Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ormehull
, ogsa kjent som
Einstein?Rosen-broer
, er en
hypotetisk
topologisk
egenskap ved
romtid
som skal fungere som snarveier gjennom det tomme rom og saledes muliggjøre
tidsreiser
. De er beskrevet som
tunneler
som binder sammen rom og tid pa to forskjellige plasser i
universet
. Ved a reise igjennom et ormehull skal man kunne na et omrade raskere enn det
lyset kan
.
Ormehull kan eksistere i henhold til
den generelle relativitetsteorien
, noe
Albert Einstein
og
Nathan Rosen
fastslo i
1935
.
[1]
I
1988
viste fysikeren
Kip Thorne
ved
California Institute of Technology
i
Pasadena
at det faktisk lar seg gjøre a reise gjennom ormehull – et hull gjennom universets romtid. Et ormehull er egentlig et vanlig
sort hull
med to innganger, og forskerne
[
hvem?
]
antar at de muligens eksisterer. Problemene med a reise gjennom dem er imidlertid mange. Bare det a bevege seg bort til apningen ville tatt en evighet med de hastigheter man i dag kan komme opp i.
Forskere har beskjeftiget seg med disse tankene opp gjennom arene, og blant annet funnet ut at man kanskje kan generere ormehull. Problemet er imidlertid fremdeles at hullet i virkeligheten ogsa er et sort hull, komplett med
hendelseshorisont
; det som gar inn, kommer ikke ut igjen.
Dette problemet er imidlertid løst teoretisk av Thorne, ved a plassere
eksotisk materie
med
negativ energi
utenfor inngangen. En artikkel publisert i
Physical Review Letters
i juni
[
nar?
]
kunne fortelle at man bare trenger mikroskopiske mengder av dette stoffet for a fa det til.
[
trenger referanse
]