidene gjorde det mulig for de revolusjonære
jakobinerne
a komme til makten og innføre
skrekkveldet
i Frankrike, karakterisert av brutal undertrykkelse og tallrike henrettelser.
[7]
Verneplikt ble innført samme ar for menn mellom 18?25 ar, og franskmennene gikk til motangrep med nye styrker og vant.
Den andre koalisjonskrigen
begynte i
1798
med den franske invasjonen av Egypt,
[8]
ledet av
Napoleon Bonaparte
.
[9]
De allierte benyttet anledningen fra den franske innsatsen i
Midtøsten
for a gjenvinne territorier tapt fra den første koalisjonen. Krigen begynte bra for de allierte i Europa, hvor de gradvis presset franskmennene ut av
Italia
og invaderte
Sveits
? og høstet seire ved
Magnano
,
[10]
Cassano
[11]
og
Novi
[12]
underveis. Imidlertid raknet deres innsats stort sett med
den franske seieren
i
Zurich
i september 1799,
[13]
som førte til at Russland droppet ut av krigen.
[14]
I mellomtiden utslettet Napoleons styrker en rekke egyptiske og
osmanske
hærer i kampene
ved pyramidene
,
[15]
Tabor-fjellet
[16]
og
Abukir
.
[17]
Disse seirene i Egypt forsterket ytterligere Napoleons popularitet tilbake i Frankrike, og han kom tilbake i triumf høsten 1799, selv om den egyptiske kampanjen til slutt endte i fiasko. Videre hadde
Royal Navy
vunnet
slaget pa Nilen
i 1798,
[18]
ytterligere styrket britisk kontroll over Middelhavet og svekket den franske marinen,
Marine nationale
.
Napoleons ankomst fra Egypt førte til at
Direktoriet
falt i
Brumairekuppet
(statskuppet),
[19]
med Napoleon som innsatte seg som førstekonsul.
[20]
Napoleon reorganiserte deretter den franske hæren og satte i gang et nytt angrep mot østerrikerne i Italia varen 1800. Dette brakte en avgjørende fransk seier i
slaget ved Marengo
i juni 1800,
[21]
hvoretter østerrikerne trakk seg tilbake fra halvøya nok en gang. Nok en knusende fransk triumf ved
Hohenlinden
i
Bayern
[22]
tvang østerrikerne til a søke fred for andre gang, noe som førte til
Luneville-traktaten
i 1801.
[23]
Med Østerrike og Russland ut av krigen fant Storbritannia seg stadig mer isolert og gikk med pa
fredstraktaten i Amiens
med Napoleons regjering i 1802, og avsluttet revolusjonskrigene.
[24]
Imidlertid viste de langvarige spenningene seg for vanskelig a inneholde, og
napoleonskrigene
begynte over et ar senere med dannelsen av
den tredje koalisjonen
, og fortsatte serien med koalisjonskriger.
- ^
≪French Revolutionary wars≫
,
Encyclopædia Britannica
. Sitat: ≪French Revolutionary wars, title given to the hostilities between France and one or more European powers between 1792 and 1799.≫
- ^
≪Declaration of Pillnitz≫
,
Boundless.com
- ^
Wilde, Robert (28. januar 2020):
≪Overview of the Declaration of Pillnitz≫
,
ThoughtCo
- ^
Lynn, John A. (Høsten 1992): ≪Valmy≫,
MHQ: Quarterly Journal of Military History
,
5
(1), s. 88?97.
- ^
Blanning, T.C.W. (1986):
The Origins of the French Revolutionary Wars
, London: Routledge, s. 78?79.
- ^
Rickard, J. (2009):
≪Battle of Neerwinden, 18 March 1793≫
,
Historyofwar.org
- ^
Llewellyn, Jennifer; Thompson, Steve (2020):
≪The Reign of Terror≫
, Alpha History
- ^
Knighton, Andrew (20. desember 2016):
≪Eight Reasons Behind Napoleon’s Invasion Of Egypt≫
,
War History Online
- ^
≪The Napoleonic Invasion of Egypt≫
,
Napoleon and the Scientific Expedition to Egypt
- ^
Rickard, J. (5. februar 2009):
≪Battle of Magnano, 5 April 1799≫
,
Historyofwar.org
- ^
Rickard, J. (5. februar 2009):
Battle of Cassano, 27 April 1799
,
Historyofwar.org
- ^
Stab (24. juli 2021):
≪Battle of Novi (15 August 1799)≫
,
Weapons and Warfare
- ^
Alison, Archibald (1835):
History of Europe from the commencement of the French revolution in 1789, to the restoration of the Bourbons in 1815
, bind IV (2. utg.), W. Blackwood and Sons,
s. 132
- ^
Blanning, T.C.W. (1986):
The Origins of the French Revolutionary Wars
, London: Routledge, s. 254?255.
- ^
Smith, Digby (1998):
The Greenhill Napoleonic Wars Data Book
. Greenhill Books. s. 140
- ^
Smith, Digby (1998):
The Greenhill Napoleonic Wars Data Book
. Greenhill Books. s. 151
- ^
≪Today in Middle Eastern history: the Battle of Abukir (1799)≫
,
Foreign Exchanges
- ^
Cavendish, Richard (8. august 1998):
≪Battle of the Nile≫
,
History Today
48
(8)
- ^
≪18 Brumaire: the context and course of a coup d'Etat≫
,
Napoleon.org
- ^
Napoleon's Government
,
Ssaylor.org
- ^
Hollins, David (2006): ≪Battle of Marengo≫ i:
The Encyclopedia of the French Revolutionary and Napoleonic War
. ABC-CLIO.
ISBN 1-85109-646-9
, s. 605?606
- ^
Jensen, Nathan D. (2018):
≪Battle of Hohenlinden≫
,
Frenchempire.net
- ^
≪Treaty of Luneville≫
,
Napoleon.org
- ^
White, Zack (2019):
≪The Peace of Amiens, 1802≫
,
NapoleonicWars.net
- Atkinson, Charles Francis; Hannay, David McDowall (1911):
"French Revolutionary Wars"
, i Chisholm, Hugh (red.):
Encyclopædia Britannica
. Bind 11 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 171?205.
- Clodfelter, M. (2017):
Warfare and Armed Conflicts: A Statistical Encyclopedia of Casualty and Other Figures, 1492?2015
(4. utg.). Jefferson, North Carolina: McFarland.
ISBN 978-0786474707
.
- Bell, David A. (2014):
The first total war: Napoleon's Europe and the birth of warfare as we know it
, Houghton Mifflin Harcourt
- Fremont-Barnes, Gregory (2013):
The French Revolutionary Wars
, Essential Histories.
Utsnitt og tekstsøk