En
regjeringsplattform
eller et
regjeringsgrunnlag
er en mer eller mindre konkret beskrivelse av den politikk en
regjering
vil føre. Regjeringsplattformen utformes i forhandlinger om regjeringsdannelsen og avspeiler hva regjeringen forventer a kunne gjennomføre i den kommende valgperioden. Hvis det er tale om en
koalisjonsregjering
, vil regjeringsgrunnlaget ogsa avspeile regjeringspartienes innbyrdes styrke.
Formuleringen av et regjeringsgrunnlag har vært
kutyme
i dansk politikk siden 1993.
[1]
Før dette var det ingen tradisjon for at regjeringene offentliggjorde et samlet dokument om sine ambisjoner. Av og til la regjeringene fram en erklæring ved tiltredelsen som kan minne om moderne tiders regjeringsgrunnlag.
Regjeringen Thorvald Stauning II
i 1929, som var en koalisjon mellom
Socialdemokratiet
og
Radikale Venstre
, formulerte et ≪arbejdsprogram≫ med de tiltak som begge partier kunne slutte seg til. Det var pa 200 ord, og ordlyden ble først offentliggjort i 1964.
[2]
Mellom fire og seks danske regjeringer i perioden 1929?1993 formulerte et regjeringsgrunnlagslignende dokument. Kun tre av dem ble offentliggjort ? og den ene offentliggjørelsen var utilsiktet.
[2]
I 1993, da
Poul Nyrup Rasmussens første regjering
ble dannet, begynte tradisjonen med regjeringsgrunnlag i dansk politikk. Det skjedde etter krav fra Radikale Venstres leder
Marianne Jelved
. Hennes krav kom etter hennes eget senere utsagn av den frustrasjon hun opplevde da hun i
Folketinget
i perioden 1988 til 1990 skulle forsvare politikken til
Poul Schluters tredje regjering
, der hennes parti deltok, uten at hun hadde noen samlet ide om innholdet og retningen i regjeringens politikk. Siden da har alle danske regjeringer til og med dannelsen av
Lars Løkke Rasmussens tredje regjering
i 2016 offentliggjort et regjeringsgrunnlag.
[2]
Da
Mette Frederiksens første regjering
? som var en ren sosialdemokratisk regjering ? ble dannet i 2019, ble det ikke utformet et regjeringsgrunnlag, men ≪en politisk forstaelse mellem de fire partier≫.
[2]
John Lyngs regjering
i 1963 var Norges første
koalisjonsregjering
i
etterkrigstida
. Regjeringserklæringen ble lagt fram for Stortinget og dekket alle politiske hovedomrader. ≪[E]t vektigere indre-politisk dokument har ikke noen norsk regjering fremlagt≫, skrev
Aftenposten
pa lederplass.
[3]
Da
Kare Willochs regjering
ble utvidet fra en ren
Høyre
-regjering til ogsa a omfatte
Senterpartiet
og
Kristelig Folkeparti
i 1983 inngikk partiene en regjeringsavtale pa sju sider pluss en hemmelig protokoll pa en side.
[3]
Grunnlaget for
Kjell Magne Bondeviks første regjering
i 1999, en koalisjonsregjering utgatt fra Kristelig Folkeparti (KrF), Senterpartiet og
Venstre
, var Voksenasen-erklæringen, som ble forhandlet fram pa
Voksenasen
i Oslo.
Soria Moria-erklæringen
i 2005 var grunnlaget for
Jens Stoltenbergs andre regjering
som bestod av
Arbeiderpartiet
, Senterpartiet og
SV
.
Erna Solbergs regjering
(2013?2021) hadde flere regjeringsplattformer, først
Sundvolden-plattformen
fra 2013 for regjeringen som var utgatt av
Høyre
og
Fremskrittspartiet
. I 2017 kom
Jeløya-plattformen
da regjeringen ble utvidet med partiet Venstre, og i 2019
Granavolden-plattformen
da regjeringen ble utvidet med KrF.
Hurdalsplattformen
fra 2021 er regjeringsplattformen for
Jonas Gahr Støres regjering
som bestar av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Autoritetsdata