Røykskaderadet (opprettet 13. juli 1961) var det offentliges organ for a forvalte den sakalte "Naboloven" fra 1887 som tillot naboer a klage pa darlig luft og annen luftforurensning, gjerne fra industriell virksomhet. I mangel av offentlig instans i slike saker, hadde klageren ingen annen rad enn a ga til privat-rettslige skritt. Røykskaderadet var aktivt frem til landet fikk eget Miljøverndepartement 1972 og ble i 1974 slatt sammen med Statens vann- og avløpskontor (som siden 1947 hadde hatt samme rolle innen vann-forurensning) til Statens forurensningstilsyn . Røykskaderadets første leder var sorenskriver Torleiv Bull Njaa. I 1964 sa det "nei" til oljefyrt kraftverk i Vestfold, og det skulle ogsa godkjente søknader om giftutslipp og slikt. Knut Blom var dets leder 1970-77.

Dets forløper var Røykskadekomiteen (17. februar 1956) som fremla nasjonens første oversikt over industrielle utslipp i rapporten av den 19. mai 1958. Etter at man i 1955 avdekket store fluorskader pa skog og husdyr fra Ardal og Sunndal Verk (aluminiumsverk), ble regjeringen bedt om a se nærmere pa ≪Røyk, gass og støv ved ymse slag verksemder kan verta helse- og livsfarlege for menneske og dyr, og eventuelt koma med framlegg om turvande lovreglar≫.