Polybios
|
Stele av Polybios, mulig representasjon
|
Født
| Πολ?βιο?,
Polybios
Ca. 200 f.Kr.
Megalopolis
, Arkadia
|
---|
Død
| Ca. 118 f.Kr.
Hellas
|
---|
Beskjeftigelse
| Historiker
, militært personell,
skribent
|
---|
Far
| Lycortas
|
---|
Nasjonalitet
| Greker
|
---|
Sprak
| Gresk, latin
|
---|
|
Polybios
(
gresk
: Πολ?βιο?,
Polybios
; født ca. 200, død ca.?118 f.Kr.) var en
gresk
historiker
fra
Arkadia
, sønn av lederen for
det akhaiske forbund
og kjent for sitt verk
Historier
i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i sapass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.
[1]
Verket dekket perioden mellom
264 f.Kr.
og
146 f.Kr.
og beskrev framveksten av
den romerske republikk
og dens dominerende status
middelhavslandene
, inkludert hvordan han selv opplevde ødeleggelsen av
Kartago
i 146 f.Kr. Polybios'
analyse
av maktdelingen i det
romerske senatet
inspirerte
Montesquieus
L'Esprit des Lois
,
Lovenes and
, fra
1748
, og pavirket ogsa utformingen av
USAs grunnlov
.
[2]
[3]
Polybios var en høyættet romanisert greker som satte seg som mal a skrive historien for sine greske landsmenn om
Romerrikets
framvekst til det hadde underlagt seg middelhavsomradet. Hans fokus var kampen mot Kartago, men omfattet ogsa den romerske seier over
Makedonia
og
Hellas
. Romas framvekst førte til at middelhavsomradets politiske senter forskjøv seg fra Hellas, Makedonia og
Anatolia
til Roma, og ett av Polybios’ mal var a gjøre sine landsmenn kjent med den romerske verdensmakten.
[4]
Gjennom sin far, general Lykortas, ble Polybios tidlig involvert i det akhaiske forbundet som han tjente som
ambassadør
til
Egypt
og som
kavalerist
.
[5]
I 171 f.Kr. brøt det ut krig mellom romerne og
Perseus av Makedonia
, og Polybios radet til a ta romernes parti i striden. Hans politiske karriere tok hovedsakelig sikte pa a sikre det akhaiske forbunds uavhengighet. Aret etter tok han likevel makedonernes parti og grep til vapen mot romerne. Etter nederlaget i
slaget ved Pydna
ble han sendt til Roma som
gissel
, der han ble værende i 17 ar, under beskyttelse av Aemilius Paulus, erobreren i den
første makedonske krig
, som overlot utdannelsen av sine sønner, Fabius og
Scipio d.y.
, til ham. I 151 f.Kr. reiste Polybios hjem til Hellas, men vendte tilbake til Roma, der Scipio og hans bror overtalte myndighetene til a la ham fa bli værende som deres nære venn og mentor. Polybios var den som fikk størst innvirkning pa Scipios karakter,
[6]
og 147 f.Kr. fulgte han vennen som na var
romersk konsul
, til Kartago i den
tredje punerkrig
, og var øyenvitne til ødeleggelsen av verdensbyen det følgende aret. I 146 f.Kr. fant han ogsa
Korint
rasert etter at det akhaiske forbund hadde reist seg til opprør mot romerne. Han prøvde a redde de mest verdifulle greske kunstverkene fra ødeleggelse, og involverte sine romerske forbindelser for a roe situasjonen og bedre forholdene. Etter dette returnerte han til Roma for a avslutte sitt historiske verk som er det han huskes for.
[7]
De etterfølgende arene tilbrakte han trolig i Roma, opptatt med a fullføre sitt historiske verk, og foretok flere lange reiser i middelhavslandene for a besøke historiske steder. Det ser ogsa ut til at han lette etter og
intervjuet
krigsveteraner om detaljer fra hendelsene han skrev om. Han fikk tilgang til
arkivmateriale
for samme formal. Etter at Scipio døde, reiste Polybios hjem til Hellas, hvor han døde 82 ar gammel etter a ha falt av hesten.
Titus Livius
brukte Polybios som referanse, og han regnes som
Thukydides
' etterfølger ved a fremlegge hendelsesforløpene med klare, analytiske og fornuftige begrunnelser. Særlig vektla han
geografiske
forhold. Skribenten av
Oxford Companion to Classical Litterature
(
1937
) lovpriste ham for sin ≪ærlige trofasthet mot sannheten≫ og for sin systematiske leting etter hendelsenes arsaker. Pa 1900-tallet er Polybios ellers blitt bedømt mer kritisk. Etter
Peter Greens
syn (
Alexander to Actium
) var han opptatt av a rettferdiggjøre sin og sin fars karrierer. Han satte usaklig politikeren Kallikrates i et darlig lys og fikk leseren til a mistenke at Kallikrates var ansvarlig for at han selv ble sendt til Roma som gissel.
Polybios endret historieskrivningen. Tidligere hadde gresk historieskrivning en todeling mellom ≪vi≫ (grekere) og ≪de andre≫ (
barbarene
).
Herodot
, Thukydid og
xenofon
skrev for a styrke og underbygge et gresk fellesskap. Pa Polybios' tid var rollene snudd, grekerne var selv blitt undertvungne, og han hapet a fa sine landsmenn til a avfinne seg med dette. Han valgte da a omgjøre todelingen til en tredeling - mellom grekere, romere og barbarer. Dermed hadde grekerne sikret seg en fortsatt særstatus, noe som stemte med at romerne sa opp til gresk kultur og forsøkte a tilegne seg denne.
Plutark
ble kjent for et tilsvarende prosjekt, et verk med
biografier
over fremtredende romere og grekere, presentert parvis, slik at leseren skulle jevnføre gresk og romersk kultur.
[8]
Imidlertid er han var beste kilde for tiden fra den
første puniske krig
til Kartagos og Korints ødeleggelse.
[9]
- ^
Kraggerud, Egil; Børresen, Jacob: ≪Polyb≫ i
Store norske leksikon
pa snl.no. Hentet 19. desember 2022 fra
[1]
- ^
Constitution of the United States
, Mlloyd.org
- ^
Champion, Craige:
Polybius on Political Constitutions, Interstate Relations, and Imperial Expansion
, Academia.edu
- ^
Burrow, John (2009):
A History of Histories
, Penguin, s. 67
- ^
≪Polybios≫
- ^
≪Scipio Africanus d.y.≫,
Britannica
- ^
≪Polybius≫
- ^
Erling Sandmo
:
Tid for historie
(s. 39-40), Universitetsforlaget 2015,
ISBN 978-82-15-01644-3
- ^
Kraggerud, Egil; Børresen, Jacob: ≪Polyb≫ i
Store norske leksikon
pa snl.no. Hentet 19. desember 2022 fra
[2]