Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Huset Oranien-Nassau
(
nederlandsk
:
Huis van Oranje-Nassau
) er et europeisk fyrstehus eller adelsslekt, igjen en gren av det vidt forgrenede
huset Nassau
, en opprinnelig tysk adels- og fyrsteslekt. Oranien-Nassau-grenen av huset Nassau har regjert i flere europeiske stater, herunder i
Nederland
. Huset Nassau har spilt en sentral rolle i
Nederlands
politiske liv siden
Vilhelm I av Oranien
organiserte det nederlandske opprøret mot
spansk
styre. Opprøret utviklet seg til uavhengighetskrigen (attiarskrigen) mot Spania, som førte til en uavhengig nederlandsk stat.
Flere medlemmer av huset tjenestegjorde under og etter krigen som guvernør eller
stattholder
under
den nederlandske republikk
. I
1815
, etter lang tid som
republikk
, ble Nederland et
monarki
under styre av huset Oranien-Nassau.
[1]
Dynastiet ble etablert som et resultat av ekteskapet mellom
Henrik III av Nassau-Breda
fra Tyskland og
Claudia av Chalon-Oranien
fra franske
Bourgogne
i 1515. Deres sønn
Rene
arvet i 1530 det uavhengige
fyrstedømmet Oranien
fra sin mors bror
Filibert av Chalon
. Som den første Nassau som ble fyrste av Oranien kunne Rene ha benyttet Oranien-Nassau som sitt nye familienavn, men hans onkel hadde stipulert i sitt testamente at Rene skulle fortsatt bruke navnet Chalon-Oranien. Etter at Rene døde i 1544 var det hans fetter Vilhelm av Nassau-Dillenburg som arvet alle hans besitelser. Denne
Vilhelm I av Oranien
, som han er kjent som, ble grunnleggeren av huset Oranien-Nassau.
[2]
Orange
(Oranien, Oranje) er en by og tidligere fyrstedømme i Syd-Frankrike.
Nassau
er en by i
Rheinland-Pfalz
og
et tidligere hertugdømme
i dagens
Hessen
, Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz, alle tyske delstater. Tittelen fyrste eller prins av Oranien ble en stund brukt bade av huset Nassau og huset
Hohenzollern
i Preussen som sekundære titler. Nassau-slekten tapte imidlertid det tidligere Fyrstedømmet Oranien i 1713.
Huset Oranien-Nassau har vært regjerende fyrstehus i en rekke stater, herunder i Kongeriket Nederland frem til 1948, i
Hertugdømmet Limburg
og i
Luxembourg
i perioden 1772?1890. I Nederland ble
Wilhelmina av Nederland
den siste monarken som tilhørte huset Oranien-Nassau i mannslinjen, og hun ble avløst av sin datter som tilhørte huset
Mecklenburg-Schwerin
i mannslinjen.
- Eldre litteratur
- Motley, John Lothrop (1855):
The Rise of the Dutch Republic
. New York: Harper & Brothers.
- Motley, John Lothrop (1860):
History of the United Netherlands from the Death of William the Silent to the Synod of Dort
. London: John Murray.
- Motley, John Lothrop (1900):
The Life and Death of John of Barenvelt
. New York & London: Harper and Brothers Publishing.
- Blok, Petrus Johannes (1898):
History of the people of the Netherlands
. New York: G. P. Putnam's sons.
- Nyere litteratur
- Israel, Jonathan I. (1995):
The Dutch Republic: Its Rise, Greatness, and Fall, 1477?1806
, Oxford University Press,
ISBN 0-19-820734-4
- Rowen, Herbert H. (1988):
The princes of Orange: the stadholders in the Dutch Republic
. Cambridge and New York: Cambridge University Press.
- Geyl, Pieter (2002):
Orange and Stuart 1641-1672
, Phoenix Press.
- Hay, Mark Edward (2016: ≪The House of Nassau between France and Independence, 1795?1814: Lesser Powers, Strategies of Conflict Resolution, Dynastic Networks≫ i:
The International History Review
,
38
(3), s. 482-504