Pierre Boulez
|
|
Født
| Pierre Louis Joseph Boulez
26. mars
1925
[1]
[2]
[3]
[4]
Montbrison
[3]
[5]
|
---|
Død
| 5. jan.
2016
[1]
[6]
[3]
[7]
(90 ar)
Baden-Baden
[7]
|
---|
Beskjeftigelse
| Dirigent
,
komponist
,
musikkforsker
,
musikkteoretiker
,
universitetslærer
,
pianist
,
musiker
,
skribent
|
---|
Utdannet ved
| Conservatoire de Paris
|
---|
Nasjonalitet
| Frankrike
[8]
|
---|
Medlem av
|
|
---|
Utmerkelser
|
30 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Pour le Merite for vitenskap og kunst
Gloria Artis-medaljen for kulturinnsats
Goldenes Ehrenzeichen fur Verdienste um das Land Wien
Theodor-W.-Adorno-prisen (
1992
)
Praemium Imperiale (
1989
)
[9]
Leonie Sonnings musikkpris
(
1985
)
[10]
Glenn Gould-prisen
(
2002
)
Royal Philharmonic Societys gullmedalje (
1997
)
Berliner Kunstpreis (
1996
)
Grawemeyer-prisen (
2001
)
[11]
Kommandør av Order of the British Empire (
1979
)
Grammy Award
Ernst von Siemens' musikkpris
(
1979
)
[12]
Polar Music Prize (
1996
)
[13]
Wolf-prisen (kunst) (
2000
)
Kyotoprisen for kunst og filosofi (
2009
)
[14]
Edison (
2010
)
BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (
2012
)
Robert Schumann Prize for Poetry and Music (
2012
)
[15]
Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (
2015
)
[16]
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Grawemeyer Award for Music Composition (
2001
)
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst
(
1983
)
Storkors av Santiago av sverdets orden
[17]
Æresdoktor ved Royal College of Music (
1995
)
[18]
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (
1988
)
[19]
Pour le Merite
Royal Philharmonic Society Music Awards
Goethemedaljen
(
1987
)
[20]
|
---|
Periode
| Neue Musik
|
---|
Musikalsk karriere
|
Sjanger
| Klassisk musikk
|
---|
Instrument
| Piano
[21]
|
---|
Aktive ar
| 1945
?
|
---|
Plateselskap
| Deutsche Grammophon
,
Sony Classical
|
---|
Innflytelse
| Claude Debussy
,
Arnold Schonberg
,
Anton Webern
|
---|
IMDb
| IMDb
|
---|
Notable verk
|
Le marteau sans maitre
|
|
Pierre Boulez
(født
26. mars
1925
i
Montbrison
i
Frankrike
, død
5. januar
2016
i
Baden-Baden
i
Baden-Wurttemberg
[22]
) var en
fransk
dirigent og komponist.
Pierre Boulez var sønn av forretningsmannen Leon Boulez og av Marcelle Calabre. Han begynte pa hjemstedets katolske skole som seksaring; det var lange skoledager, de daglige bønnestundene i skolekapellet i ti ar klarte a gi ham selvdisiplin, men gikk visstnok utover gudstroen.
Som barn viste han talent og interesse bade innen matematikk og musikk.
Han begynte høyere matematikkstudier i
Lyon
før han gikk over til
Musikkonservatoriet i Paris
under
Olivier Messiaen
og
Andree Vaurbourg
. Han fortsatte med a skrive
tolvtonemusikk
i
postwebernsk
seriell
stil, svært pavirket av Messiaen.
Komponist, dirigent, teoretiker og animatør
[
rediger
|
rediger kilde
]
Pierre Boulez var en nyskapende kraft innen den europeiske modernismen etter annen verdenskrig. Bade som komponist, teoretiker, polemiker og institusjonsbygger ble han en av de viktigste lederne for dem som strebet etter et nytt musikalsk uttrykk, preget av større abstraksjon og eksperimentering. Han fornyet de kompositoriske skrivematene pa 1950-tallet og innførte en ny og mer fleksibel variant av serialismen der han kombinerte impulsene fra Schonberg-skolen, Stravinskij og Debussy. Fra Schonberg hentet han organiseringen av tonehøyder, fra Stravinskij organiseringen av rytmer, og fra Debussy følelsen for den klanglige overflaten. Han gikk ogsa til musikktradisjoner utenfor Europa, og hentet impulser fra slagverksensembler i Afrika, Sør-Amerika og Det fjerne østen. Hans interesse for langvarige musikalske former bærer preg av innflytelsen fra Wagner og Mahler.
