Pollinering
(
bestøvning
) er overføring av
pollenkorn
mellom
blomstene
pa en eller flere planter, for at det skal kunne forega en
befruktning
og
frø
kan dannes. Hos
blomsterplantene
overføres pollen fra apne
pollenknapper
til
arret
. Hos
nakenfrøede planter
overføres pollen direkte til
frøanlegget
(mikropyle). Selv om
blomsterplantenes
organ for reproduksjon,
blomsten
, hos de fleste arter er tokjønnete er
sjølpollinering
ikke regelen. Mye av den utrolige variasjonen i form og farge hos blomstene, skyldes nettopp plantenes
tilpasninger
til
krysspollinering
.
Biotisk pollinering eller dyrepollinering betyr at pollenet transporteres av
dyr
. De fleste arter av blomsterplanter er tilpasset biotisk pollinering.
Blomsten kan ha spesielle utskillende organer,
nektarier
, som produserer
sukker
(
sukrose
,
glukose
og
fruktose
[1]
) og
aminosyrer
i form av
nektar
og pollen, som derav blir en viktig næringskilde for dyra. Pollen har pollenkitt og en ytre struktur som gjør at de lett fester seg. Noen planter har sterkt spesialiserte artstro dyr som sørger for pollinering.
Insektpollinering (entomofili, gr. entomen ?
insekt
) skjer der hvor blomstene er store og iøynefallende, har farget blomsterdekke med
saftmerker
og ofte
zygomorfe
blomster hvor insektet lett krabber inn.
Honningbier
og
humlers
harete kropper kan samle og holde opptil 15 000 pollenkorn. De flyr ogsa fort og besøker mange
blomster
etter hverandre. Bier spiser
pollen
, men det blir nok igjen til a befrukte
plantene
.
[2]
Fuglepollinering (ornithofili, gr. ornis ?
fugl
; philein ? a elske) er spesielt vanlig i tropene. Plantene har ofte store blomster med sterke farger, spesielt knallrød, som tiltrekker seg fugler som
kolibrier
og
honningetere
.
Flaggermuspollinering (chiropterofili, gr. cheir ? hand, pteron ? ving) skjer hos planter som har hvite eller grønnlige blomster med muggen lukt; blomstene sitter utenfor løvverket enten pa stammen (
kauliflori
) eller pa lange blomsterstilker. Disse tiltrekker seg enkelte arter av
flaggermus
.
[3]
Pollinering av andre
pattedyr
enn flaggermus forekommer ogsa hos noen arter.
[4]
Ved abiotisk pollinering transporteres pollenet av enten vind eller, sjeldnere, vann.
Vindpollinering (anemofili, gr. anemos ? vind; philein ? a elske) skjer der hvor blomsten er uanselig, apent plassert, mangler duft og nektar og hvor lett pollen spres i store mengder. Dette skjer ofte tidlig om varen.
Bartrær
har pollen med luftsekker.
Pollinering kan ogsa skje via vann (hygrofili) hvor blomstene er uanseelige uten skiltapparat. Hannblomstene kan ogsa løsne og flyte pa vannet f.eks.
Vallisneria
.