Porsanger kommune Porsaŋggu gielda Porsangin komuuni
Land		Norge
Fylke		Finnmark
Status		kommune
Innbyggernavn		porsangværing, porsangerværing
Grunnlagt		1838
Adm. senter		Lakselv
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		4 872,58 km² [3] 4 640,29 km² [2] 232,29 km² [2]
Befolkning		3 863 [4] (2023)
Bef.tetthet		0,83 innb. / km²
Antall husholdninger		1 875
Kommunenr.		5622
Høyeste topp		?ohkara??a (1242,8 moh.) [1]
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Jo Inge Hesjevik ( H ) (2023)
Porsanger 70°03′08″N 24°57′21″Ø
Porsanger pa Commons

Porsanger , pa nordsamisk Porsaŋgu og pa kvensk Porsanki ^{[5] [a]} er en kommune i Finnmark . Den grenser i nordvest mot Kvalsund og Masøy , i nord mot Nordkapp , i øst mot Tana og Lebesby , i sør mot Karasjok og i vest mot Alta . Porsanger er Norges tredje største kommune i areal.

Eneste tettsted er kommunesenteret Lakselv , pa nordsamisk Leavdnja og pa kvensk og Finsk Lemmijoki (2 224 innbyggere 1. januar 2023 ^[7] ), som ligger innerst i Porsangerfjorden . Pa vestiden av fjorden ligger Indre Billefjord, Kistrand, Olderfjord /Russenes. Pa østiden av fjorden Børselv. I innlandet, og ved E6 mot nabokommunen Karasjok ligger Porsangmoen , med Garnisonen i Porsanger , og Skoganvarre .

Pa 1800-tallet utgjorde Porsanger sammen med Kjelvik (Nordkapp), Karasjok og Kautokeino en kommune med navn Kistrand . I 1851 ble Kautokeino, i 1861 Kjelvik og i 1873 Karasjok utskilt som egne kommuner. I 1964 skiftet kommunen navn til Porsanger.

Porsanger er trespraklig med norsk , kvensk , og samisk som offisielle sprak. Kommunen hører til forvaltningsomradet for samisk sprak .

Næringslivet i Porsanger er preget av en stor andel av sysselsatte i offentlig sektor (46 %), der forsvaret bidrar vesentlig, og mange sysselsatte innenfor handel og service. Primærnæringene (5 %) og bergverk og industri (2 %) sysselsetter en liten del av kommunens sysselsatte. Antall enheter i jordbruk og fiske er vesentlig redusert i løpet av de siste ti arene. ^[8]

I Lakselv har Finnmarkseiendommen (FeFo) hovedkontor. FeFo forvalter 96 % av grunnen i Finnmark.

Lokalaviser er Finnmark Dagblad , Ifinnmark og Sagat Lakselv lufthavn, Banak har daglige ruter til Tromsø.

Geografi [ rediger | rediger kilde ]

Kommunen omkranser Porsangerfjorden , som er Norges fjerde lengste med sine 123 km. Tamsøya ytterst i fjorden og Reinøya sør for Børselv er de to største øyene i Porsangerfjorden. Videre innover finner vi et mylder av sma øyer, holmer og skjær i et omrade med rikt fugleliv, i det som blir kalt verdens nordligste skjærgard . I Porsanger finnes ogsa hundrevis av innsjøer som hovedsakelig inneholder ørret og røye .

Porsanger kommune har 3 store lakseelver, Stabburselva , Lakselva og Børselva . Stabburselva ligger omkranset av verdens nordligste furuskog i Stabbursdalen nasjonalpark . Lakselva har en rik graolderskog langs nedre deler og Børselva med sitt klare vann skjærer seg gjennom Silfarjuvet .

Pa vestsiden av fjorden ligger Stabbursdalen nasjonalpark . Stabbursnes naturreservat innehar et av Nordens største trekkfuglomrader med mange sjeldne fuglearter. Reinøya naturreservat er vernet for sin spesielle flora og geologiske formasjoner, Skoganvarre naturreservat forr sin gamle furuskog , mens Børselvosen og Viekker naturreservater er vernet for sine unike vatmarksomrader .

