Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Preteritum
er en
grammatisk tid
. Den brukes stort sett til a uttrykke handlinger som ble avsluttet i fortiden. I konservativt
bokmal
og
riksmal
danner
svake
(regelrette) verb preteritum ved hjelp av en av endelsene
-et
,
-te
,
-de
eller
-dde
.
[1]
I talt norsk og radikalt bokmal brukes mest
-a
i stedet for
-et
.
Sterke
(uregelrette) verb bruker andre mekanismer, ofte
avlyd
.
[2]
Preteritum brukes ogsa i andre sammenhenger. Ofte sies det pa norsk setninger av typen ≪Sa fin du
var
i dag!≫.
Eksempler pa preteritum:
Infinitiv
|
Preteritum
|
Sterkt/svakt
|
A spise
|
Spiste
|
Svakt
|
A pusse
|
Pusset
|
Svakt
|
A pusse
|
Pussa
|
Svakt
|
A prøve
|
Prøvde
|
Svakt
|
A bo
|
Bodde
|
Svakt
|
A ga
|
Gikk
|
Sterkt
|
A være
|
Var
|
Sterkt
|
A sitte
|
Satt
|
Sterkt
|
A slass
|
Sloss
|
Sterkt
|