Pierre Boulez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pierre Boulez
Født Pierre Louis Joseph Boulez
26. mars 1925 [1] [2] [3] [4] Rediger på Wikidata
Montbrison [3] [5]
Død 5. jan. 2016 [1] [6] [3] [7] Rediger på Wikidata (90 ar)
Baden-Baden [7]
Beskjeftigelse Dirigent , komponist , musikkforsker , musikkteoretiker , universitetslærer , pianist , musiker , skribent   Rediger på Wikidata
Utdannet ved Conservatoire de Paris
Nasjonalitet Frankrike [8]
Medlem av
8 oppføringer
Akademie der Kunste der DDR
Akademie der Kunste Berlin
Det europeiske akademi for vitenskap og kunst
Deutsche Akademie fur Sprache und Dichtung
American Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Schonen Kunste
American Academy of Arts and Letters
Academia Nacional de Bellas Artes de Argentina
Utmerkelser
30 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Pour le Merite for vitenskap og kunst
Gloria Artis-medaljen for kulturinnsats
Goldenes Ehrenzeichen fur Verdienste um das Land Wien
Theodor-W.-Adorno-prisen ( 1992 )
Praemium Imperiale ( 1989 ) [9]
Leonie Sonnings musikkpris ( 1985 ) [10]
Glenn Gould-prisen ( 2002 )
Royal Philharmonic Societys gullmedalje ( 1997 )
Berliner Kunstpreis ( 1996 )
Grawemeyer-prisen ( 2001 ) [11]
Kommandør av Order of the British Empire ( 1979 )
Grammy Award
Ernst von Siemens' musikkpris ( 1979 ) [12]
Polar Music Prize ( 1996 ) [13]
Wolf-prisen (kunst) ( 2000 )
Kyotoprisen for kunst og filosofi ( 2009 ) [14]
Edison ( 2010 )
BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award ( 2012 )
Robert Schumann Prize for Poetry and Music ( 2012 ) [15]
Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg ( 2015 ) [16]
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Grawemeyer Award for Music Composition ( 2001 )
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst ( 1983 )
Storkors av Santiago av sverdets orden [17]
Æresdoktor ved Royal College of Music ( 1995 ) [18]
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel ( 1988 ) [19]
Pour le Merite
Royal Philharmonic Society Music Awards
Goethemedaljen ( 1987 ) [20]
Periode Neue Musik
Musikalsk karriere
Sjanger Klassisk musikk
Instrument Piano [21]
Aktive ar 1945 ?
Plateselskap Deutsche Grammophon , Sony Classical
Innflytelse Claude Debussy , Arnold Schonberg , Anton Webern
IMDb IMDb
Notable verk
Le marteau sans maitre

Pierre Boulez (født 26. mars 1925 i Montbrison i Frankrike , død 5. januar 2016 i Baden-Baden i Baden-Wurttemberg [22] ) var en fransk dirigent og komponist.

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Bakgrunn, utdannelse [ rediger | rediger kilde ]

Pierre Boulez var sønn av forretningsmannen Leon Boulez og av Marcelle Calabre. Han begynte pa hjemstedets katolske skole som seksaring; det var lange skoledager, de daglige bønnestundene i skolekapellet i ti ar klarte a gi ham selvdisiplin, men gikk visstnok utover gudstroen.

Som barn viste han talent og interesse bade innen matematikk og musikk.

Han begynte høyere matematikkstudier i Lyon før han gikk over til Musikkonservatoriet i Paris under Olivier Messiaen og Andree Vaurbourg . Han fortsatte med a skrive tolvtonemusikk i postwebernsk seriell stil, svært pavirket av Messiaen.

Komponist, dirigent, teoretiker og animatør [ rediger | rediger kilde ]

Pierre Boulez var en nyskapende kraft innen den europeiske modernismen etter annen verdenskrig. Bade som komponist, teoretiker, polemiker og institusjonsbygger ble han en av de viktigste lederne for dem som strebet etter et nytt musikalsk uttrykk, preget av større abstraksjon og eksperimentering. Han fornyet de kompositoriske skrivematene pa 1950-tallet og innførte en ny og mer fleksibel variant av serialismen der han kombinerte impulsene fra Schonberg-skolen, Stravinskij og Debussy. Fra Schonberg hentet han organiseringen av tonehøyder, fra Stravinskij organiseringen av rytmer, og fra Debussy følelsen for den klanglige overflaten. Han gikk ogsa til musikktradisjoner utenfor Europa, og hentet impulser fra slagverksensembler i Afrika, Sør-Amerika og Det fjerne østen. Hans interesse for langvarige musikalske former bærer preg av innflytelsen fra Wagner og Mahler.

