Oligarki
(fra
gresk
?λιγαρχ?α
(
oligarkhia
), ≪famannsvelde≫, av
?λ?γο?
(
oligos
), ≪fa≫ og
αρχ?α
(
arkhia
), ≪styre≫)
[1]
[2]
[3]
[4]
er en
styreform
hvor den
politiske
makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, sakalte
oligarker
.
[1]
Det er en konseptuell form av maktstruktur der makt ligger hos et lite antall mennesker. Disse menneskene kan eller ikke kan kjennetegnes ved en eller flere egenskaper, slik som
adel
, berømmelse, rikdom, utdanning eller bedrifts-, religiøs, politisk eller militær kontroll.
Gjennom historien har maktstrukturer ansett for a være oligarkier ofte blitt sett pa som tyranniske, og stoler pa at offentlig lydighet eller undertrykkelse eksisterer. Begrepet ble først definert av
Aristoteles
i hans analyse av styresformene og var banebrytende for bruken av begrepet som betydning for de rikes styre.
[5]
Oligarkiet ble definert som en styresform der fa har makten og styrer etter egeninteresser.
[6]
Disse fa makthaverne er økonomisk sterke, og styrer i henhold til sine egne økonomiske interesser. En bredere definisjon kan være at makten ligger hos dem som har den sterkeste posisjonen i samfunnet pa grunnlag av rikdom, familierelasjoner, militær styrke, politisk innflytelse og/eller lignende. Visse politiske teoretikere har pastatt at alle politiske styrer til en viss grad er et oligarki, uansett hva slags politisk
styreform
en stat har.
Et annet begrep som vanligvis brukes i dag er
plutokrati
. Pa begynnelsen av 1900-tallet utviklet
Robert Michels
teorien om at
demokratier
, som alle store organisasjoner, har en tendens til a bli til oligarkier. I hans teori ≪
Oligarkiets jernlov
≫ antydet han at den nødvendige arbeidsdelingen i store organisasjoner fører til etableringen av en herskende klasse som hovedsakelig er opptatt av a beskytte sin egen makt.
[7]
Et oligarki er som oftest styrt av et fatall mektige familier, der barna blir oppdratt som arvinger av denne makten. I kontrast til
aristokrati
(≪styrt av de beste≫) behøver ikke makten i et oligarki a bli styrt offentlig, men fungerer ofte som et økonomisk styre bak ≪tronen≫. I et
demokrati
blir dette et alvorlig problem ettersom oligarkiet ? i motsetning til politikerne ? ikke er valgt av folket. Mange europeiske kongedømmer begynte som et oligarki, hvor familiene med makten bestemte hvem som skulle innsettes som
konger
,
biskoper
og lignende. Et vanlig moderne eksempel pa et oligarki er nar en stat styres av en
militærjunta
.
Da
Boris Jeltsin
overtok makten i
Russland
lot han en del oligarker kjøpe store deler av statens eiendommer for en symbolsk sum.
[8]
Privatiseringspolitikken var ment a gi folket eierandeler i landets industri og ressurser, men ga i stedet ? med lovlige og mindre lovlige midler ? noen fa personer muligheten til a eie brorparten av de økonomiske verdiene som tidligere hadde vært pa statlig hand, noe som ogsa ga de nye eierne stor politisk innflytelse.
[9]
Siden
oppløsningen av Sovjetunionen
og
privatiseringen
av økonomien i desember 1991, har privateide russisk-baserte multinasjonale selskaper, blant annet produsenter av
petroleum
,
naturgass
og
metall
, etter mange analytikeres syn ført til fremveksten av russiske oligarker.
[10]
De fleste av disse er knyttet direkte til de høyest rangerte myndighetene, som
den russiske presidenten
.
[11]
[12]
- ^
a
b
oligarki
,
NAOB
- ^
?λ?γο?
, Henry George Liddell, Robert Scott,
A Greek-English Lexicon
, hos Perseus Digital Library
- ^
?ρχω
, Liddell/Scott.
- ^
?λιγαρχ?α
, Liddell/Scott.
- ^
Winters, Jeffrey A. (2011):
Oligarchy
. Northwestern University, Illinois: Cambridge University Press.
ISBN 978-1107005280
; s. 26-28. Sitat: ≪Aristotle writes that 'oligarchy is when men of property have the government in their hands... wherever men rule by reason of their wealth, whether they be few or many, that is an oligarchy, and where the poor rule, that is a democracy'.≫
- ^
Østerud, Øyvind, red. (2007).
Statsvitenskapelig leksikon
. Oslo: Universitetsforlaget. s. 189?190.
ISBN
978-82-15-01197-4
.
- ^
Larsen, Stein Ugelvik
(1987): ≪Oligarkiets jernlov≫, i
Lov og struktur
, Bergen: Universitetsforlaget
- ^
Stiglitz, Joseph E. (2008):
Globalisering som virker
, Mundus
- ^
Jørgensen, Jørgen Holten; Hønneland, Geir (2013).
Russisk politikk
. Bergen: Fagbokforlaget. s. 42.
ISBN
978-82-450-0965-1
.
- ^
Scheidel, Walter (2017):
The Great Leveler: Violence and the History of Inequality from the Stone Age to the Twenty-First Century
. Princeton University Press.
ISBN 978-0691165028
;
s. 51
&
222?223
.
- ^
Dean, Grace (11. mars 2022):
≪Who is Alisher Usmanov, the sanctioned Russian billionaire said to be one of Putin's 'favorite oligarchs'?≫
,
Business Insider India
- ^
O'Keeffe, Greg (7. mars 2022):
≪From Uzbek prison to a billionaire friend of Putin ? the story of Alisher Usmanov≫
,
The Athletic