Sporveien AS (tidligere AS Oslo Sporveier og Kollektivtransport­produksjon AS ) er et norsk kommunalt selskap eid av Oslo kommune , som er kommunens driftselskap for kollektivtrafikk. I 2022 ble det gjennomført 217 ^[2] millioner enkeltreiser med selskapet. Sporveien drifter i tillegg skinnegang og annen infrastruktur som brukes i kollektivtransport i tettstedet Oslo .

Beskrivelse [ rediger | rediger kilde ]

Hele konsernet har rundt 3 300 ansatte og omsatte i 2022 for om lag 5 milliarder kroner. ^[2] Sporveien eier, drifter, bygger ut og vedlikeholder infrastruktur som benyttes til T-bane og trikk, og forvalter en betydelig eiendomsmasse. Dette innebærer drift, vedlikehold, reinvesteringer og nyinvesteringer. Sporveien er ogsa byggherre for flere større infrastrukturprosjekter, slik som oppgradering av Østensjøbanen . Videre har Sporveien ansvaret for vedlikehold av T-banevognene og trikkene som eies av datterselskapet Sporveien Vogn­materiell AS . ^{[3] [4] [5]}

Konsernet eier ogsa datterselskapene Sporveien Bussanlegg AS og Sporveien Media AS.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Betegnelsen Sporvei har eksistert siden den første hestesporveien sa dagens lys i 1875. Det kommunale ? Kristiania Sporveier ble opprettet i 1924 da konsesjonen for Bla- og Grøntrikken opphørte. Selskapet endret navn til ? Oslo Sporveier fra 1. januar 1925 da hovedstaden tok tilbake sitt gamle navn.

Privat sporveisdrift fra 1875 [ rediger | rediger kilde ]

Hestesporveien (senere kalt Grøntrikken) mellom Stortorvet og Homansbyen ble etablert i 1875 av Kristiania Sporveisselskab , med Jens P. Vogt som foregangsmann. ^[6]

I 1894 apnet Kristiania Elektriske Sporvei (Blatrikken) rute fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen med sidelinje til Skarpsno . Dette var den første elektriske sporvei i Skandinavia.

? Holmenkolbanen apnet driften pa Skandinavias første forstadsbane mellom Majorstuen og Holmenkollen i 1898. I 1912 ble det apnet sidelinje fra Majorstuen til Smestad , og i 1916 ble linja mellom Majorstuen og Holmenkollen forlenget til Frognerseteren.

Kommunalt sporveisselskap mellom 1899 og 1905 [ rediger | rediger kilde ]

Kommunen hadde sporveisselskap mellom 1899 og 1905, og anla et rutenett knyttet til Grøntrikken straks etter at denne gikk over til elektrisk drift. Dette selskapet gikk inn/ble overtatt av før nevnte Kristiania Sporveisselskab i 1905, som fortsatte kraftig utviding av linjenettene til "Grøntrikken" og "Blatrikken" frem til 1924.

Kommunal drift fra 1925 [ rediger | rediger kilde ]

Fra 1925 var Sporveien Oslo kommunes driftsselskap for trikk og bybuss ? og fra 1966 ogsa T-bane ? med 2-3000 ansatte. Etter omorganiseringen i 2006 skiftet AS Oslo Sporveier navn til Kollektivtransportproduksjon AS ^[7] (KTPAS), mens det ble opprettet et nytt administrasjonsselskap for kollektivtrafikken, med ca. 50 ansatte, som overtok navnet AS Oslo Sporveier.

Oslo Sporveier bedrev innkjøp av kollektivtransporttjenester pa vegne av Oslo kommune, herunder buss, trikk, tunnelbane og ferge, samt servicefunksjoner som stoppestedsvedlikehold mv. Selskapet hadde ogsa ansvar for organiseringen av kollektivtrafikkens omfang og for billettinntektene fra trafikantene. Etter avtale med Stor-Oslo Lokaltrafikk og NSB hadde kundene overgangsrett og kompensasjon for bruk av Sporveiens kort og billetter. Sporveiens trafikk ble utført av driftsselskapene Oslo T-banedrift , Oslo Sporvogns­drift og diverse buss- og fergeselskaper gjennom kontrakter med Sporveien.

AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk AS fusjonerte i 2008 for a bli et felles administrasjons­selskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, og tok det nye navnet Ruter .

Utvidelse av linjenettet fra 1924 [ rediger | rediger kilde ]

Sporveiene av 1924 fortsatte utviding av linjenettet Grønntrikken og Blatrikken ? om enn noe langsommere en tidligere ? frem til 1940; deretter ble det ikke anlagt nye trikkelinjer i bygatene før apningen av Vikatrikken i 1995 (riktignok i samme omrade som en tidligere nedlagt linje), og forlengelsen til Rikshospitalet i 1999.