Som musikktenker gar han pa tvers av kunstartene og henter inspirasjon fra litteratur (fra Stephane Mallarme og James Joyce til e.e.cummings), billedkunst (fra Piet Mondrian og Paul Klee til Francis Bacon) og arkitektur (le Courbusier, Bauhaus-bevegelsen). Boulez har utgitt en rekke toneangivende artikler innen feltene komposisjon, teori, estetikk og fortolkning, for det meste samlet i bøkene
Penser la musique aujourd'hui
(1963)
, Releves d'apprenti (Notater fra en læregutt,
1966
), Points de repere
(1985),
Lecons de musique
(2005)
og Regards sur autrui
(2005). Han har inspirert og pavirket filosofer som Michel Foucault og Gilles Deleuze
.
Boulez har komponert instrumental- og vokalverker, blant annet
Le Marteau sans maitre
for altsanger og ensemble,
Pli selon pli
for sopran og orkester og
Rituel: In Memoriam Bruno Maderna
for et orkester delt inn i atte grupper. I likhet med forgjengerne
Pierre Schaeffer
og
Edgard Varese
gjorde Boulez tidlige fremskritt pa 1950-tallet innen klassisk elektronisk musikk og musikk laget med datamaskiner, men han gav opp den elektroniske musikken i flere tiar i pavente av bedre computere. Et av hans viktigste elektroniske verker er
Repons
, for orkester og elektronikk, komponert ved IRCAM i 1980?84 (se nedenfor). Fra 1950-arene eksperimenterte han med
aleatorisk musikk
(≪tilfeldig musikk≫) og hadde kontakt med
John Cage
, som var interessert i det samme; imidlertid endte de to opp med ulike syn pa hvilken funksjon tilfeldigheten skulle ha.
Boulez' praksis som pianist og senere som dirigent har virket tilbake pa komponeringen. Han har ofte revidert sine egne verker, for eksempel er hans tredje klaversonate et verk i ≪apen form≫ som har vært gjenstand for stadige revisjoner siden premieren i 1957 (bare to av fem satser har blitt utgitt). Hovedverket
Pli selon pli ? portrait de Mallarme
for sopran og orkester ble skrevet i 1957?60, revidert i 1962 og 1970, og igjen revidert i 1989, i en ny og fleksibel form.
[23]
...explosante-fixe...
, en konsert for fløyte, ensemble og elektronikk, ble komponert tidlig i 1970-arene og fullstendig revidert to tiar senere.
I 1970 fikk Boulez i oppdrag av Frankrikes president
Georges Pompidou
a opprette og lede en institusjon for utforskning og utvikling av moderne musikk:
IRCAM
,
Institut de Recherche et Coordination Acoustique/Musique
. Her utviklet han, i samarbeid med sine ingeniører, den store 4X-computeren som han blant annet brukte til a lage verket
Repons
med
.
IRCAM har bestilt verker fra en rekke ledende internasjonale komponister gjennom de siste 40 ar. Boulez fortsatte som leder for IRCAM til 1992. Fra 1976 til 1995 var han professor ved det prestisjetunge
College de France
. Han grunnla ogsa Ensemble InterContemporain i 1975 og ledet det i flere tiar.
Pierre Boulez har gjort seg bemerket som en av de viktigste dirigenter i nyere tid, særlig innen musikk fra første halvdel av 1900-tallet, av komponister som
Claude Debussy
,
Gustav Mahler
,
Arnold Schonberg
,
Igor Stravinskij
,
Bela Bartok
,
Anton Webern
og
Edgard Varese
, samt av Richard Wagners musikkdramaer fra siste halvdel av 1800-tallet. Boulez dirigerte
Parsifal
ved Wagner-festspillene i Bayreuth i 1966 og 1968?70, og ledet den berømte oppsetningen av Wagners
Der Ring des Nibelungen
i 1976?80, i regi av Patrice Chereau. Boulez var musikalsk leder for BBC Symphony Orchestra fra 1969 til 1971, for
New York-filharmonikerne
fra 1971 til 1977 var senere hovedgjestedirigent for symfoniorkestrene i Cleveland og i
Chicago
. Han vendte tilbake til Bayreuth og dirigerte en ny produksjon av
Parsifal
i 2004. Boulez har dirigert en mengde konserter og gitt ut en rekke CD-plater med Wiener Philharmoniker, Berliner Philharmoniker og symfoniorkestrene i New York, Chicago, Cleveland og ved BBC.
