Pianisten
(
engelsk
originaltittel:
The Pianist
) er en
biografisk film
fra
2002
, regissert av
Roman Pola?ski
og med
Adrien Brody
i hovedrollen. Filmen er basert pa
selvbiografien
til
Władysław Szpilman
. Han er en polsk
jøde
, og filmen handler om hans liv i
Warszawa
under
andre verdenskrig
. Filmen retter tilbakeblikk til enkeltmenneskenes godhet og tilgivelse.
Władysław Szpilman (Adrien Brody), en berømt polsk-jødisk pianist som jobber for Warszawa Radio, ser hele sin verden falle sammen ved
invasjonen av Polen
1. september 1939 og det pafølgende utbruddet av andre verdenskrig. Etter at radiostasjonen blir rystet av eksplosjoner fra tysk bombing, gar Szpilman hjem og finner ut at Storbritannia og Frankrike har erklært krig mot Nazi-Tyskland. Han og familien hans gleder seg, de tror krigen vil ende raskt.
Nar den tyske hæren gar inn i Warszawa, blir levekarene for den jødiske befolkningen gradvis forringet etterhvert som rettighetene deres langsomt hules ut: Først tillates det bare en begrenset mengde penger per familie, deretter ma de bære armband med bla
Davidsstjerne
for a identifisere seg, og til slutt, i november 1940, blir de alle tvunget inn i skitten i
Warszawagettoen
. Der star de overfor sult, forfølgelse og ydmykelse fra
SS
og den alltid tilstedeværende frykten for døden, tortur og sult. Nazistene blir stadig mer sadistiske og familien er vitne til mye skrekk paført andre jøder. I en scene gar en gruppe av
Einsatzgruppen
, ledet av en
underoffiser
, inn i leiligheten over fra Szpilmans. De beordrer familien i øverste etasje a sta, og nar en eldre mann i rullestol ikke er i stand til a reise seg tar SS tak i ham og kaster ham ut fra balkongen. Resten av familien blir deretter tatt ut pa gaten og skutt, og SS kjører av sted og kjører over kroppene langs veien.
Ikke lenge etter blir familien, sammen med tusener av andre jøder samlet sammen som en del av
Aksjon Reinhardt
for a deporteres til konsentrasjonsleiren
Treblinka
. Mens jødene blir tvunget inn i jernbanevogner, blir Szpilman reddet i siste øyeblikk av en fra det jødiske ghettopolitiet som tilfeldigvis er en venn av familien. Separert fra sin familie og sine kjære, klarer Szpilman a overleve. Først blir han tvunget inn i en tysk bygning inne i ghettoen som slavearbeider. I løpet av denne perioden, betror en annen jødisk arbeidskar Szpilman to kritiske biter med informasjon: En, at mange av de overlevende jødene kjenner til de tyske planene om a utrydde dem, og to, at et jødisk opprør mot tyskerne er under planlegging. Szpilman tilbyr seg a hjelpe til med forberedelsene. Han blir satt til a smugle vapen inn i ghettoen, og pa ett tidspunkt blir han nesten tatt.
Senere, før opprøret starter, bestemmer Szpilman seg for a ga i dekning utenfor ghettoen. Her er han avhengig av hjelp fra et ikke-jødisk ektepar som fremdeles husker ham: Andrzej Bogucki og hans kone Janina Bogucki. Mens han bor i skjul, blir han vitne til mange grusomheter begatt av SS, for eksempel de mange drapene, jøder som blir slatt og brent, og andre forferdelige ting. I 1943 far Szpilman ogsa se Warzawaghetto-opprøret som han vært med pa a skape, og dens etterspill idet SS-makten kommer inn i ghettoen og dreper nesten alle de gjenværende opprørerne. Ett ar gar og livet i Warszawa forverres ytterligere. Szpilman tvinges til a flykte sin første gjemmested nar en tysk nabo oppdager at han gjemmer seg der. Pa sitt andre gjemmested, i nærheten av et tysk militærsykehus, blir han vist inn i et rom med et piano og far deretter beskjed om a være sa stille som mulig. Her dør han nesten av gulsott og underernæring.