I 1927 startet den første bybussdriften med linje mellom Loelvdalen og Alexander Kiellands plass .

I 1928 ble Skandinavias første undergrunnsbane mellom Majorstuen og Nationaltheatret apnet.

Forstadsbanen mellom Majorstua og Smestad ble forlenget til Røa i 1935 og til Østeras i 1972, og en annen sidelinje til Sognsvann i 1934.

Under den andre verdenskrig ble sporveiene ogsa brukt til godstrafikk med egne godsvogner.

I arene 1940 til 1967 ble enkelte busslinjer trafikkert med elektriske busser, sakalte trolleybusser . Idag er det bussdriften som har flest passasjerer i Oslotrafikken.

I 1966 apnet T-banen, og dermed fikk Oslo ? som verdens minste by ? ≪full metro≫. ^{[ trenger referanse ]}

I 1987 ble det østlige T-banenettet koblet sammen med Holmenkolbanens vestlige linjer pa Stortinget stasjon, og fra 1995 har alle linjene vært gjennomgaende gjennom sentrum.

I 2006 apnet T-baneringen med linje 4 og 6 som knytter sammen Sognsvannbanen og Grorudbanen over Storo.

Sporveien inngikk i 2003 kontrakt med Siemens om levering av 99 nye T-banevogner, senere øket til 345 eller 115 3-vognsett ^[8] .

Fra 2003 til 2014 ble Kolsasbanen ombygd. ^[4] Lørenbanen ble ferdigstilt i 2016.

Omorganiseringer [ rediger | rediger kilde ]

1. juli 2006 skiftet AS Oslo Sporveier navn til Kollektivtransport­produksjon AS (KTPAS) mens det samtidig ble opprettet et rent administrasjonsselskap, med ca. 50 ansatte, som overtok det gamle navnet AS Oslo Sporveier. Administrasjonsselskapet fungerer som Oslo kommunes bestiller­organ for kollektiv­trafikk. Dette selskapet skiftet 1. januar 2008 navn til Ruter og administrerer all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Ruter har blant annet ansvar for det elektroniske billettsystemet Flexus . Oslo kommune eier 60 prosent av det nye selskapet, mens Akershus fylkeskommune eier 40 %.

Oslo byrad foreslo i 2007 a selge Unibuss. Bystyret vedtok 12. desember samme ar a utrede saken. I 2009 vedtok styret i KTP a droppe et videre salg. Byradet gjentok forslaget i budsjettet for 2011. Etter press fra opposisjonen ble vedtaket at det skulle legges frem en eierskapsmelding for selskapet. ^[9]

Kollektivtransportproduksjon AS endret i mai 2013 navn til Sporveien Oslo AS, og i september 2017 til Sporveien AS .

Selskapsstruktur [ rediger | rediger kilde ]

Sporveien bestar totalt av seks aksjeselskap i tillegg til morselskapet:

• Sporveien T-banen
• Sporveien Trikken
• Unibuss
• Sporveien Media AS
• Bussanlegg AS
• Sporveien Vognmateriell AS

Oslo Vognselskap AS var tidligere organisert som et datterselskap av Kollektivtransportproduksjon, men ble fisjonert ut som eget selskap 27. september 2006. Selskapet skal finansiere og anskaffe nye vogner til t-bane og trikk, samt leie ut disse til operatørene. I 2019 ble det vedtatt i bystyret a fusjonere Oslo Vognselskap tilbake inn i Sporveien. Selskapet byttet samme ar navn til Sporveien Vognmateriell AS.

Selskapet byttet i april 2013 navn fra Kollektivtransportproduksjon AS til Sporveien Oslo AS. I dagligtalen benyttes kun Sporveien.

Administrerende direktør [ rediger | rediger kilde ]

• Birte K.W. Sjule 2023 ?d.d.
• Cato Hellesjø 2009 ? 2023
• Trond Bjørgan 1997 ? 2009

Lokaltrafikkhistorisk forening [ rediger | rediger kilde ]

I 1966 ble Lokaltrafikkhistorisk forening dannet for a ta vare pa utrangert materiell blant annet fra Oslo Sporveier. Foreningen driver idag Sporveismuseet i en bevart vognhall ved Majorstuen.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (no) Offisielt nettsted
• (no) Offisiell blogg
• (en) Sporveien ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (no) Sporveien pa Facebook
• (no) Sporveien pa Instagram
• (no) Sporveien pa LinkedIn
• (no) Sporveien pa YouTube
• (no) Sporveien pa X (tidligere Twitter)
• (no) Digitalt fortalt: ≪Reisen til byen≫ (skrevet av Jon Haakon Hustad, Sporveismuseet) (besøkt 30. mars 2012)
• (no) Arkiv etter Sporveien pa Arkivportalen
• Stasjonskunst , Historiske Turtips