P?lariket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
P?lariket

Kart over Pālariket

Grunnlagt 750 (Julian)
Opphørt 1174 (Julian)
Hovedstad Gaur
Pataliputra
Paharpur
Areal ~4,600,000 (850) km²
Styreform Monarki
Statsoverhode Konge
Offisielle sprak Pali , sanskrit , prakrit og mange andre
Statskirke Buddhisme , hinduisme og andre.
Eksisterte 750 1174

P?lariket eller P?la-dynastiet var et av de viktigste mellomkongedømmene i India , og eksisterte fra 750 til 1174. Riket ble styrt av et buddhitisk dynasti fra Bengal i den østre delen av det indiske subkontinent , og herskernes navn endte alle med - pala (moderne bengali : ???; P?l ), som betyr beskytter , mens palaene av sine fiender ofte ble beskrevet som herrene av Gau?a . Palaene var tilhengere av mahayana - og vajrayana -retningene innenfor buddhismen. Dynastiets første hersker var Gopala , som kom til makten i Gaur i 750 i gjennom et demokratisk valg, et av de første demokratiske valgene i Sør-Asia siden Mahajanapadas -tiden. Gopala styrte fram til 770, og befestet sin makt i hele Bengal. Hans buddhistiske dynasti kom til a vare i fire arhundrer, og sørget i denne perioden for stabilitet og velstand i hele Bengal. Palaene bygde mange templer og kunstverk, og støttet universitetene i Nalanda og Vikrama??la . Den største buddhistklosteret pa det indiske subkontinentet, Somapura Mahavihara , ble bygd av en av de senere palaene, Dharmapala .

Sariputtas hovedstupa i Nalandauniversitetet , et av verdenshistoriens første store universitet, som nadde sitt høydepunkt under palaenes styre. Bilde fra januar 2007.

Under Dharmapala og Devapala nadde Pala-dynastiet sin største utstrekning, og Dharmapala erobret ogsa de nordlige delene av subkontinentet, men dette førte til en ny maktkamp om kontrollen over India. Devalapa, Dharmapalas etterfølger, fortsatte med a erobre nye omrader i og utenfor Sør-Asia. Hans rike strakte seg fra Assam og Utkala til Kamboja (i dag i Afghanistan i nordvest og til Deccan i sør. Ifølge palaenes kobberinskripsjoner ødela Devapala utkalaene, erobret Pragjyotisha i Assam, knuste hunaenes ære og ydmyket herrene til pratiharaene, gujaraene og dravidaene .

Devapalas død endte dynastiets framgang, og i den følgende perioden ble flere uavhengige kongedømmer og dynastier dannet. Riktignok klarte Mahipala I a reversere denne prosessen ved a gjenerobre hele Bengal og utvide a riket, som under hans styre overlevde invasjoner fra Rajendra Chola Is dynasti og Chalukya-dynastiet . Etter Mahipala I begynte dynastiet igjen en nedgangsperiode fram til Ramapalas styre. Ramapala var den siste av de store palaene, og klarte til en viss grad a gjenopprette dynastiets posisjon. Han knuste opprøret i Varendra og erobret omrader i Kamarupa , Orissa og Nord-India .

Palariket kan regnes som Bengals gullalder , siden bengalerne aldri før hadde nadd tilsvarende makthøyder. Palaene var ogsa ansvarlige for spredningen av mahayana til Tibet , Bhutan og Burma , og gjennom a føre en intensiv handel hadde de ogsa innflytelse i Sørøst-Asia , noe man kan se ut ifra arkitekturen og skulpturene til Saliendrariket pa Java , Malaya og Sumatra . Etter angrep fra Sena-dynastiet etter Ikhtiyar Uddin Muhammad bin Bakhtiyar Khiljis muslimske invasjon ble Palariket gradvis disintegrert i det tolvte arhundre.

Herskere [ rediger | rediger kilde ]

Buddha og bodhisattvaer fra Palariket, 1000-tallet, na i Musee Guimet i Paris . Bilde fra 2004.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]