한국   대만   중국   일본 
Ole Evenrud ? Wikipedia Hopp til innhold

Ole Evenrud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For oppfineren av pahengsmotoren. Se: Ole Evinrude
Ole Evenrud
Ole Jacob Evenrud
Født 17. nov. 1962 Rediger på Wikidata (61 ar)
Halden
Beskjeftigelse Sanger   Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Østfoldprisen ( 2008 )
Musikalsk karriere
Pseudonym Ole Evenrude
Sjanger Pop / Rock
Instrument Vokal
Aktive ar 1981 - idag
Plateselskap Notabene Records , RCA , Mercury Records , Arista Records , Hitsville
IMDb IMDb
Tidligere band
Ole i'Dole , Evenrude

Ole Jacob Evenrud (født 17. november [1] 1962 i Halden ) er en norsk musikkprodusent , latskriver og artist .

Hans første utgivelse kom i 1981 , pa samleplaten Big Voice of New Noise , og ble gitt navnet Ole i'Dole. I 1982 kom debutsingelen ≪ Det vakke min skyld ≫, som kun solgte 156 eksemplarer de første seks manedene. Gjennombruddet kom via radiolisten ≪Ti i Skuddet≫ i 1983 . Pafølgende debutalbum Blond og billig ble en formidabel suksess. Laten ≪ Hvis Jeg Var Gud ≫ ble for øvrig nektet pa Norsktoppen pa grunn av teksten. I 1985 kom laten ≪Ayatollah≫, som var et spark til radiopastor Hans Bratterud , ut. Denne ble forbudt i NRK. Albumet Popaganda (1985) ble en kommersiell flopp, men etablerte Ole som norskspraklig latskriver med later som blant annet Ayatollah og Ann Helen. I 1986 dro han til London for a lage et album med sine barndomshelter i Sweet , som ble hetende Idolator . ≪Det var seff veldig stort og moro, men karrieremessig som artist, den største tabben jeg har gjort≫ han har uttalt i senere tid. I 1987 inngikk han et samarbeide med Brian Lane (Yes, Asia, Buggles, m.m) som manager. De møttes i London via Geoff Downes ( Yes , Asia , The Buggles ), og i løpet av kort tid hadde de sikret en kontrakt med Clive Davis ' Arista Records i USA. Albumet This Ole Town kom kun ut i Norge, men inneholdt hit'en ≪ This Town Ain't Big Enough For The Both Of Us ≫ og er det mest solgte albumet til Evenrud.

Høsten 1987 flyttet han til New York for a satse alt pa et internasjonalt gjennombrudd og spilte inn albumet One Size Fits All , produsert av den internasjonale stjerneprodusenten Neil Kernon ( Hall & Oates , Dokken , Queensryche ). Musikken var na engelskspraklig og mer hard rock-orientert. Dessverre skjedde ingenting, bortsett fra i Norge, hvor albumet ble en suksess med later som Desperado og Broken Heart. Albumet ble utgitt i 1989 , men pa grunn av manglende interesse internasjonalt valgte han a avslutte karrieren etter a spilt pa Wembley Arena som oppvarmer for Status Quo pa deres Englands-turne.

Han oppgir Tom Petty , Ian Hunter , Eagles , Magnus Uggla , Jahn Teigen og Gasolin som sine største innspirasjonskilder som artist, men ≪vokste opp≫ med David Bowie , Mott The Hoople , Marc Bolan , Sweet og Slade .

Latskriver og produsent [ rediger | rediger kilde ]

I mars 1989 flyttet han til Stockholm , fast bestemt pa finne opp seg selv pa nytt, denne gang som latskriver og musikkprodusent. Han hadde allerede gjort suksess i Sverige. I 1988 skrev han hit'en R.O.C.K. for Sha-Boom . I løpet av et par ar etablerte han seg i toppsjiktet i Sverige innen pop-produksjon og latskriving og jobbet med artister som Izabella Scorupco , Swedish Erotica , Tone Norum , The Boppers m.fl. I 1993 ble han hentet hjem til Norge igjen av plateselskapet PolyGram for a bygge opp deres norskavdeling. Dette skjedde i kjølvannet av at han produserte album med norske Trine Rein og Return . Finders Keepers med Trine Rein solgte utrolig 700 000 album, fordelt pa Asia og Norge, og Return solgte til gull bade i Norge og Sverige. Den første artisten han signerte til Polygram var norsk/svenske Clawfinger . I denne perioden jobbet han ogsa med artister som Jan Werner Danielsen , Brothers , Diva, Stage Dolls , The Tuesdays , Unni Wilhelmsen og Elisabeth Andreassen . Han har senere uttalt; ≪Mitt mal var a kunne jobbe med folk som Clawfinger i den ene enden, til Jahn Teigen og Wenche Myhre i den andre enden. Og det har jeg gjort…≫

I 1998 valgte Evenrud a trekke seg ut av Polygram for a jobbe som uavhengig produsent. Denne perioden førte til samarbeid med navn som Ace of Base , A-Teens og a-ha . Etter dette flyttet han hjem til Halden i 2000 og bygde Hitsville Studios og fortsatte a jobbe med bade internasjonale og norske artister med stor suksess fram til 2005.

TV [ rediger | rediger kilde ]

I 2003 var han med i TV2s nysatsing Idol , som resulterte i at han produserte Kurt Nilsens debutalbum I, med hitsingelen ≪She's So High≫ som er den mestselgende norske singelen gjennom tidene med elleve ganger platina. [2] Han deltok igjen i 2005-sesongen. I 2007 var han involvert i TV2 -programmet Gyllene Tiders turne, samt var med pa a starte Allsang Pa Grensen , som i 2016 feiret sitt tiarsjubileum. Høsten 2012 var Evenrud sammen med Mona B. Riise dommer i NRKs musikkonkurranse Stjernekamp .

Priser og utmerkelser [ rediger | rediger kilde ]

Diskografi [ rediger | rediger kilde ]

Singler
  • Det va'kke min skyld/Hvis jeg var gud (1982)
  • Sayonara/I Love You Love Me Love (1984)
  • Ayatollah/Ann Helen (1985)
  • X-Ray Specs/This Land's Too Cold to Dress Rock'n'Roll (1986)
  • Nature/Kristina (1986)
  • Bad Times' Good for Writin' Songs/Jump in My Car (1986)
  • Take a Chance/Bad Times' Good for Writin' Songs (1987)
  • This Town Ain't Big Enough for Both of Us (1987)
  • Desperado (1989)
  • Broken Heart/I Wish I Had a Way With Woman (Like I Have with Wine) (1989)
  • I natt er verden var (1990)
  • This Town Ain't Big Enough For the Both of Us (2005)
  • Min skyld (2014), med Staysman & Lazz
  • Gud med oss (2016)

Deltar pa [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ MICLEX : ≪MIC: Ole Evenrud≫ , hentet 2007-09-15
  2. ^ ≪Kurt setter salgsrekord≫ . VG (norsk) . Besøkt 20. januar 2017 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ole_Evenrud&oldid=24359317 ≫