Strandlinjene, med merker etter bølgeslag, det sakalte ytre Porsangertrinnet, oppstod da isen begynte a trekke seg tilbake for ca. 8–9000 ar siden. Det er fa plasser man kan se landhevingen sa klart som ved Roddines . Denne severdigheten er i dag vernet.

En annen kjent turistattraksjon er Trollholmsund med ≪trollformasjoner≫ i dolomitt. Denne Porsangerdolomitten er en over 200 meter tykk lagpakke som forekommer omkring indre Porsangerfjord.

Særegent for Porsanger er kommunens mange ≪gaissaer≫ . Porsanger har mange fjelltopper pa over 1000 meter, det høyeste er ?ohkara??a med 1139 moh. ^[1]

Dalbunnene i er hovedsakelig sedimentære avsetninger fra elvene og spredte morenemasser fra istiden . Berggrunnen bestar hovedsakelig av gneis , kvartsitt , skifer , meta basalt og dolomitt . Porsangerdolomitten i Finnmark er en meget stor ressurs, men kvaliteten er for darlig til a utvinnes som Industrimineral . I grunnfjellet er det funnet gull , platina , palladium , kobber og nikkel . ^[9]

Politikk [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Porsanger .

Kommunevalget 2023 [ rediger | rediger kilde ]

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Høyre	30,6	+6,5	619	+110	6	+1	2
Tverrpolitisk liste i Porsanger TLP	25,6	+8,8	519	+165	5	+2	2
Arbeiderpartiet	16,2	?9,9	328	?223	3	?2	2
Fremskrittspartiet	11,8	+8,0	239	+159	3	+2	2
Sosialistisk Venstreparti	6,6	?2,3	134	?53	1	?1	1
Senterpartiet	6,2	?10,7	125	?232	1	?2
Rødt	1,8	0	36	?2
Folkestyre-listen	1,2	+1,2	24	+24
Andre		?1,5		?32
Valgdeltakelse/Total	64,7 %		2 058		19		9
Ordfører : Jo Inge Hesjevik (H)				Varaordfører: Mariell Haugli (Ap)
Merknader: Kilde: [10] [11]

Historie [ rediger | rediger kilde ]

De aller første spor etter mennesker finner man fra 8000 f.Kr. Dette er i perioden eldre steinalder , ogsa kalt komsakulturen (9000–4000 ar f.Kr.). Det er funnet 10 ≪komsaboplasser≫ langs Porsangerfjorden . Arkeologene har av ulike arsaker vært tilbakeholdne med a knytte steinaldersamfunnene i Finnmark til samisk etnisitet. Funnmateriale fra om lag Kristi fødsel og utover, kan likevel med stor grad av sikkerhet sies a være av samisk opprinnelse. ^[12]

Samene drev med jakt, fiske og handel. Det arkeologiske funnmaterialet fra samisk jernalder , fra ar 0 til 1500 e.Kr, peker i retning av at samene hovedsakelig var bærere av en veidekultur .

Porsanger var rikt pa ressurser. Det var rike beitemarker for rein pa vidda og i dalene. Det var ogsa mengder av rype . I Stabbursdalen og øverst i Lakselvdalen landet fantes tømmer til bater og jekter. Pa øyene, da særlig Tamsøya , var det store mengder multebær , egg og dun. I elvene og innsjøene var det rikelig med fisk som laks , ørret og røye . Porsangersamenes flyttinger baserte seg pa at de om varen fulgte fjord torsken utover mot kysten, hvor de samtidig kunne utnytte den torsken som vandra inn mot land fra Barentshavet . I Porsangerfjorden var spesielt sel og nise viktige jaktobjekter.

Pomorhandelen fra 1740 til 1917 var av stor betydning for tilgang pa blant annet mel vinterstid for befolkningen. Melet ble byttet mot fisk, særlig sei .

Tre stammer møtes [ rediger | rediger kilde ]

Fram til 1750 var omradet nesten utelukkende et samisk omrade. Enkelte samiske navn, som for eksempel Mahkaravju ( Magerøya ), kan være innlan fra urnordisk , det vil si fra tida før ca. ar 700 .

