Pamir
er et fellesnavn pa et omrade med
fjellkjeder
og
høysletter
i
Sentral-Asia
, beliggende fra 36°30'N til 36°30'N og fra 71°30'Ø til 75°30'Ø. Pamir omfatter et omrade pa 120 000 km², hvorav 1200 km² er isbreer.
Pamir ligger i omradet hvor de store sentralasiatiske fjellkjedene
Tian Shan
,
Karakorum
,
Kunlun
og
Hindu Kush
møtes, og bestar av flere steppepregede sletter beliggende pa 4-5000 meters høyde, adskilt av fjellkjeder pa rundt 5-6000 meter, med enkelte topper pa over 7000 m.
Den sentrale og største delen av Pamir ligger i regionen
Kuhistoni Badakhshon
i
Tadsjikistan
, men fjellkjeden strekker seg ogsa inn i landene
Kirgisistan
,
Afghanistan
,
Kina
og
Pakistan
. Utstrekningen mot øst er omdiskutert, da fjellene øst for
Tashkurghan
(Taxkorgan)-elva i
Xinjiang
i
Kina
blir av noen regnet til Pamir, mens andre anser dette som en del av
Kunlun
, og at Pamir dermed ender ved
Sarykolfjellene
, som utgjør grensen mellom Tadsjikistan og Kina. Den afghanske
Wakhan-korridoren
gar gjennom Pamiromradet sør for Gorno-Badakhshan.
Den høyeste toppen i Pamir er
Kongur
(Kungur Tagh) i Xinjiang, som er 7.719 meter høyt. 40 km mot sørvest, ogsa i Xinjiang, ligger
Muztagata
som er 7546 moh. Hvis de kinesiske fjellene derimot skal regnes til Kunlun, sa blir
Ismail Samani-toppen
(fra
1932
–
1962
Pik Stalina
, og fra
1962
–
1998
Pik Kommunizma
) den høyeste toppen i Pamir, med sine 7 495 meter.
Det er mange
isbreer
i Pamir, herunder den 72 km lange
Fedtsjenkobreen
, som er den lengste breen i verden utenfor polaromradene. Den største innsjøen i Pamir er
Karakul
, som ligger nordøst i Tadsjikistan, pa 3914 moh.
De fleste elvene i Pamir drenerer vestover til
Pjandzj
-elva, som munner ut i
Amu-Darja
, og de største av disse er
Wakhan
og
Pamir
-elva i sør,
Gunt
og
Murgab
i de sentrale deler.
Kyzylsu
, som kommer fra omradet nord for
Trans-Alai
i Kirgisistan, renner ogsa etter hvert ut i Amu-Darja, via elvene
Surkhab
og
Vakhsj
. Omradene rundt grensen til Kina renner imidlertid via Tashkurgan-elva mot
Yarkandelva
og
Tarimbekkenet
i Xinjiang i Kina. Deler av omradet drenerer til
endorheiske
sjøer innen omradet, som
Karakul
og den betydelig mindre
Rangkul
.
Flere
fjellpass
fører fra Pamir over til Afghanistan,
Kashmir
og Xinjiang i en høyde pa 4-5000 meter. I oldtiden gikk handelsveien mellom Kina og
Romerriket
over Pamir, og
Marco Polo
passerte sannsynligvis ogsa over Pamir pa sin vei mot Kina.
Det finnes flere teorier om opprinnelsen til navnet Pamir. Noen mener navnet har sin opprinnelse i det
persiske
Pai-mir
, og betyr ≪foten av fjellene≫. Andre hevder at navnet kommer av
kirgisisk
Bam-i-Dunjah
dvs. ≪verdens tak≫. En tredje tolkning er at det kommer av
Pomir
? ≪solens føtter≫. Pamir er ogsa kjent under det kinesiske navnet
Congling
(?嶺) eller ≪løkfjellene≫.
Klimaet er meget kaldt. Omradet har lange og kalde vintere og korte kjølige somre. Fjellene er snedekket gjennom hele aret. Arsnedbøren er pa rundt 130 mm. Klimaet medfører at planteveksten oppe pa høyslettene er sparsom, hovedsakelig gress med kun fa trær, og noen steder er det helt bart. I de lavereliggende dalførene mot vest er klimaet derimot varmere og gir grobunn for noe rikere vegetasjon.
