En planetarisk take er et astronomisk objekt som oppstar i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner . Den bestar av skall av lysende gass og plasma som støtes ut fra stjernens ytre lag i en eller flere omganger. Planetariske taker er relativt kortvarige fenomener i astronomisk forstand: levetiden er sjelden over noen titusen ar. Det er observert omkring 1500 slike taker i Melkeveien , men man regner med at det er rundt 10 000 totalt. Fenomenet er ikke knyttet til dannelsen av planeter og navnet skyldes en overfladisk likhet med store gassplaneter. ^[1]

Taken oppstar i siste fase av levetiden til stjerner med mindre enn 2?3 solmasser, etter at kjernens hydrogenbrensel er brukt opp. I denne fasen vil reaksjonstrykket i kjernen synke og kjernen trykkes sammen av den omkringliggende materien. Ved dette øker kjernens densitet og temperatur (til mer enn 100 millioner kelvin ). Dette blaser opp stjernen til en rød kjempestjerne og tillater at hydrogen i et skall utenfor kjernen kan fusjonere. Etter hvert samler det seg ≪ heliumslagg ≫ i dette omradet, og reaksjonsraten faller og de ytre omradene kjølner og trekker seg sammen. Na vil kjernen trykkes videre sammen og temperaturen øke ytterligere. Heliumet er sterkt komprimert, og forsinker heliumfusjon i a starte. Nar denne først kommer i gang vil reaksjonstrykket redusere komprimeringen og raskt øke reaksjonsraten. Man far da et sakalt heliumblink som produserer tyngre atomer som karbon . Samtidig kastes en del av materialet utenfor dette skallet utover og danner et plasmaskall som beveger seg utover med en hastighet pa noen tusen kilometer i timen.

Dersom det er tilstrekkelig materiale igjen utenfor kjernen kan en ny hydrogenforbrenning starte, etterfulgt av et nytt heliumblink som kaster av et nytt skall. Dette kan forega flere ganger avhengig av stjernens opprinnelige masse, over en periode pa noen fa ar. Til slutt er bare kjernen igjen, i form av en hvit dverg som sakte avkjøles uten nye fusjonsreaksjoner. ^[2] De indre lagene av stjernen som na avdekkes har høy temperatur og avgir ultrafiolett lys. Plasmaet som slynges ut belyses av denne stralingen og vil derfor ioniseres og lyse opp. Pa grunn av eksplosjonen, rotasjon, solvind og magnetiske felter dannes kompliserte strukturer. Noen ar senere observeres taken som bølgefronter eller ovaler rundt en hvit dvergstjerne.

Prosessen er viktig for metallisitet i universet ved at tyngre grunnstoffer enn hydrogen og helium sendes ut. Disse kan innga i nye generasjoner stjerner og planeter. I tillegg til karbon kan nukleosyntesen ogsa produsere oksygen, nitrogen og kalsium. Tyngre grunnstoffer dannes ikke i denne prosessen og krever en supernovaeksplosjon .

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Stjerne
• Supernova
• Nebula
• Hvit dvergstjerne

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Planetary nebulae ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) planetarisk take i Unified Astronomy Thesaurus