Porsanger er et nordisk ord og bestar av to ledd: Pors - og -angr. -angr. Ordet ble brukt om fjord generelt, mens finnmarkspors er en lyngplante som det vokser rikelig av i Porsanger. ^[13] Imidlertid var det ikke pors i omradet da det fikk navn, og en nyere tolkning av forleddet er et lan fra samisk borsi som betyr ≪ foss omgitt av loddrette fjellsider≫. ^[14] Det er likevel grunn til a tro at 13- og 1400-tallet representerer en periode med moderat norsk koloniseringsvirksomhet i Finnmark, selv om dette ikke skjedde innenfor grensene til dagens Porsanger.

Den kvenske befolkningen kom til Porsangerfjorden hovedsakelig fra Tornedalen i Sverige pa 1750-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet , selv om det i omradet har vært bosatt kvener ogsa før 1700-tallet . Spesielt enslige kvenske mannfolk bosatt seg i omradet etter at de giftet seg med samiske jenter. Giftemalet over landegrenser har vært vanlig pa Nordkalotten . Nykommerne pa 1700-tallet var nybrottsmenn som bosatte seg i omradet for a dyrke jord. Noen innvandrere kan betraktes som flyktninger fra krig og sult .

I sprak og skikker holdt kvenene seg mye til sjøsamene. De kvenske innflyttere fikk innpass i de samiske bruks- og ressursomradene gjennom inngifte, og ved a framsta med en tilnærmet sjøsamisk kulturell profil. En av grunnene til at kvenene ble ønsket velkommen, var at de ikke slo seg i lag med nordmennene, men i samiske miljøer hvor folk betalte skatt til kongen. Dette var finneskatten , som innflyttede nordmenn ble fritatt fra. ^[12]

Porsanger har hovedsakelig vært en kvensk og samisk kommune, selv om den samiske befolkningen har vært i flertall helt fra gamle tider. Likevel var disse befolkningene bosatt i hver sine omrader. Vestlige deler av Porsanger har vært preget av samisk kultur og sprak, mens Ytre Billefjord og Børselv har vært kvenske bygder. I tillegg har de fleste i Lakselv og Brennelv hatt kvensk opprinnelse. Folketellingen fra 1865 forteller at i Børselv bodde 152 kvener, 18 samer og 2 nordmenn, mens i Lakselv bodde 165 kvener, 38 samer og 8 nordmenn. Av hele kommunens 1.048 innbyggerne var 37,4 % kvener.

I de første tiarene av 1900-tallet begynte den norske befolkningen a vokse i kommunen. Den fremste arsaken til dette er at flere av de kvensk- og samiskættede begynte a beskrive seg som norske. For det andre trengte bygda embetsmenn, lærere, prester, leger, handelsmenn, veioppsyn, skogsoppsyn og andre med viktige stillinger i kommunen. Med fa unntak var disse nordmenn. Dermed utgjorde de ogsa storparten av tilflytterne. Folketellingen i 1930 forteller at det i Porsanger var 42,5 % samer, 31,5 % kvener og 26,0 % nordmenn. ^[15]

Den 2. verdenskrig [ rediger | rediger kilde ]

Andre verdenskrig fikk voldsom innvirkning pa kommunen og dens innbyggere. I krigsarene var pa det meste 70 000 mann i Porsanger. Dette var bade tyske soldater og russiske krigsfanger . I løpet av krigen bygde tyskerne ut store festningsverker. De anla ogsa flyplassen der den ligger i dag. Enna finner man rester av bunkere rundt om i kommunen.

I 1944 ble Finnmarks befolkning tvangsevakuert til Sør-Norge. Nesten hele bebyggelsen i Porsangeromradet ble brent av tyskerne. Finnmark ble gjenoppbygd etter krigen med god hjelp av den amerikanske Marshallplanen . Ifølge historikeren Arvid Petterson mistet forholdsvis mange i kommunen livet under krigen.

Kultur [ rediger | rediger kilde ]