Som musikktenker gar han pa tvers av kunstartene og henter inspirasjon fra litteratur (fra Stephane Mallarme og James Joyce til e.e.cummings), billedkunst (fra Piet Mondrian og Paul Klee til Francis Bacon) og arkitektur (le Courbusier, Bauhaus-bevegelsen). Boulez har utgitt en rekke toneangivende artikler innen feltene komposisjon, teori, estetikk og fortolkning, for det meste samlet i bøkene Penser la musique aujourd'hui (1963) , Releves d'apprenti (Notater fra en læregutt, 1966 ), Points de repere (1985), Lecons de musique (2005) og Regards sur autrui (2005). Han har inspirert og pavirket filosofer som Michel Foucault og Gilles Deleuze .

Boulez har komponert instrumental- og vokalverker, blant annet Le Marteau sans maitre for altsanger og ensemble, Pli selon pli for sopran og orkester og Rituel: In Memoriam Bruno Maderna for et orkester delt inn i atte grupper. I likhet med forgjengerne Pierre Schaeffer og Edgard Varese gjorde Boulez tidlige fremskritt pa 1950-tallet innen klassisk elektronisk musikk og musikk laget med datamaskiner, men han gav opp den elektroniske musikken i flere tiar i pavente av bedre computere. Et av hans viktigste elektroniske verker er Repons , for orkester og elektronikk, komponert ved IRCAM i 1980?84 (se nedenfor). Fra 1950-arene eksperimenterte han med aleatorisk musikk (≪tilfeldig musikk≫) og hadde kontakt med John Cage , som var interessert i det samme; imidlertid endte de to opp med ulike syn pa hvilken funksjon tilfeldigheten skulle ha.

Boulez' praksis som pianist og senere som dirigent har virket tilbake pa komponeringen. Han har ofte revidert sine egne verker, for eksempel er hans tredje klaversonate et verk i ≪apen form≫ som har vært gjenstand for stadige revisjoner siden premieren i 1957 (bare to av fem satser har blitt utgitt). Hovedverket Pli selon pli ? portrait de Mallarme for sopran og orkester ble skrevet i 1957?60, revidert i 1962 og 1970, og igjen revidert i 1989, i en ny og fleksibel form. [23] ...explosante-fixe... , en konsert for fløyte, ensemble og elektronikk, ble komponert tidlig i 1970-arene og fullstendig revidert to tiar senere.

I 1970 fikk Boulez i oppdrag av Frankrikes president Georges Pompidou a opprette og lede en institusjon for utforskning og utvikling av moderne musikk: IRCAM , Institut de Recherche et Coordination Acoustique/Musique . Her utviklet han, i samarbeid med sine ingeniører, den store 4X-computeren som han blant annet brukte til a lage verket Repons med . IRCAM har bestilt verker fra en rekke ledende internasjonale komponister gjennom de siste 40 ar. Boulez fortsatte som leder for IRCAM til 1992. Fra 1976 til 1995 var han professor ved det prestisjetunge College de France . Han grunnla ogsa Ensemble InterContemporain i 1975 og ledet det i flere tiar.

Pierre Boulez har gjort seg bemerket som en av de viktigste dirigenter i nyere tid, særlig innen musikk fra første halvdel av 1900-tallet, av komponister som Claude Debussy , Gustav Mahler , Arnold Schonberg , Igor Stravinskij , Bela Bartok , Anton Webern og Edgard Varese , samt av Richard Wagners musikkdramaer fra siste halvdel av 1800-tallet. Boulez dirigerte Parsifal ved Wagner-festspillene i Bayreuth i 1966 og 1968?70, og ledet den berømte oppsetningen av Wagners Der Ring des Nibelungen i 1976?80, i regi av Patrice Chereau. Boulez var musikalsk leder for BBC Symphony Orchestra fra 1969 til 1971, for New York-filharmonikerne fra 1971 til 1977 var senere hovedgjestedirigent for symfoniorkestrene i Cleveland og i Chicago . Han vendte tilbake til Bayreuth og dirigerte en ny produksjon av Parsifal i 2004. Boulez har dirigert en mengde konserter og gitt ut en rekke CD-plater med Wiener Philharmoniker, Berliner Philharmoniker og symfoniorkestrene i New York, Chicago, Cleveland og ved BBC.

