Pollinering

Pollinering ( bestøvning ) er overføring av pollenkorn mellom blomstene pa en eller flere planter, for at det skal kunne forega en befruktning og frø kan dannes. Hos blomsterplantene overføres pollen fra apne pollenknapper til arret . Hos nakenfrøede planter overføres pollen direkte til frøanlegget (mikropyle). Selv om blomsterplantenes organ for reproduksjon, blomsten , hos de fleste arter er tokjønnete er sjølpollinering ikke regelen. Mye av den utrolige variasjonen i form og farge hos blomstene, skyldes nettopp plantenes tilpasninger til krysspollinering .

Biotisk pollinering [ rediger | rediger kilde ]

Biotisk pollinering eller dyrepollinering betyr at pollenet transporteres av dyr . De fleste arter av blomsterplanter er tilpasset biotisk pollinering.

Blomsten kan ha spesielle utskillende organer, nektarier , som produserer sukker ( sukrose , glukose og fruktose ^[1]) og aminosyrer i form av nektar og pollen, som derav blir en viktig næringskilde for dyra. Pollen har pollenkitt og en ytre struktur som gjør at de lett fester seg. Noen planter har sterkt spesialiserte artstro dyr som sørger for pollinering.

Insektpollinering [ rediger | rediger kilde ]

Insektpollinering (entomofili, gr. entomen ? insekt ) skjer der hvor blomstene er store og iøynefallende, har farget blomsterdekke med saftmerker og ofte zygomorfe blomster hvor insektet lett krabber inn.

Honningbier og humlers harete kropper kan samle og holde opptil 15 000 pollenkorn. De flyr ogsa fort og besøker mange blomster etter hverandre. Bier spiser pollen , men det blir nok igjen til a befrukte plantene . ^[2]

Fuglepollinering [ rediger | rediger kilde ]

Fuglepollinering (ornithofili, gr. ornis ? fugl ; philein ? a elske) er spesielt vanlig i tropene. Plantene har ofte store blomster med sterke farger, spesielt knallrød, som tiltrekker seg fugler som kolibrier og honningetere .

Flaggermuspollinering [ rediger | rediger kilde ]

Flaggermuspollinering (chiropterofili, gr. cheir ? hand, pteron ? ving) skjer hos planter som har hvite eller grønnlige blomster med muggen lukt; blomstene sitter utenfor løvverket enten pa stammen ( kauliflori ) eller pa lange blomsterstilker. Disse tiltrekker seg enkelte arter av flaggermus . ^[3]

Andre dyr [ rediger | rediger kilde ]

Pollinering av andre pattedyr enn flaggermus forekommer ogsa hos noen arter. ^[4]

Abiotisk pollinering [ rediger | rediger kilde ]

Bartrær pollineres gjennom vindpollinering

Ved abiotisk pollinering transporteres pollenet av enten vind eller, sjeldnere, vann.

Vindpollinering [ rediger | rediger kilde ]

Vindpollinering (anemofili, gr. anemos ? vind; philein ? a elske) skjer der hvor blomsten er uanselig, apent plassert, mangler duft og nektar og hvor lett pollen spres i store mengder. Dette skjer ofte tidlig om varen. Bartrær har pollen med luftsekker.

Vannpollinering [ rediger | rediger kilde ]

Pollinering kan ogsa skje via vann (hygrofili) hvor blomstene er uanseelige uten skiltapparat. Hannblomstene kan ogsa løsne og flyte pa vannet f.eks. Vallisneria .

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

^ Nicolson, Susan W.; Nepi, Massimo; Pacini, Ettore (Eds.), "Nectaries and Nectars", Springer Publications, 2007 p.9)
^ USAs jordbruksdepartement
^ T.H. Fleming, C. Geiselman og W.J. Kress (2010). ≪The evolution of bat pollination: a phylogenetic perspective≫. Annals of Botany . 104 (6): 1017?1043. ISSN 1095-8290 . doi : 10.1093/aob/mcp197 .
^ K.S. Bawa (1990). ≪Plant-pollinator interactions in tropical rain forests≫ (PDF) . Annual Review of Ecology and Systematics . 21: 399?322. ISSN 0066-4162 . JSTOR 2097031 .

Kilder [ rediger | rediger kilde ]

Biologisk institutt, Universitetet i Oslo

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

(en) Pollination ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
(en) Pollination ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons

Denne artikkelen er en spire . Du kan hjelpe Wikipedia ved a utvide den .

[1] Nicolson, Susan W.; Nepi, Massimo; Pacini, Ettore (Eds.), "Nectaries and Nectars", Springer Publications, 2007 p.9)

[2] USAs jordbruksdepartement

[3] T.H. Fleming, C. Geiselman og W.J. Kress (2010). ≪The evolution of bat pollination: a phylogenetic perspective≫. Annals of Botany . 104 (6): 1017?1043. ISSN 1095-8290 . doi : 10.1093/aob/mcp197 .

[4] K.S. Bawa (1990). ≪Plant-pollinator interactions in tropical rain forests≫ (PDF) . Annual Review of Ecology and Systematics . 21: 399?322. ISSN 0066-4162 . JSTOR 2097031 .

[1]

[2]

[3]

[4]