- Douze notations pour piano
(1945)
- Sonatine pour flute et piano
(1946)
- Klaversonate nr. 1 (1946)
- Klaversonate nr. 2 (1947?48)
- Le visage nuptial
(
sopran
, alt,
damekor
og orkester, 1946, 1953, 1986?89)
- Polyphonie X
(1951)
- Structures I
(for to klaverer, 1951?52)
- Le marteau sans maitre
(
alt
, alt
fløyte
,
gitar
,
vibrafon
,
xylorimba
,
slagverk
og
bratsj
, 1953-55)
- Klaversonate nr. 3 (1955?57; 1963) (Ufullendt: Bare to satser er utgitt.)
- Pli selon pli
(sopran og orkester, 1957?60?62; 1970; 1989. Verket bestar av de fem satsene
Don
,
Improvisation I?III
og
Tombeau
)
- Structures II
(for to klaverer, 1958?61)
- Eclat
(for klaver og ensemble, 1965)
- Eclat/Multiples
(1966?70?)
- Domaines
(
klarinett
solo, 1968?69)
- Domaines
(
klarinett
og ensemble, 1968-69)
- Cummings ist der Dichter
(for
sangkor
og ensemble, 1970; 1986)
- Rituel: In Memoriam Bruno Maderna
(orkester, 1974-75)
- Messagesquisse
(for syv
celli
, 1976-77)
- Notations pour orchestre
(bygd pa
Notations pour piano
(1945), utvidet versjon for orkester, Nr. I?IV (1977?80); Nr. VII (1997))
- Repons
(to
pianoer
,
harpe
, vibrafon,
klokkespill
,
cimbalom
, orkester og elektronikk, 1980?84)
- Derive I
(1984)
- Memoriale
(1985)
- ...explosante-fixe...
(ensemble og elektronikk, første utgave 1972?74, annen utgave 1991?93)
- Anthemes
(1991?92)
- Anthemes 2
(1997)
- Incises
(1994; 2001)
- Sur Incises
(1996?98)
- Dialogue de l'ombre double
(for klarinett og elektronikk, 1983?85; 1995)
- Derive II
(1988; 2002; 2006)
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Pierre-Boulez
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 26. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
fichier des personnes decedees
,
deces.matchid.io
, besøkt 20. november 2022
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Munzinger Personen
, Munzinger IBA
00000010809
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Archivio Storico Ricordi
, Archivio Storico Ricordi person-ID
12688
, besøkt 3. desember 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Who's Who in France
, Who's Who in France biografi-ID
17247
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Le Monde
, Le Monde ID
disparitions/article/2016/01/06/mort-du-compositeur-et-chef-d-orchestre-pierre-boulez_4842501_3382.html
[Hentet fra Wikidata]
- ^
LIBRIS
,
libris.kb.se
, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.praemiumimperiale.org
, besøkt 19. mars 2022
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.sonningmusic.org
, besøkt 3. november 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
grawemeyer.org
, besøkt 3. november 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.evs-musikstiftung.ch
, besøkt 3. november 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.polarmusicprize.org
, besøkt 3. november 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.kyotoprize.org
, besøkt 4. november 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.adwmainz.de
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.hamburg.de
, besøkt 4. november 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.ordens.presidencia.pt
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.rcm.ac.uk
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.cavavub.be
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.goethe.de
[Hentet fra Wikidata]
- ^
https://www.francemusique.fr/musique-contemporaine/pierre-boulez-biographie-complete-2768
.
- ^
Renaud Machart (6. januar 2016).
≪Mort du compositeur et chef d’orchestre Pierre Boulez≫
(fransk)
.
Le Monde
. Besøkt 6. januar 2016
.
- ^
Guldbrandsen, Erling E. (1997).
Tradisjon og tradisjonsbrudd. En studie i Pierre Boulez' Pli selon pli ? portrait de Mallarme
. Oslo: Universitetsforlaget.
ISBN
82-00-12773-7
.
|
---|
Arkitektur
| |
---|
Skulptur
| |
---|
Maleri
| |
---|
Musikk
| |
---|
|