Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Omradene omfattet av
opritsjnina
ble stadig utvidet i perioden 1565-72.
Opritsjnina
(russisk опричнина, av опричь = ≪adskilt fra≫, ≪unntatt≫) var den private kretsen av hoffolk og radgivere som
tsar
Ivan den grusomme
satte til a administrere de
russiske
provinsene han hadde utskilt fra statsadministrasjonen og underlagt sin direkte kontroll, men betegnet ogsa de berørte provinsene fra 1565 til 1572. Begrepet omfatter i tillegg til denne tostatspolitikken hans, som spaltet Russland, ogsa
terroren
som ble utøvet av
opritsjnik'
ene, en
hird
han hadde utpekt, hovedsakelig bestaende av
lavadel
og utlendinger. Deres kontroll av
opritsjnina
-provinsene kulminerte i
massakren i Novgorod
som pagikk fra 9. januar til 12. februar 1570.
Opritsjnina
reduserte
bojarenes
politiske makt, men raserte ogsa russisk økonomi. I 1572 oppga tsar Ivan prosjektet, og betegnelsen
dvor
for ≪hoff≫ erstattet
opritsjnina
.
[1]
Opritsjnik'
ene var svartkledde og red pa svarte hester. De bar et merke med et hundehode og en feiekost, der hundehodet
symboliserte
at de sporet opp
forrædere
, feiekosten at alle motstandere skulle feies vekk.
[2]
Tyskeren Heinrich von Stadens erindringer
[
rediger
|
rediger kilde
]
Heinrich von Staden (f. i 1542 nær
Munster
) var en av utlendingene som fikk frie hender i tsarens
dødsskvadroner
. von Staden etterlot seg en skriftlig beretning,
Von
Westfalen
nach Moskau: mein Dienst in der Schreckenstruppe des Zaren Iwan
(= Fra Westfalen til Moskva; min tjeneste i tsar Ivans skrekktropper).
[3]
Disse troppene var regulære
bødler
, rene slaktere som tsaren slapp løs pa sitt eget folk. Han fjernet dem ikke før han innsa at de var modige nar det gjaldt a overfalle vapenløse russere, men sviktet nar de stod overfor de krigerske
tatarene
. Na rykket tatarene frem mot
Moskva
, satte byen i
brann
og dro sin vei med enormt krigsbytte. Det var vanlige russere som ga seg i kamp med inntrengerne, mens
opritsjnik'
ene flyktet for a redde sitt eget skinn.
Terrorveldet sendte mange bønder pa flukt til andre deler av Russland. Da store deler av
matjorden
ble liggende brakk, økte kornprisen til det tidobbelte, og medførte at Russland ble ytterligere destabilisert. Systemet lyktes i a skremme folket til full underkastelse under tsaren, men de økonomiske konsekvensene var sa store at Ivan skrinla prosjektet i 1572.