Denne artikkelen mangler kildehenvisninger , og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a verifisere . Kildeløst materiale kan bli fjernet . Helt uten kilder. ( 10. okt. 2015 )

Operasjon Avalanche, Invasjonen av Italia
Konflikt: Andre verdenskrig
Allierte tropper under beskytning ved landgangen i Salerno i september 1943
Dato 3. ? 16. september 1943 Sted Salerno , Calabria og Taranto i Italia 40°40'36"N 14°45'33"Ø Resultat Seier til de allierte
Stridende parter
De allierte :   Storbritannia   USA   Canada   Britisk India	Aksemaktene : Tyskland   Italia
Kommandanter og ledere
Harold Alexander Bernard Law Montgomery Mark Clark	Albert Kesselring Heinrich von Vietinghoff Hans-Valentin Hube
Styrker
190 000 mann	100 000 mann
Tap
20 000 drepte 7 050 sarede 3 501 savnede	3 500 mann

Den allierte invasjonen av Italia , med kodenavnet operasjon Avalanche (operasjon snøskred) var den allierte invasjonen av det italienske fastlandet under andre verdenskrig . Invasjonen ble ledet av general Harold Alexander ved hans 15. armegruppe (som ogsa inneholdt Mark Clarks Femte arme og Bernard Law Montgomerys Attende arme ). Denne operasjonen fulgte umiddelbart etter den vellykkede Operasjon Husky , invasjonen av Sicilia . Hovedstyrken gikk i land i omradet rundt Salerno pa vestkysten, mens to støtteoperasjoner fant sted i Calabria ( Operation Baytown ) og ved Taranto ( Operation Slapstick ).

Den allierte strategien [ rediger | rediger kilde ]

Etter den allierte seieren i felttoget i Nord-Afrika var det en viss uenighet internt blant de allierte hva deres neste trekk skulle være. Winston Churchill ville invadere Italia, hvor den folkelige støtten til krigen ble stadig mindre, og han trodde at en invasjon ville fa Italia ut av krigen, særlig den italienske marinen. Om sa skjedde kunne de allierte bruke Middelhavet friere,forsyne de allierte styrkene i Midtøsten og Det fjerne østen, og øke de britiske og amerikanske leveransene til Sovjetunionen . I tillegg ville dette binde opp de tyske styrkene og holde dem unna andre frontavsnitt, særlig atlanterhavskysten, og slik apne for invasjonen i Normandie .

Den amerikanske ledelsen, herunder general George Marshall ønsket ikke a gjøre noe som kunne forsinke invasjonen i Normandie. Men da det ble klart at de ikke kunne starte denne i 1943, gikk amerikanerne med pa a invadere Sicilia , uten a forplikte seg videre. Men da denne ble sa vellykket, og Benito Mussolini ble avsatt som italiensk leder, spredte hapet seg om at en rask invasjon ville fa Italia med pa a slutte fred slik at de tyske styrkene ogsa ville overgi seg. Men bade den italienske og tyske motstanden viste seg a bli sterke enn forventet, og kampene i Italia fortsatte gjennom hele resten av krigen.

De allierte planene [ rediger | rediger kilde ]

Med utgangspunkt pa Sicilia, utviklet de allierte planer for a krysse Messinastredet og rykke innover Italias ≪ta≫ mot Taranto . I tillegg ønsket de allierte a ta havnen i Napoli, for a gjøre forsyningslinjene kortest mulig. Alternativene var a ga iland enten ved Volturno-elvens munning, eller ved Salerno, begge disse steder la innenfor rekkevidden med utgangspunktet pa Sicilia. De valgte Salerno da dette var kortere for flystøtten, hadde bedre strand og bølger ved en landgang, tillot transportbatene a kunne ankre opp nærmere stranden, hadde mindre strender for a anlegge veier videre og hadde gode veier ikke sa langt fra strendene.

Primært som en avledning, ble den britiske1st Airborne Division satt inn ved Taranto pa Italias ≪hæl≫, i den sakalte Operation Slapstick . Deres oppgave var a innta havnen og de nærliggende flyplassene og etablere kontakt med den amerikanske femte arme som krysset Messinastredet før de skulle rykke nordover sammen med femte arme mot Foggia pa den italienske østkysten.

Kampene [ rediger | rediger kilde ]

Landgang i det sørligste Italia [ rediger | rediger kilde ]

Den sakalte Operation Baytown startet 3. september 1943 da de første britiske og canadiske styrkene gikk i land i Calabria over Messinastredet under ledelse av general Bernard Montgomery . De møtte svak motstand, de italienske enhetene overga seg umiddelbart og bare et tysk regiment var igjen til a forsvare en kystlinje pa 27 km. Albert Kesselring antok med rette at dette ikke var hovedangrepet, men at dette ville komme lenger nord. Han trakk derfor tilbake de tyske styrkene og forsinket de allierte ved a ødelegge broer pa veien.

Den 8. september , umiddelbart før hovedinvasjonen, ble vapenhvilen mellom Italia og de allierte kjent. Dette førte til at de italienske styrkene trakk seg unna kampomradene, og den italienske flaten seilte til allierte havner. Tyskerne var imidlertid forberedt pa dette og avvæpnet italienske styrker og overtok de viktigste av deres forsvarsposisjoner.

Operation Slapstick startet 9. september da engelske fallskjermstyrker landet ved den viktige flatebasen ved Taranto . Siden italienske styrker var trukket ut av kamp og det var fa tyske styrker i omradet, landet engelskmennene direkte i havnen og slapp landgang fra sjøen. De møtte lite motstand og byen og havnen ble umiddelbart sikret med fa tap.

