Politikkaret 1914

	Politikkaret 1914
	1912 \| 1913 \| 1914 \| 1915 \| 1916
	Humaniora og kultur ; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \|
	Samfunnsvitenskap ; og samfunn ; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap ; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Land ; Danmark \| Frankrike \| India \| Japan \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere ; Statsledere

Politikkaret 1914 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1914 .

Hendelser [ rediger | rediger kilde ]

1. januar - Kolonien og protektoratet Nigeria grunnlegges. ^[1]
6. februar ? 30 000 menn fra hele Sverige deltar i Bondetaget . Kong Gustaf V, holder en tale til Bondetaget, skrevet av Sven Hedin , pa borggarden pa Stockholms slott om forsvarsspørsmalet. Kongen uttaler seg for et sterkt forsvar, helt i strid med regjeringens politikk, noe som fører til at regjeringen gar av.
8. februar ? Et sosialdemokratisk demonstrasjonstog samler 50 000 arbeidere i protest mot Bondetaget i Sverige.
10. februar ? Sveriges regjering med statsminister Karl Staaff gar av i protest mot kongens tale og erstattes av en upolitisk ministerium med Hjalmar Hammarskjold som statsminister.
17. februar ? Hjalmar Hammarskjold etterfølger Karl Staaff som Sveriges statsminister . ^[2]
Før 26. februar ? Den svenske avholdskomiteen under ledelse av Ivan Bratt presenterer en rapport. I stedet for totalforbud mot alkohol inneholder den tre punkter. Det skal ikke finnes noen private fortjenesteintresser i alkoholomsetningen, det skal finnes en apen behandling av alkoholvirkninger og individuell salgskontroll. Produksjon og salg skal skje innenfor rammen av et statsmonopol, mens salgskontrollen gjennomføres med innføringen av motboken.
21. mars - Antonio Salandra etterfølger Giovanni Giolitti som italiensk statsminister . ^[3]
21. april ? USA griper inn militært i den meksikanske revolusjon pa general Obregons side. Det fører til at den midlertidige presidenten Victoriano Heureto blir tvunget til a ga av
28. juni ? Ved skuddene i Sarajevo blir erkehertug og kronprins Franz Ferdinand av Østerrike og hans hustru myrdet av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip noe som blir den utløsende faktoren til den første verdenskrig .
6. juli ? Tyskland gir Østerrike-Ungarn bindende løfter om støtte i tilfelle av krig med Russland .
25. juli ? Den franske presidenten Poincare besøker Stockholm , noen fa dager før utbruddet av første verdenskrigen.
28. juli ? Østerrike erklærer Serbia krig.
30. juli ? Russland pabegynner allmenn mobilisering . Tyskland krever i et ultimatum at ordren skal tilbakekalles.
1. august
- Allmenn mobilisering i Tyskland og Frankrike . Tyskland erklære Russland krig.
- Sosialdemokratene i Sverige slutter borgfred med regjeringen Hammarskjold i forsvarsspørsmalet. Nar na stormaktskrigen har brutt ut begynner man ruste opp det svenske forsvaret.
2. august ? Tyskland besetter Luxembourg og ber om fritt leide gjennom Belgia .
3. august
- Sverige og Norge erklærer seg nøytrale i stormaktskrigen. Russlands østersjømarine avbryter da oppdraget a stenge inne den svenske marinen i Karlskrona .
- Det nøytrale Belgia avviser Tysklands anmodning, noe som fører til at Tyskland marsjerer inn i Belgia. Samme dag erklærer Tyskland Frankrike krig.
4. august ? Storbritannia , som har garantert Belgias nøytralitet, erklærer Tyskland krig.
5. august ? Natten til den femte august gar Storbritannia inn i krigen pa de alliertes side.
15. august ? Japan stiller et ultimatum at den tyske marinen i Det fjerne østen dras tilbake og at Kiaochow rømmes innen en uke. Samme dag stopper serbiske tropper det østerrikske felttoget ved Drina .
August ? Den svenske riksdagen vedtar en utlendingslov, som muliggjør større kontroll av utenlandske statsborgere, som er i Sverige.
12. september ? Sveriges riksdag vedtar den svenske regjeringens forslag til forsvarsreform, som innebærer en kraftig opprustning av forsvaret.
15. oktober ? Antitrustlovene (blir innført i USA 1890) fornyes og skjerpes i USA .
5. november ? Storbritannia annekterer Kypros .
November ? De svenske sosialdemokratenes kongress tar beslutning om en mulig deltagelse i en koalisjonsregjering.
18.-19. desember ? Trekongemøtet i Malmo i Sverige finner sted. Etter initiativ av Sveriges kong Gustaf V møtes Sveriges, Norges og Danmarks konger. Dette møtet blir av stor betydning for beskyttelsen av de tre landenes nøytralitet og styrking av deres felles interesser under den første verdenskrig .

Valg [ rediger | rediger kilde ]

27. mars ? Ekstravalgene til Andra kammaren i Sverige medfører en sterk framgang for høyre og de frisinnede forsvarsvennene.
25. september ? Valget til Andra kammaren i Sverige medfører at de liberale gar tilbake, høyre og sosialdemokratene gar framover. De liberale og sosialdemokratene meddeler at de støtter nøytralitetspolitikken.

Organisasjonshendelser [ rediger | rediger kilde ]

2. juli ? Nasjonalistpartiet dannes i Sør-Afrika.

Fødsler [ rediger | rediger kilde ]

Maned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsar	Ref.
Januar	31.	Johannes Virolainen	finsk	politiker for Centerpartiet ; Finlands statsminister 1964?1966	86	2000	^[4]
Mars	28.	Edmund S. Muskie	USA-amerikansk	politiker; USAs utenriksminister fra 1980 til 1981	81	1996	^[5]
September	15.	Jens Otto Krag	dansk	Danmarks statsminister 1962?1968 og 1971?1972	63	1978	^[6]

5. januar ? Bruno Straub , Ungarns president 1988?1989 (død 1996 )
21. mars ? Hernan Siles Zuazo , Bolivias president 1956?1960 og 1982?1985 (død 1996 )
25. april ? Marcos Perez Jimenez , Venezuelas president 1952?1958 (død 2001 )
1. juli ? Ahmad Hasan al-Bakr , Iraks president 1968?1979 (død 1982 )
14. august ? Poul Hartling , Danmarks statsminister 1973?1975 (død 2000 )
4. november ? Carlos Castillo Armas , Guatemalas president 1954?1957 (død 1957 )
Tito Okello , Ugandas president 1985?1986 (død 1996 )