Prøving og feiling er en utbredt heuristisk metode for problemløsing . Den bestar i a prøve ut mulige løsningsforslag inntil en god nok løsning er funnet (og mange feilslatte forslag er forkastet). Metoden brukes i en rekke ulike sammenhenger.

• Adferd : Metoden ble for første gang beskrevet i studier av dyreadferd . Nar dyr f.eks. lærer veien gjennom et labyrint, pleier de a lære ved prøving og feiling. ^[1]
• Evolusjon : Evolusjonære tilpasninger ved naturlig seleksjon kan sies a bli til ved prøving og feiling. ^[2] Prøvingen bestar i tilfeldige mutasjoner . Feilingen bestar i at organismer med uheldige mutasjoner dør uten a etterlate seg avkom. Evnen til a lære ved adferdsmessig prøving og feiling (jf. forrige kulepunkt) har oppstatt ved evolusjonær prøving og feiling.
• Erkjennelse : Ifølge den kritiske rasjonalismen foregar all læring ved prøving og feiling ? ikke bare hos dyr, men ogsa hos mennesker (≪fra amøben til Einstein ≫). ^[3] Det kan være snakk om ubevisst savel som bevisst utprøving, bade i hverdagen og i forskningen . Kunnskapsøkningen i vitenskapen skjer ifølge dette synet ved at man setter frem hypoteser (prøving) og tester dem mot virkeligheten, hvorpa de enten falsifiseres (feiling) eller styrkes .
• Programmering : Mange rekursive og iterative algoritmer i dataprogrammer benytter prøving og feiling. Dette gjelder f.eks. for tilbakesporings - og brute force -algoritmer.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]