Denne artikkelen mangler kildehenvisninger , og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a verifisere . Kildeløst materiale kan bli fjernet . Helt uten kilder. ( 10. okt. 2015 )

Parlamentsvalget i Storbritannia den 9. juni 1983 ble vunnet av de konservative med en stor majoritet. Regjeringens populariet ble pavirket av seieren i Falklandskrigen , samt forbedringer i økonomien .

Labours partileder var Michael Foot , som ble regnet som mer venstrevridd en sin forgjenger James Callaghan . Et nytt innslag i 1983 var det sosialdemokratiske partiet , som ble stiftet i 1981 av utbrytere fra Labour. Ved valget i 1983, samt valget i 1987 inngikk dette partiet en valg allianse med det liberale partiet , før de to partiene deretter slo seg sammen til liberaldemokratene .

Kampanjen var polarisert mellom de to største partiene, de konservative og Labour. Labours forsvars - og utenrikspolitikk ble av mange oppfattet som ekstrem. Partiet gikk blant annet inn for utmeldelse av EU og ensidig kjernevapen nedrustning .

Ved valget fikk alliansen mellom sosialdemokratene og de liberale nesten like mange stemmer som Labour, som gjorde sitt darligste valg siden valget i 1918 . Etter valget gikk Foot av som partileder og ble etterfulgt av Neil Kinnock .

Totalt antall stemmer: 30 661 309. Alle partier med mer enn 10 000 stemmer er vist.

Resultatet for alliansen mellom sosialdemokratene og de liberale er sammenlignet med resultatet for de liberale i valget 1979 .

Grensene var endret fra foregaende valg. En viktig forandring var at antallet plasser for Nord-Irland økte fra 12 til 17.