Landgang ved Salerno [ rediger | rediger kilde ]

Hovedaksjonen, Operation Avalanche begynte ogsa 9. september og for a sikre overraskelsesmomentet skjedde dette uten det normale bombardementet fra sjø eller luft. Tyskerne skjønte imidlertid at angrepet kom og da den første bølgen fra den amerikanske 36. infanteridivisjonen nærmet seg strendene, kom følgende melding fra store høyttalere pa landingsomradet pa engelsk: ≪Come on in and give up. We have you covered.≫ (≪Kom inn og overgi dere, Vi har dere dekket≫). Men de allierte styrkene angrep allikevel.

Det X korps, som besto av det britiske 46. North Midland- og 56. London-divisjonene, en lett infanteristyrke fra US Rangers og britiske kommandosoldater fra Royal Marine deltok i hovedstyrken. De amerikanske ranger-styrkene møtte ikke motstand og de britiske kommandostyrkene møtte lite motstand og rykket inn i Salerno og tok kontroll over byen. De to britiske infanteridivisjonene møtte imidlertid kraftig motstand og matte ha hjelp fra skipskanonene for a rykke videre inn.

Tysk artilleri og maskingeværposisjoner ved den antikke byen Paestum gjorde, sammen med tyske stridsvogner det vanskelig for de allierte a rykke videre framover. Den amerikanske 36. infanteridivisjonen, som ble møtt med høytalerhilsenen, hadde ikke vært i kamp tidligere, men klarte etter hvert a innta strendene. Rundt kl 07.00 gikk det tyske 16. Panzer divisjon til motangrep og paførte de allierte styrkene stor tap, men ble slatt tilbake ved hjelp av bombardement fra skipene i Salernobukten. Lenger sør ble de allierte strykene slatt ut og isolert.

Siden det var rundt 8 km mellom det britiske og det amerikanske brohodene , et omrade som skulle vært sikret av de to britiske divisjonene som møtte sa sterk motstand, matte de allierte omorganisere styrkene og mot slutten av den neste dagen var brohodene forbundet og de allierte kontrollerte en kystlinje pa 55?70 km og 10?12 km inn i landet.

Tyske motangrep [ rediger | rediger kilde ]

De tyske motangrepene kom 12. september - 14. september , hvor de med seks motoriserte divisjoner ville presse de allierte tilbake pa havet før de kunne etablere kontakt med de britiske styrkene landsatt helt i sør. Dette medførte store tap, særlig de amerikanske styrkene var spredt ut sa tynt at de var sarbare ved konsentrerte angrep. En hel amerikansk bataljon ble for eksempel utslettet da de ble fanget mellom to tyske panserenheter.

Situasjonen var kritisk, særlig for de amerikanske styrkene. Disse ble trukket sammen for a fa kortene forsvarslinjer og forsterket med 1 800 fallskjermsoldater som landet blant de amerikanske styrkene om natten den 13. september. Ogsa neste natt ble posisjonene forsterket med fallskjermstyrker. Natten til 15. september kom det ytterligere styrker som landet med glidefly pa vannet utenfor de amerikanske styrkene.

Ved hjelp av bombardement fra krigsskipene i bukten klarte de reorganiserte amerikanske styrkene a holde tilbake de tyske motangrepene, og tyskerne hadde store tap, særlig stridsvogner. Tyskerne gjorde sitt siste forsøk 15. september, men dagen etter var det klart at de allierte var for sterke og generaloberst von Vietinghoff trakk den tyske 10. arme nordover, mens de tok nødvendige grep for a forsinke de allierte.

General Mark W. Clark ble tildelt Distinguished Service Cross , den nest høyeste amerikanske kampdekorasjonen for sin ledelse under den kritiske perioden. Han ble ofte sett helt i front under kampene for a oppmuntre soldatene. Historikeren Carlo D'Este mener imidlertid at Clarks svake planlegging var det som skapte krisen. Clark selv la ansvaret pa Montgomerys 8. arme fordi de brukte sa lang tid pa a rykke nordover. 9. september, samme dag som landgangen ved Salerno, hadde Montgomery stoppet framrykningen i to dager for a gi 8. arme en hvilepause. Kontakten ble ikke etablert før 16. september .

Videre alliert framrykning [ rediger | rediger kilde ]

Da brohodet ved Salerno var sikret, rykket 5. arme 19. september nordover i retning av Napoli . Andre styrker tok kontroll over Sorrento -halvøya for a komme i posisjon i forhold til de tyske posisjonene ved Nocera som ble angrepet av den britiske 46. North Midland-divisjonen. Den britiske 7. panserdivisjonen rykket pa Napoli og amerikanske styrker tok Acerno den 22. september og Avellino den 28. september .

Montgomerys 8. arme rykket ogsa fram pa Adriaterhavskysten og fikk kontakt med 1. Airborne Division. 27. september inntok de flyplasser ved Foggia . Foggia var viktig for de allierte pa grunn av at den rekke flyplasser som var konsentrert i dette omradet, og med kontroll over disse kunne de allierte na nye mal i Frankrike, Tyskland og pa Balkan.

Britiske styrker rykket inn i Napoli 1. oktober og de allierte styrkene nadde Volturno -elven 6. oktober . Slik hadde de sikret en forsvarslinje for Napoli, omradet omkring og viktige flyplasser fra tyske motangrep.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• ≪The most miserable campaign of WW2≫ , av Imperial War Museums , fra YouTube, lengde 0:14:23
• ≪The bloody battle for Italy≫ , av Imperial War Museums , fra YouTube, lengde 0:47:08