I august 1944 starter den polske motstandsbevegelsen
Warszawa-oppstanden
mot den tyske okkupasjonen. Szpilman ser de polske opprørerne kjempe mot tyskerne utenfor vinduet sitt. Igjen unnslipper Szpilman savidt døden nar en tysk tank bomber leiligheten han gjemmer seg i. Warszawa er praktisk talt jevnet med jorden og er avfolket som følge av kampene (se kjølvannet av Warszawa-oppstanden). Etter at den gjenværende befolkningen i Warszwa er blitt deportert fra ruinene og det tyske SS flyktet fra den sovjetiske hæren som nærmer seg, er Szpilman igjen helt alene. I bygningene som fremdeles star søker han desperat etter mat. Mens han prøver a apne en boks med hermetiserte grønnsaker, blir Szpilman oppdaget av en kaptein i
Wehrmacht
, Wilm Hosenfeld (Thomas Kretschmann). Nar han avhører Szpilman og oppdager at han er en pianist, ber Hosenfeld Szpilman a spille noe for ham pa flygelet for a fa bli i bygningen. Den utmagrete Szpilman, fortsatt et musikalsk geni, spiller "Ballade i G-moll, op. 23" av
Frederic Chopin
.
Hosenfeld lar Szpilman fa fortsette a gjemme seg pa loftet i bygningen og bringer ham selv mat regelmessig, og sparer dermed livet hans. Enda et par uker gar, og de ??tyske troppene blir tvunget til a trekke seg fra Warszawa pa grunn av front-troppene til
Den røde arme
. Før han forlater omradet, spør Hosenfeld Szpilman hva han heter, og, etter a ha hørt det, bemerker han at det er et passende navn for en pianist (Szpilman er den polske gjengivelse av den tyske Spielmann, som betyr "mann som spiller"). Hosenfeld lover ogsa a lytte til Szpilman pa polsk radio. Han gir Szpilman sin egen Wehrmacht-uniformsfrakk. Frakken blir nesten fatal for Szpilman nar de polske troppene som kommer for a befri det som er igjen av Warszawa, tar ham for a være tysk offiser og skyter pa ham. Han klarer etterhvert a overbevise dem om at han er polsk, og de ??stopper skytingen. En soldat spør ham hvorfor han har pa seg en Wehrmacht frakk, og Szpilman svarer bare, "jeg er kald."
Nar en gruppe nylig frigitte fanger fra en konsentrasjonsleir passerer en inngjerding med tyske krigsfanger som sitter pa bakken og voktes av sovjetiske soldater, begynner de kollektivt a skjelle ut fangene, sammen med en sint polakk som hadde vært fiolinist, na uten sin dyrebare fiolin. En synlig slatt Hosenfeld, bare en skygge av sitt stolte jeg, kommer opp til gjerdet og spør fiolinisten om han kjenner til Szpilman, en polsk radiopianist, bekrefter fiolinisten dette. Hosenfeld sier at han hjalp ham i skjul og spør om Szpilmann kan gjengjelde tjenesten. Szpilman, som na spiller live pa Warszawa Radio, far besøk i studio av fiolinisten, som tar ham med til stedet der fangene var. Men fangene er na borte sammen med alle spor etter dem. I filmens siste scene, utfører Szpilman triumferende Grande Polonaise Brillante i Ess-dur, op.22 for klaver og orkester av
Frederic Chopin
for et stort publikum. Teksten pa slutten av filmen forteller at Hosenfeld døde i en russisk
krigsfangeleir
i 1952 og Chopins musikk spilles gjennom
rulleteksten
.
Under
Den 75. Oscar-utdelingen
vant
Pianisten
Oscar
for
beste regissør
,
beste mannlige hovedrolle
og
beste adapterte manus
.
[1]
Filmen var i tillegg nominert til
beste film
,
beste kinematografi
,
beste kostymedesign
og
beste filmklipp
.
|
---|
1960-tallet
| |
---|
1970-tallet
| |
---|
1980-tallet
| |
---|
1990-tallet
| |
---|
2000-tallet
| |
---|
2010-tallet
| |
---|