• Porsanger kommune har et stort og bredt aktivitetstilbud for sine innbyggere. Det er rundt 150 aktive lag og foreninger i kommunen. Tilbudet strekker seg fra musikk og teater til sport og spill.
• I Børselv i Porsanger er det reist et kvensk sprak- og kultursenter: Kventunet. ^[16] Bygningen stod ferdig i 2005 , og senteret apnet aret etter. Kventunet endret navn til Kainun institutti ? Kvensk institutt i 2006 og skal rette søkelyset mot det kvenske spraket.
• Storhallmessa er en handelsmesse. Ifølge arrangørene har arrangementet flere tusen besøkende. Messa arrangeres i Storhallen helga før 17. mai hvert ar, og kan tilby besøkende alt fra klær, husflidsprodukter til biler.
• Dansegallaen arrangeres i Storhallen første helga i juni.
• Hver pinse arrangeres caravantreff i og utenfor Storhallen med salg og utstilling av campingvogner og bobiler samt diverse underholdning og aktiviteter for deltakerne.
• Gladlakselvdagene i slutten av juli er en kombinasjon av laksefestival, torgsalg, klassetreff og andre arrangementer i sommervarmen.
• Midnattsrocken er Nord-Norges 3. største musikkfestival. Festivalen arrangeres pa Brennelvneset i juli maned. Hit kommer lokale musikere og kjente nasjonale og internasjonale stjerner. I tillegg har stjerner fra Idolkonkurransen funnet veien til Lakselv de siste arene, der de har avholdt familiekonsert pa Brennelvneset i etterkant av Midnattsrocken]. [Midnattsrocken] har en publikumsrekord pa 11 000 besøkende (2009).
• Kulturmaneden oktober gjenspeiler kommunens kulturliv, og benyttes til a vise frem kommunens kunst-, idretts- og kulturliv med bl.a. konserter, utstillinger, fylkesrevyfestival, matkurs m.v. Malsettingen med kulturmaneden er a fa til minnerike og glade dager som en innledning til mørketiden. Revylaget BLØGG fra Lakselv og Brennelv vant Finnmark fylkes kulturpris i 1996.
• Snøscootermessa som avholdes i Storhallen i slutten av november kan by pa alt som er nytt og spennende pa scooterfronten. Ogsa dette arrangementet har flere tusen besøkende i løpet av helga. ^[17]

Tusenarssted [ rediger | rediger kilde ]

Kommunens tusenarssted er Børselv med Kventunet. Statstilskuddet ble vedtatt brukt til skilting og forskjønning av det ytre rom.

Børselv er den eneste offisielt erklærte kvenske bygda i Norge. Bygda hadde pa dette tidspunktet fatt en ny ≪giv≫, bl.a. gjennom kulturreisningen pa stedet.

Kjente personer fra Porsanger [ rediger | rediger kilde ]

• Ole Nilsen Ravna (1841?1906), deltok pa Fridtjof Nansens ekspedisjon pa ski over Grønland i 1888 .
• Alf Nilsen-Børsskog (1928-2014), kvensk forfatter
• Arvid Petterson (1940-), historiker og dokumentarforfatter
• John Persen (1941?2014), samisk komponist
• Hakon Stødle (1942?2022), musiker
• Edith Flaten (1948-), forfatter, kunstner
• Egil Olli (1949-), samisk-norsk politiker ( Ap ) og gardbruker, sametingspresident 2007-2013
• Terje Aronsen (1950-), forkjemper for kvensk sprak og kultur
• Synnøve Persen (1950-), samisk billedkunstner og forfatter
• Mari Boine (1956-), samisk sanger og musiker
• Hans Kristian Amundsen (1959-2018), sjefredaktør i Nordlys , statssekretær ( Ap )
• Morten Ruud (1961-2018), Moskva korrespondent NRK , redaktør ved NRK Finnmark i Alta
• Lars Iver Strand (1983?), fotballspiller
• Ronny Wilhelmsen , (1970) Sametings Representant.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Kistrand
• Trollholmsund
• Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge

Bilder fra Porsanger [ rediger | rediger kilde ]

• 
  Trollene i Trollholmsund

Noter [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Hanssen, Einar Richter: Porsanger bygdebok ? Bind 1 ? Smafolk og drivkrefter
• Arvid Petterson: Porsanger bygdebok ? Bind 2 ? Smafolk og drivkrefter

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (se) Offisielt nettsted
• (en) Porsanger ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (no) Kommunefakta Porsanger - Statistisk sentralbyra
• (no)  ≪ Porsanger ≫ i Store norske leksikon
• (no) Informasjon om aktiviteter i Porsanger
• (no) Stabbursdalen nasjonalpark
• (no) Stabbursdalen og Stabburselva Arkivert 17. juli 2007 hos Wayback Machine .
• (no) Lakselva - lakselva.no
• (no) Kvænsk institutt