Det bor noen hundre tusen mennesker i Pamiromradet, hovedsakelig i dalene mot vest. Befolkningen bestar i vest av
tadsjiker
og pa høyslettene i øst av nomadiske
kirgisere
. De viktigste byene i omradet er
Khorog
i Pandzhdalen,
Tashkurgan
(Taxkorgan) i Xinjiang og
Murghab
i Gorno-Badakhsjan.
I Tadsjikistan drives utvinning av
kull
,
gull
og
salt
. I dalførene mot vest er klimaet varmere, og her drives korndyrking og annet jordbruk. Pa de de høytliggende fjellengene og beitemarkene i øst livnærer de
kirgisiske
nomadene
seg av a holde
geiter
og
sauer
, som ogsa er den primære inntektskilden i regionen.
Tidlig pa 1980-tallet ble det oppdaget avsetninger av
klinohumitt
av
edelstenskvalitet
i Pamir. Den var den eneste kjente avsetning av denne typen, inntil oppdagelsen av lignende stener pa
Tajmyrhalvøya
i
Sibir
i ar
2000
.
I Kina, i den sørøstre utkanten av Pamirregionen, ligger den høyest beliggende internasjonale veien i verden:
Karakoramveien
, som forbinder Pakistan og Kina.
Pamir Highway
, som er den nest høyeste, gar fra
Dusjanbe
i
Tadsjikistan
til
Osj
i
Kirgisistan
gjennom
Gorno-Badakhshan
og er den viktigste forsyningslinjen for denne isolerte regionen. Fra de vestlige delene fører veier fra de fleste sidedalene og via Pjandzjdalen til Tadsjikistans hovedstad Dusjanbe.
- Curzon, George Nathaniel
: 1896.
The Pamirs and the Source of the Oxus
. Royal Geographical Society, London. Reprint: Elibron Classics Series, Adamant Media Corporation. 2005.
ISBN 1-4021-5983-8
(pbk;
ISBN 1-4021-3090-2
(hbk).
- Gordon, T. E. 1876.
The Roof of the World: Being the Narrative of a Journey over the high plateau of Tibet to the Russian Frontier and the Oxus sources on Pamir
. Edinburgh. Edmonston and Douglas. Reprint by Ch’eng Wen Publishing Company. Taipei. 1971.
- Toynbee, Arnold J. 1961.
Between Oxus and Jumna
. London. Oxford University Press.
- Wood, John, 1872.
A Journey to the Source of the River Oxus
. With an essay on the Geography of the Valley of the Oxus by Colonel
Henry Yule
. London: John Murray.
- Horsman, S. 2002.
Peaks, Politics and Purges: the First Ascent of Pik Stalin
in Douglas, E. (ed.) Alpine Journal 2002 (Volume 107), The Alpine Club & Ernest Press, London, pp 199-206.
- Leitner, G. W. 1890.
Dardistan in 1866, 1886 and 1893: Being an Account of the History, Religions, Customs, Legends, Fables and Songs of Gilgit, Chilas, Kandia (Gabrial) Yasin, Chitral, Hunza, Nagyr and other parts of the Hindukush
. With a supplement to the second edition of The Hunza and Nagyr Handbook. And an Epitome of Part III of the author’s “The Languages and Races of Dardistan”. First Reprint 1978. Manjusri Publishing House, New Delhi.
- Strong, Anna Louise. 1930.
The Road to the Grey Pamir
. Robert M. McBride & Co., New York.
- Slesser, Malcolm "Red Peak: A Personal Account of the British-Soviet Expedition" Coward McCann 1964
- Tilman, H. W. "Two Mountains and a River" part of "The Severn Mountain Travel Books". Diadem, London. 1983
- Waugh, Daniel C. 1999. "The ‘Mysterious and Terrible Karatash Gorges’: Notes and Documents on the Explorations by Stein and Skrine."
The Geographical Journal
, Vol. 165, No. 3. (Nov., 1999), pp. 306-320.
- The Pamirs. 1:500.000 ? A tourist map of Gorno-Badkshan-Tajikistan and background information on the region.
Verlag ?Gecko-Maps“, Switzerland 2004 (
ISBN 3-906593-35-5
)