Pyongyangs undergrunnsbane
Chos?n'g?l
: 平壤 地下鐵
Hanja
: 平壤地下鐵
RR
: Pyeongyang Jihajeol
MR
: P'y?ngyang Chihach'?l
|
|
|
Basisdata
|
Transporttype
| Undergrunnsbane
|
---|
Sted
| Pyongyang
by
|
---|
Apnet
| 1973
|
---|
Drift
|
Eier
| Pyongyang by
|
---|
Sporlengde
| 22 km
|
---|
Antall linjer
| 2
|
---|
Antall stasjoner
| 17
|
---|
Antall passasjerer
| daglig ca. 300.000 - 700.000
|
Pyongyangs undergrunnsbane
er en
undergrunnsbane
i
Pyongyang
,
Nord-Korea
. Konstruksjonsarbeidet startet i
1968
i regi av
Den koreanske folkearmeen
med
sovjetisk
og
kinesisk
hjelp.
En alvorlig ulykke rammet arbeidet da en forsøkte a bygge en tunnel under
Taedongelva
ved
Ponghwa
i
1971
. Linja ble sa lagt om til
Puhung
vestover. Noen kilder sier at sa mange som 100 arbeidere omkom da tunnelen ble oversvømmet. Denne delen av anlegget ble aldri fullført, slik at undergrunnsbanen i dag bare ligger nord og vest for elva. Det meste av arbeidet ble i stor grad utført ved hjep av manuell arbeidskraft, deriblant mange fanger. Detaljer om konstruksjonen anses som statshemmeligheter.
Det var
Kim Jong-il
som tok initiativ til prosjektet etter et besøk i
Beijing
i
1966
der han overvar utbyggingen av første del av
byens undergrunnssystem
.
Pyongyangs undergrunnsbane er verdens dypeste med et gjennomsnitt pa 110 meter under bakken.
[1]
Under enkelte høyder ligger banen 150 meter under bakken. Stasjonene ligger fra 22 til 100 meter under bakken, der
Puhung undergrunnsbanestasjon
er den dypeste.
Undergrunnsbanen er en av verdens billigste, billetten koster 5
\
eller vel 20 øre.
[2]
Selv om ingen offisielle data finnes er klart at den offentlige transporten er viktig for byen Pyongyang. Byen har vel 3,2 millioner innbyggere, det tredobbelte av hva byen hadde da undergrunnsbanen ble apnet (i underkant av en million i 1973). Uten privatbiler er
trolleybussene
,
trikkene
og undergrunnsbanen de eneste tilgjengelige transportmidlene for byens befolkning. Mellom 300 000 og 700 000 mennesker benytter undergrunnsbanen hver dag.
[3]
[4]
Pyongyangs undergrunnsbane bestar av to linjer,
Ch'?llimalinja
(nord-sør) og
Hy?ksinlinja
(øst-vest) i tillegg til at det er planlagt for ytterligere utvidelser. De to linjene møter hverandre pa ett overgangspunkt.
Chollimalinja
gar fra
Puhung
i sør til
Pulgunbyol
i nord. Navn er gitt etter det
koreanske
navnet for den
mytoligisk
hesten
Chollima
. Banens lengde er 12 km og konstruksjonen startet i
1968
. Linja hadde ved apningen
6. september
1973
seks stasjoner og en banelengde pa 7,5 km. Den offisielle apningen skjedde
18. september
1973. Linja ble utvidet fra
Ponghwa
til
Puhung
den
10. april
1987
.
Den delen av linja som gar fra Ponghwa til Puhung er ogsa kjent som
Mangyongdaelinja
fordi den ikke fortsetter sørover som først planlagt, men gjør en sving vestover nord for
Taedongelva
i retning av
Mangyongdae
, som er det offisielle fødestedet til den avdøde nordkoreanske presidenten
Kim Il-sung
.
Hyoksinlinja
gar fra
Kwangbok
i sørvest til
Rakwon
i nordøst. Lengden er 10 km og linja apnet i
9. oktober
1975
mellom
Hyoksin
og Rakwon, og ble utvidet mellom
Hwanggumbol
og
Kwangbok
den
9. september
1978
og mellom Hyokshin og Hwanuggumbol
6. oktober
1978
. Noen kilder sier at de opprinnelige endestasjonene var Kwangmyong og Hwanggumbol, og at linja ble utvidet i begge ender til Rakwon og Kwangbok i 1985.
De to linjene møtes ved stasjonene
Jonu
og
Jonsung
. Ved flere av stasjonene er det tilslutningsmulighet til
trikk
og
trolleybuss
.
De 17 undergrunnsbanestasjon har ikke fatt navn etter hvor de ligger, men etter tema knyttet til den nordkoreanske revolusjonen som for eksempel
gjenreisning
(
Kwangbok
, 光復驛) og
gjenforening
(
Tongil
, 통일역).
