Rettskriving , ^[1] rettskrivning ^{[1] [2] [3]} eller ortografi (fra de greske ordstammene orthos , ≪korrekt≫/≪riktig≫, og graphe , ≪skrift≫) er det settet av skriftspraklige normer som gjelder for et skriftsprak . Hvem som bestemmer rettskrivingen varierer fra sprakomrade til sprakomrade. I Norge er den offisielle rettskrivingen i bade bokmal og nynorsk fastlagt av Sprakradet . I de nordiske landene er rettskrivingen fastlagt av tilsvarende organisasjoner. I andre sprakomrader, som for eksempel i det tyske, er imidlertid rettskrivingen fastlagt av private organisasjoner. Man har ogsa eksempler pa slike private initiativ i Norge, blant annet Det Norske Akademi for Sprak og Litteratur som utgir Norsk Riksmalsordbok , den største oversikten over norsk sprak. ^[4]

Spraklige niva

Rettskrivingsnormer kan deles i fire spraklige niva: et semantisk niva, et syntaktisk niva, et morfologisk niva og et grafematisk niva.

Pa det semantiske nivaet er man opptatt av a avklare hvilke ord som gir korrekt mening. Forskjellen mellom adverbene ≪da≫ og ≪nar≫ og ≪a≫ og ≪og≫ er eksempler pa rettskrivingsnormer pa et semantisk niva. Pa det syntaktiske nivaet er man opptatt av a avklare korrekt ordstilling og korrekt tegnsetting . Rettskrivingsnormer pa et morfologisk niva omhandler korrekte bøyingsformer av adjektiver , substantiver og verb . Pa et grafematisk niva omhandler rettskrivingsnormer hvilke tegnkombinasjoner som skal uttrykke et gitt fonem . Eksempler pa grafematiske rettskrivingsnormer er for eksempel bruk av dobbel konsonant for a markere kort vokal.

Rettskrivingsavvik eller skrivefeil

Undersøkelser viser at rettskrivingsavvik pa norsk kan deles inn i tre hovedkategorier: tegnsettingsavvik, ordvalgsavvik, og grafematiske avvik. Tegnsettingsavvik er den største enkeltgruppen, og de fleste skribenter har vansker med kommatering . Ordvalgsavvik er ogsa svært vanlig, og særlig er sammenblandingen av de likelydende ordene ≪a≫ og ≪og≫ svært vanlig. Blant de grafematiske avvikene er det særlig to hovedtyper feil: avvik i konsonantismen (enten forenkling av dobbel konsonant eller dobling av enkel konsonant) og særskriving av sammensatte ord.

Norske rettskrivningsreformer

Det ble i løpet av 1900-tallet gjennomført (eller forsøkt gjennomført) flere reformer i norsk sprak , hvorav de viktigste kom i arene 1907, 1917, 1938, 1951, 1959 og 1981.

• Rettskrivinga av 1901 ( landsmal )
• Rettskrivningen av 1907 ( riksmal )
• Rettskrivningen av 1910 ( landsmal )
• Rettskrivinga av 1917 (bokmal og nynorsk)
• Rettskrivningen av 1938 (≪ samnorskreformen ≫)
• Rettskrivningen av 1941 (≪nazi-reformen≫ for bokmal og nynorsk)
• 1951-reformen (muntlig norsk)
• Læreboknormalen av 1959 (norm for bokmal og nynorsk i skolebøker)
• Rettskrivningen av 1981 (bokmal)
• Rettskrivningen av 1986 (uoffisielt riksmal)
• Rettskrivningen av 2005 (bokmal)
• Rettskrivinga av 2012 (nynorsk)

Referanser