Parlamentsvalget i Tsjekkia 2017

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Parlamentsvalget i Tsjekkia 2017
21. oktober 2017
200 mandater pa valg, 101 trengs for flertall
  Bohuslav Sobotka Andrej Babiš Vojtěch Filip
partileder Bohuslav Sobotka Andrej Babi? Vojt?ch Filip
Parti ?SSD ANO 2011 KS?M
Representanter
 15
 78
 15
  Miroslav Kalousek Petr Fiala Petr Gazdík
partileder Miroslav Kalousek Petr Fiala Petr Gazdik
Parti TOP 09 Det demokratiske borgerparti Starostove a nezavisli
Representanter
 9
 25
 6
  Pavel Bělobrádek Tomio Okamura  
partileder Pavel B?lobradek Tomio Okamura Ivan Barto?
Parti K?es?anska a demokraticka unie ? ?eskoslovenska strana lidova Svoboda a p?ima demokracie ?eska piratska strana
Representanter
 10
 22
 22
Statsminister Bohuslav Sobotka
21. oktober 2017
ANO fikk flertall i samtlige valgkretser, bare blant utenlandsstemmene gikk flertallet til TOP 09. Den nederste skissen viser det nest største partiet i valgkretsene.

‹  2013   Tsjekkias flagg  2021  ›

Parlamentsvalget i Tsjekkia 2017 er valget til Tsjekkias deputertkammer , og ble avholdt 20. og 21. oktober 2017. [1]

Utgangsposisjon [ rediger | rediger kilde ]

Valget i 2013 ga ingen klar vinner. Det sosialdemokratiske partiet CSSD , som før valget var i opposisjon, ble det største partiet, med 50 representanter. Partiet var størst ogsa før valget i 2013.

Protestpartiet ANO 2011 (JA 2011) ble nest største parti, med 47 representanter. Deretter fulgte kommunistpartiet KSCM , med 33 representanter. De tidligere regjeringspartiene, de konservative TOP 09 og Det demokratiske borgerparti , fikk henholdsvis 26 og 16 representanter.

Det innvandringskritiske Usvit - Narodni koalice og det kristeligdemokratiske K?es?anska a demokraticka unie ? ?eskoslovenska strana lidova, fikk begge 14 representanter. Svoboda a p?ima demokracie er et utbryterparti fra Usvit - Narodni koalice, og gar inn for direkte demokrati . [2]

Valgsystem [ rediger | rediger kilde ]

Landet er oppdelt i 14 valgdistrikter. Velgerne velger blant partilister, og kan i tillegg kumulere fem av personene pa listen. [2]

Sperregrensen er fem prosent. For partilister med to partier er grensen 10 %, for lister med tre partier 15 % og med fire partier 20 %. For de partier som oppnar sperregrensen blir setene i parlamentet fordelt etter d'Hondts metode . [2]

En kandidat som far mer enn fem prosent av kumuleringene, blir plassert pa toppen av sin partiliste. Dersom flere far mer enn fem prosent av kumuleringene, blir de satt opp i rekkefølge etter hvor mange kumuleringer de har mottatt. [2]

Stemmerettsalderen er 18, og valgbarhetsalderen 21 ar. Stemmeretten er ikke tvungen. [2]

Valgresultat [ rediger | rediger kilde ]

Valgresultatet innebar at høyreorienterte, innvandringskritiske og EU-skeptiske partier gikk frem. [3]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ 2015, FG Forrest, a.s., www.fg.cz, (6. desember 1992). ≪The Constitution of the Czech Republic - Prague Castle≫ . Tsjekkias president (engelsk) . Besøkt 24. mars 2017 . ≪Article 102 (2): Representative bodies shall have a four-year electoral term. The circumstances under which new elections for representative bodies shall be called prior to the expiration of an electoral term shall be designated by statute.≫  
  2. ^ a b c d e Union, Inter-Parliamentary. ≪IPU PARLINE database: CZECH REPUBLIC (Poslanecka Snemovna), Last elections≫ . www.ipu.org . Besøkt 24. mars 2017 .  
  3. ^ tagesschau.de. ≪Rechtsruck bei Parlamentswahl in Tschechien≫ . tagesschau.de (tysk) . Besøkt 24. mars 2018 .