Utvalgte verker [ rediger | rediger kilde ]

  • Douze notations pour piano (1945)
  • Sonatine pour flute et piano (1946)
  • Klaversonate nr. 1 (1946)
  • Klaversonate nr. 2 (1947?48)
  • Le visage nuptial ( sopran , alt, damekor og orkester, 1946, 1953, 1986?89)
  • Polyphonie X (1951)
  • Structures I (for to klaverer, 1951?52)
  • Le marteau sans maitre ( alt , alt fløyte , gitar , vibrafon , xylorimba , slagverk og bratsj , 1953-55)
  • Klaversonate nr. 3 (1955?57; 1963) (Ufullendt: Bare to satser er utgitt.)
  • Pli selon pli (sopran og orkester, 1957?60?62; 1970; 1989. Verket bestar av de fem satsene Don , Improvisation I?III og Tombeau )
  • Structures II (for to klaverer, 1958?61)
  • Eclat (for klaver og ensemble, 1965)
  • Eclat/Multiples (1966?70?)
  • Domaines ( klarinett solo, 1968?69)
  • Domaines ( klarinett og ensemble, 1968-69)
  • Cummings ist der Dichter (for sangkor og ensemble, 1970; 1986)
  • Rituel: In Memoriam Bruno Maderna (orkester, 1974-75)
  • Messagesquisse (for syv celli , 1976-77)
  • Notations pour orchestre (bygd pa Notations pour piano (1945), utvidet versjon for orkester, Nr. I?IV (1977?80); Nr. VII (1997))
  • Repons (to pianoer , harpe , vibrafon, klokkespill , cimbalom , orkester og elektronikk, 1980?84)
  • Derive I (1984)
  • Memoriale (1985)
  • ...explosante-fixe... (ensemble og elektronikk, første utgave 1972?74, annen utgave 1991?93)
  • Anthemes (1991?92)
  • Anthemes 2 (1997)
  • Incises (1994; 2001)
  • Sur Incises (1996?98)
  • Dialogue de l'ombre double (for klarinett og elektronikk, 1983?85; 1995)
  • Derive II (1988; 2002; 2006)

Priser og utmerkelser (utvalg) [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online , Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pierre-Boulez , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 26. april 2014 [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c fichier des personnes decedees , deces.matchid.io , besøkt 20. november 2022 [Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen , Munzinger IBA 00000010809 , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archivio Storico Ricordi , Archivio Storico Ricordi person-ID 12688 , besøkt 3. desember 2020 [Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Who's Who in France , Who's Who in France biografi-ID 17247 [Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Le Monde , Le Monde ID disparitions/article/2016/01/06/mort-du-compositeur-et-chef-d-orchestre-pierre-boulez_4842501_3382.html [Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS , libris.kb.se , utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018 [Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.praemiumimperiale.org , besøkt 19. mars 2022 [Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.sonningmusic.org , besøkt 3. november 2018 [Hentet fra Wikidata]
  11. ^ grawemeyer.org , besøkt 3. november 2018 [Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.evs-musikstiftung.ch , besøkt 3. november 2018 [Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.polarmusicprize.org , besøkt 3. november 2018 [Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.kyotoprize.org , besøkt 4. november 2018 [Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.adwmainz.de [Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.hamburg.de , besøkt 4. november 2018 [Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.ordens.presidencia.pt [Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.rcm.ac.uk [Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.cavavub.be [Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.goethe.de [Hentet fra Wikidata]
  21. ^ https://www.francemusique.fr/musique-contemporaine/pierre-boulez-biographie-complete-2768 .
  22. ^ Renaud Machart (6. januar 2016). ≪Mort du compositeur et chef d’orchestre Pierre Boulez≫ (fransk) . Le Monde . Besøkt 6. januar 2016 .  
  23. ^ Guldbrandsen, Erling E. (1997). Tradisjon og tradisjonsbrudd. En studie i Pierre Boulez' Pli selon pli ? portrait de Mallarme . Oslo: Universitetsforlaget. ISBN   82-00-12773-7 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]