Portal : USA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
  rediger  USA-portalen
USA ( United States of America ) er en føderal republikk ( forbundsrepublikk ) som i areal utgjør noe under halvparten av verdensdelen Nord-Amerika . Den bestar ogsa av Hawaii og endel protektorater i Oseania . Landet grenser til Canada i nord og Mexico i syd. Føderasjonen bestod opprinnelig av tretten kolonier som løsrev seg fra Storbritannia i 1776 .

USA har 50 delstater hvorav 48 grenser til hverandre og District of Columbia som huser USAs hovedstad Washington, D.C. De to statene som ikke er en del av de ≪Continental 48≫ er Hawaii , USAs sydligste stat, og Alaska , USAs nordligste, vestligste og østligste stat.

Det viktigste spraket er engelsk , som er det eneste offisielle sprak i mange delstater. New Mexico , som tidligere var spansk koloni, har bade engelsk og spansk som offisielt sprak. Lousiana, som er tidligere fransk koloni, likestiller fransk og engelsk. Pa Hawaii er hawaiisk og engelsk offisielle sprak. Mange stater har ikke noe offisielt sprak. Ellers snakkes sa a si hvert eneste sprak i verden ogsa i USA. Spansk tales av over 10 prosent av befolkningen, og øker raskt. Ellers er fransk, tysk (særlig i Pennsylvania), italiensk og kantonesisk viktige sprak. Blant USA's urfolk snakkes det flere hundre sprak. Det som i dag snakkes mest, er navajo i Arizona.

USA har pa føderalt niva ikke noe offisielt sprak, men alle viktige dokumenter og lover er forfattet pa engelsk.

I landet er det over 328 millioner innbyggere, noe som er omtrent 62 ganger sa mange innbyggere som i Norge.

  rediger  Utvalgt artikkel
Riksrettssaken mot Andrew Johnson i 1868

Riksrett ( engelsk : Impeachment ) er i USA en særlig prosessform for behandling av tiltale for alvorlige forbrytelser mot landets politiske styringssystem. Pa føderalt plan reguleres riksretten av USAs grunnlov . Det er Representantenes hus som med alminnelig flertall bestemmer om det skal reises riksrettstiltale mot enten landets president, visepresident eller andre embetsmenn (≪Civil Officers≫), som oftest dommere.

Selve riksretten holdes i Senatet , og føres der av en gruppe aktorer (≪Managers≫), valgt av Representantenes hus. Det kreves to tredels flertall blant de 100 senatorene for a fradømme den anklagede hans eller hennes embete. Gjennom en ny avstemning kan Senatet, denne gang med alminnelig flertall, fradømme embetsmannen retten til a ha verv eller embeter ogsa i fremtiden. Den tiltalte blir i sitt embete inntil dom er avsagt.

  rediger  Utvalgt biografi
Carrie Amelia Nation , fornavnet ble etterhvert stavet Carry , (1846?1911) var en amerikansk avholdsaktivist.

Hun var et dypt religiøst og radikalt medlem av den amerikanske avholdsbevegelsen før forbudstiden (1920?1933) . Hun agiterte ogsa for kvinners stemmerett , som ble innført i USA først i 1920. Hun er spesielt kjent for a ha gatt voldelig til verks i sine aksjoner mot alkohol. Dette begynte hun med etter a ha fatt en guddommelig apenbaring om at det var veien a ga. Gud ville sta ved hennes side. Hun knuste inventaret i flere barer og salooner , gjerne med øks, og ble fengslet mer enn 30 ganger for slik aktivitet.

Hun var en kjent og dyktig taler som agiterte mot drukkenskap og røyking. Hun turnerte med foredrag i USA , Canada og Storbritannia , og hun utga i perioder egne tidsskrifter for a fremme sine kampsaker. Nations kamp mot drukkenskap var medvirkende til innføring av forbudstillegget, ≪The Eighteenth Amendment≫ , til den amerikanske grunnloven . Dette tillegget, som ble ratifisert i januar 1919, innebar et totalt forbud mot produksjon, transport og salg av rusdrikker i alle USAs delstater og øvrige territorier.

  rediger  Utvalgt bilde
  rediger  Visste du at…
  rediger  Ting du kan gjøre
  rediger  President
Amerikas forente staters presidentembete utgjør USAs føderale utøvende myndighet . Innehaveren er bade statssjef , regjeringssjef og øverstkommanderende for de væpnede styrker. Den offisielle embetstittelen i grunnloven er President of the United States .

Den 46. og sittende presidenten er demokraten Joe Biden , som ble valgt 3. november 2020.

  rediger  Visepresident
Amerikas forente staters visepresident er et folkevalgt embete i den amerikanske føderale regjeringen . Visepresidenten blir valgt sammen med USAs president og tar over stillingen dersom presidenten skulle dø, ga av eller bli avsatt innenfor presidentperioden. Visepresidenten er president og ordstyrer i Senatet og har stemmerett ved stemmelikhet, slik at hans eller hennes stemme i slike tilfeller blir utslagsgivende. Embetet er saledes det eneste som har funksjoner bade i den utøvende gren og den lovgivende gren av statsmakten.

Kamala Harris er USAs 49. visepresident . Hun er utdannet jurist og var tidligere senator for delstaten California for Det demokratiske parti og justisminister i California.

Harris ble statsadvokat i San Francisco i 2004 og Attorney General of California (justisminister) i 2011. Hun ble sverget inn som senator 3. januar 2017 og holdt embetet frem til 18. januar, før hun to dager senere ble tatt i ed som visepresident. Hun ble da den første kvinnelige visepresidenten i USA, og ble ogsa den første indisk-amerikanske og asiatisk-amerikanske visepresident.

  rediger  Kongressen
Kongressen ( engelsk : United States Congress ) er navnet pa den føderale lovgivende forsamlingen i USA , plassert i føderasjonens hovedstad, Washington, D.C. . Det bestar av to kamre, eller ≪hus≫: Senatet har to senatorer fra hver delstat , i alt 100, mens Representantenes hus har 435 seter, som fordeles mellom delstatene etter folketallet.
  rediger  Høyesterett
USAs høyesterett ( engelsk : Supreme Court of the United States ) er den øverste føderale domstolen i USA ; den har endelig myndighet til a tolke og avgjøre spørsmal om føderale lover, inkludert den føderale grunnloven.

Som USAs føderale høyesterett , star domstolen i spissen for landets føderale dømmende myndighet.

Domstolen har sete i landets hovedstad, Washington, D.C. .

  rediger  Kategorier