Kwangmyong undergrunnsbanestasjon
ble stengt i 1995, trolig fordi den ligger i nærheten av
Kumsusan minnepalass
der Kim Il-sung og
Kim Jong-il
ligger begravet.
Alle stasjonene ligger under bakken og banen er gitt samme utseende som i de fleste tidligere kommunistiske nasjonene, men særlig med
Moskvas undergrunnsbane
som forbilde. Begge systemene ligger svært dypt og det er store avstander mellom stasjonene, i gjennomsnitt 1,5 km. Stasjonene er rikt utsmykket med tema fra
sosialistisk realisme
.
De to togdepotene, en for hver linje, ligger imidlertid over bakken, henholdsvis ved Kwangbok i vest og ved Pulgunbyol i nord. Linjene følger i stor grad byens gatebilde,
Rakwon
og
Pipa
-gatene (Hyoksin) og
Podunamu
,
Kaeson
,
Sungni
og
Yonggwang
(Chollima).
Stasjonene er bygd for a kunne fungere som
tilfluktsrom
ved en
krigssituasjon
, og alle stasjonsomradene er derfor utstyrt med store
staldører
, ofte bade doble og tripple.
Undergrunnsbanen er ment a ga med fa minutters intervaller i perioden 05:30 til 23:30. Et minste intervall pa 2 minutter kan driftes i rushtiden. Pa grunn av den usikre energitilførselen er det uklart hvor ofte banen i virkeligheten gar. Trolig er det snakk om to avganger hvert kvarter, men enkelte kilder mener at banen bare gar i rushtiden. Andre kilder mener banen bare gar nar den blir vist fram til utenlandske gjester, turister og reportere. Utlendinger far bare kjøre mellom to stasjoner; Puhung og Yonggwang pa Chollimalinja.
Da banen ble tatt i bruk pa
1970-tallet
ble det benyttet nye vogner. Nord-Korea hevder at vognene er bygd i landet, men formasjonene av fire vogner, ogsa kjent som DK4, ble bygd i Kina av
Changchun Car Company
i 1972. I 1998 ble noen av disse vognene solgt til
Beijings undergrunnsbane
som ble benyttet i formasjoner av tre vogner pa linje 13.
Siden 1998 har banen benyttet to typer tyske vogner fra
Berlins undergrunnsbane
:
- GI (≪Gisela≫), fra Øst-Berlin, bygd mellom 1978 og 1982. Det er ikke kjent om disse vognene fremdeles er i drift.
- D (≪Dora≫), fra Vest-Berlin, bygd mellom 1957 og 1965.
Togene fikk en ny farge i rødt og krem i Pyongyang. All reklame ble fjernet og vognene ble pamontert portretter av landets ledere,
Kim Il-sung
og
Kim Jong-il
.
Utlendinger kan bare besøke undergrunnsbanen sammen med guider pa planlagte turer. Men en besøkende BBC-reporter som var pa besøk sammen med
USAs utenriksminister
Madeleine Albright
i 2000 fikk vandre rundt uten guider og observerte ≪gamle østtyske tog komplett med original tysk graffiti.≫
[5]
Nyere bilder fra undergrunnsbanen viser at vogntype D fremdeles er i drift.
[6]
Om en linje i retning
Mangyongdae
noen gang blir bygd, blir dette enten en utvidelse vestover fra Puhung eller en forlengelse fra Kwangbok lenger nord. En mulig rutetrase nordfra er allerede trafikkert av trikk.
Et viktig argumentet for a utvide denne linja er a knytte landets overvakingssentere for atomvapenangrep som ligger i Mangyongdae sammen med flere andre militære sentre ved hjelp av undergrunnsbanen. En utvidelse var planlagt ferdigstilt i ar 2000.
Mulige planer for utvidelse av undergrunnsbanen er en tredje nord-sørlinje som krysser Taedongelva over en bru, som vil etablere et undergrunnssystem i sovjetisk stil, der tre linjer møtes i et triangel i bykjernen.
Flere kilder beskriver at undergrunnsbanen ble konstruert i tilknytning til flere viktige
militære
installasjoner, og at det i likhet med den
hemmelige undergrunnsbanen
i Moskva, finnes en tilsvarende hemmelig militær bane for a bringe militære og politiskere rundt i byen og ut til flyplassen
Sunan
.
[7]
Ifølge dokumenter fra det kinesiske selskapet som leverte vogner til banen er det levert dobbelt sa mange vogner som trengs selv om en regner med ekstra vogner til
rushtiden
og at det til en hver tid star vogner pa verksted for vedlikehold. Rapporter fra nordkoreanske avhoppere tyder ogsa pa at det finnes en hemmelig undergrunnsbane, fra
Mansudae
til flyplassen Sunan nord for byen.
- Pyongyang Metro
, Pyongyang: Foreign Languages Publishing House, 1980
- Пхеньянский метрополитен. Путеводитель.
? КНДР: Издательство ≪Корея≫, 1988.
Autoritetsdata