Qin-dynastiet
(
kinesisk
: 秦朝
pinyin
:
Qin Chao
;
Wade?Giles
:
Ch'in Ch'ao
;
221
?
207 f.Kr.
) fulgte etter
Zhou-dynastiet
og ble etterfulgt av
Han-dynastiet
i
Kina
.
Ordet
Qin
er et av flere mulige utgangspunkt for det vestlige landsbetegnelsen
Kina
.
Den sentrale skikkelsen under dette dynastiet var herskeren
Qin Sh? Huangdi
(秦始皇帝, 259-210 f.Kr.). Han var Qin-rikets fjerde hersker, og kronet seg selv til Kinas første keiser i
221 f.Kr.
og var den første som forente det meste av Kina til ett rike. Han innførte den
legalistiske
lære og begynte raskt med arbeidet med a knytte sammen de murene som de forskjellige statene hadde bygget opp som forsvarsverk mot hverandre pa en slik mate at man skulle fa et mest mulig sammenhengende mur til beskyttelse mot folkeslagene i nord. Det er denne muren som etter en rekke utbygninger i dag er kjent som
den store kinesiske mur
. Det var ogsa Shi Huangdi som fikk laget
terracottahæren
som ble satt til a ≪bevokte≫
hans grav
ved
Xianyang
.
Qin-Kina i 210 f.Kr.
Opptrykk av
Historikerens
annaler over den første Qin-keiseren. Ostasiatiska Museet, Stockholm.
Qin-dynastiets ideologiske ledetrad var det filosofiske systemet legalismen, som med innbitt glød forsøkte a utrydde de andre ledende filosofiske systemer. Under en bokbrenningsaksjon i
213 f.Kr.
søkte man a brenne alle skrifter som tilhørte andre filosofiske tradisjoner, deriblant alle bøker som var knyttet til
konfucianismen
. Mange filosofer som hang ved andre læresystemer enn legalismen, ble oppsport og tatt livet av. Mye gikk utvilsomt tapt, men ettertiden klarte likevel a rekonstruere fra bortgjemte bøker og fragmenter en ny og vel temmelig fyldestgjørende konfuciansk ≪kanon≫.
En omfattende standardisering fant sted under Qin-dynastiet, av blant annet
skrifttegn
, mynt,
rom
-,
lengde
- og
vektmal
. I tre store militære kampanjer satte Qin i gang en kraftig ekspansjon sørover og riket omfattet ved dynastiets slutt det meste av dagens østre Kina.
Etter Shi Huangdis plutselige død i september 210 under en inspeksjonreise øst i riket gikk Qin-riket raskt mot sitt sammenbrudd. Hans etterfølger, sønnen
Er Shi
, som kom til makten etter intriger og blodsutgytelser, ble i 207 tvunget til selvmord. Men arvtageren klarte aldri a etablere noe sikkert grep om makten, som na gled over i rivalenes hender. Qin-dynastiet ble avløst av det langt mer solide
Han-dynastiet
samme ar.
Qin-dynastiet etterlot seg en sentralisert og byrakratisk stat som skulle videreføres av de pafølgende dynastier.
Under det pafølgende dynasti ble imidlertid nettopp konfucianismen rekonstruert og delvis gitt en ny innretning, og det ble den som skulle dominere de neste drøyt to tusen ar av kinesisk historie. Legalismen gikk under, skjønt elementer fra legalismen kunne gjøre seg sterkt gjeldende av og til ogsa senere.
Kinas samling under den første keiser markerer startpunktet for det keiserlige Kina, en periode som skulle vare frem til
Qing-dynastiets
endelige sammenbrudd i
1912
.
Under Qin-dynastiet ble det bygget mye infrastruktur med mange veier og kanaler som
Lingkanalen
, en kanal pa 32 kilometer som knytter sammen elvene
Xiang He
og
Li Jiang
.
Det var ogsa under dette dynastiet hoveddelen av det vi i dag kaller
Den kinesiske mur
ble bygget. General
Meng Tian
ble i 215 f.Kr. beordret til a drive hunerne ut av landet, under denne kampanjen som varte til 209 f.Kr. ledet ogsa
Meng Tian
byggingen av Qin-dynastiets nye mur. Ifølge
Shiji
strakte den nye muren seg fra
Lintao
(i den sørlige
Gansu-provinsen
) til
Liaodong
(omradet rundt halvøya i
Liaoning-provinsen
).
Qin-dynastiets mur bygget videre pa de eksisterende
Qin
-,
Zhao
- og
Yan
-murene som ble renovert, utvidet og koblet sammen. Muren besto hovedsakelig av tre deler; Den første delen som ble bygget helt ny løp sannsynligvis langs vestsiden av
Huang He
opp til dens nordvestlige sving i
Indre Mongolia
, og fulgte deretter innsiden av Huang He østover. Den andre delen ble bygget i øst-vest retning i indre Mongolia i omradet nord for den Huang He i
Mellomste-Urat
og øst ut forbi nord for
Hohhot
for deretter a koble til den eksisterende nordmuren fra kongeriket Zhao. Den tredje og østlige delen fulgte den tidligere Yan-muren muligens inn i dagens
Nord-Korea
.
Terrakottahæren og keiserens mausoleum
[
rediger
|
rediger kilde
]
Hovedartikler:
Terrakottahæren
Terrakottahæren
Øst for Xianyang bygde Qin Shi Huangdi sitt mausoleum, som er et av de største gravkompleksene i verdenshistorien. Graven er dekket av en pyramideformet haug som er omgitt av en kirkegard og flere andre tilstøtende monumenter. Graven er mest kjent for Terracottahæren, som i 1974 ble funnet ca. to km øst for graven, men det er ogsa gjort flere ekstraordinære funn rett i nærheten av graven, som to bronsehestespann og 46 bronsefugler. Gravpyramiden antas a inneholde en av de mest interessante arkeologiske skattene i verdenshistorien, men den er enna ikke gravd ut.
- Derk Bodde: ≪The state and empire of Ch'in≫, i:
The Cambridge History of China
, bind 1
The Ch'in and Han Empires, 221 B.C.-A.D.220
, Cambridge 1986,
ISBN 9780521243278
.
- Derk Bodde
:
China's First Unifier: a Study of the Ch'in Dynasty as Seen in the Life of Li Ssu (280?-208 B.C.). Sinica Leidensia Series, Vol. III
.
E. J. Brill
, Leiden 1938.
- Jacques Gernet:
Die chinesische Welt
. Suhrkamp, Frankfurt 1994,
ISBN 3-518-38005-2
.
- Mark Edward Lewis:
The Early Chinese Empires: Qin and Han
, Belknap Press, 2007.
ISBN 978-0-674-02477-9
.
- John Man
:
The Terracotta Army: China's First Emperor and the Birth of a Nation
, 2007
- Helwig Schmidt-Glintzer:
Geschichte Chinas bis zur mongolischen Eroberung 250 v. Chr. ? 1279 n. Chr.
Oldenbourg, Munchen 1999,
ISBN 3-486-56402-1
.
- Michael Strahle:
Bucherverbrennungen und Zensur im alten China und ihre Folgen.
in:
Mitteilungen des Vereins Osterreichischer Bibliothekare
Wien 56.2003,
ISSN 1022-2588
, S. 41-42.