Olav Sletto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav Sletto
Født 21. juni 1886 [1] [2] Rediger på Wikidata
Hol [1]
Død 24. okt. 1963 [3] Rediger på Wikidata (77 ar)
Hol [3]
Beskjeftigelse Skribent   Rediger på Wikidata
Barn Eva Sletto
Nasjonalitet Norge

Olav Sletto (1886?1963) var en norsk forfatter , lærer og folkehøgskolestyrer. Han ga ut mellom 40 og 50 bøker, og var ogsa svært aktiv som foredragsholder.

Olav Slettos mor var Anne Jensdotter Sletto (1867?1946). Hun var 19 ar gammel og ugift da dikteren ble født. Ifølge et rykte skulle faren være Bjørnstjerne Bjørnson , men dette er blitt avvist av lokalhistorikere. [4] Eva Amhjell har skrevet boken Anne Sletto - et kvinneportrett om Olav Slettos mor. [5]

Han vokste opp hos besteforeldrene pa Sletto i Hol i Hallingdal, en gard som ligger høyt oppi lia med utsyn mot Hallingskarvet og Sangenuten . Selv har han gitt uttrykk for at disse storslatte omgivelsene hadde mye a si for hans utvikling som dikter. Som smagutt var han gjerne gjetergutt. [6]

Etter hvert ble det folkehøgskole pa Voss 1902 – 03 fulgt av lærerskole pa Notodden . Etter lærerskolen hadde han et stipendopphold i Tyskland og Danmark. I København møtte han bl.a. Georg Brandes . Han livnærte han seg ved forskjellige lærerjobber kombinert med foredragsreiser, og i 1911 giftet han seg med Karin Bryde fra Sandefjord. De ble bl.a. foreldre til skuespillerinnen Eva Sletto .

I 1917 ble han lærer ved Buskerud Folkehøgskole pa Fiskum . I 1923 ble han skolestyrer ved Romerike Folkehøgskole pa Arnes , en stilling han hadde inntil skolen ble okkupert av tyske soldater under andre verdenskrig .

I 1941 fikk Sletto slag, og fra 1944 fikk han invalidepensjon . Han ble innvilliget Statens kunstnerlønn under krigen, og igjen i 1960 .

Fra 1946 til han døde var han bosatt pa Geilo.

Forfatterskap [ rediger | rediger kilde ]

Sletto debuterte i 1908 med romanen Dei gamle , ≪en fin og stillferdig skildring av den trygge ro i det gamle bondesamfunnet≫. Men sine betydeligste ting skrev han etter 1930. [7] Han huskes særlig for sin mytologiske syklus om Loke ( 1915 – 18 ), sine historiske romaner fra kirkehistorien ( 1920 – 24 ) og den historiske romansyklusen Soga om Røgnaldfolket ( 1943 – 46 ). Per-bøkene (1939?42) og Olver-syklusen ( 1954 – 56 ) er delvis selvbiografiske.

Perbøkene [ rediger | rediger kilde ]

Olav Sletto var godt inne i folketradisjonene og spilte selv hardingfele. Han skal ha spilt svært musikalsk, men syntes ikke han kunne bruke tid pa a utvikle seg som spelemann. Hovedpersonen i de sakalte Per-bøkene er imidlertid spelemann. Her skildres bl.a. dans, spel og spelemannsopplæring med bakgrunn i førstehands kjennskap til emnet. Per-bøkene er især verdsatt for sine barneskildringer.

Gildet og Broder Hans [ rediger | rediger kilde ]

I 1932, hundre ar etter Bjørnsons fødsel i 1832, kom boka Gildet . Forbildet er tydeligvis Platons Symposion (Gjestebudet). Fire karer stifter en slags klubb som de kaller Klunken . De fire gir seg selv greske navn, og boka handler om et gjestebud der temaet er Bjørnstjerne Bjørnson . Alle har forberedt seg til samværet, og Bjørnson blir belyst fra ulike synsvinkler. Boka gir i sum et interessant bilde av Bjørnsons innsats med vekt pa ætt og arv og sentrale emner i hans diktning, bl.a. hvordan kristendommen er behandlet i diktningen. Dramaet Over Evne 1 far en innsiktsfull tolkning. Det er ikke kristendommen i seg selv som er over evne, men den edle presten Sang som fristes til a overstige de grenser som er satt for menneskene. Over Evne 1 leses altsa som en tilnærmet klassisk hybristragedie. Bjørnsons kristendomssyn, slik det framstilles i boka, synes til slutt a falle sammen med budskapet i Bard skolemesters vise i En glad Gut (1860): ≪Elsk din næste, du kristen sjel≫. I resonnementet trekkes ogsa den sene boka Paa Guds veje (1889) inn.

En av de fire forteller om en audiens hos den aldrende Bjørnson i 1908. Skildringen bygger pa et autentisk møte mellom Bjørnson og Sletto.

Gildet lar det framga at Bjørnson var bundet til rullestol, og at han ma ha snakket mye om fransk diktning, bl.a. om Victor Hugo . Han var tindrende klar, og framstilles bl.a. slik:

≪Lippone er faste. Underlippa jamvel tung. Men det er noko kjenslefylt og levande over munnen som talar. Røysti er klaar og formar ordi vent. Kvart ord blir sendt ut av ei vidunderleg hag tunge. Naar ordi lyder i romet, er det som dei er nye og brukte for aller fyrste gongen.≫. [8]

Samtalen kommer inn pa en prest som offentlig har beskyldt Bjørnson for a hate kristendommen. Dette har apenbart gjort den gamle vondt, og følgende ord lyder fra Bjørnsons munn:

≪Hvordan skulde jeg hate Kristi Kjærlighets-evangelium ? jeg ? som selv ikke hadde stort annet a bære ut i alt jeg skrev?≫ [9]

I 1948 kom dokumentarromanen Broder Hans . Hovedpersonen er Hans Nielsen Hauge , som framstilles med god kjennskap til Hauges liv og virke, og med særlig vekt pa hans tilknytning til Hallingdal.

Fantasy [ rediger | rediger kilde ]

Han er ogsa blitt nevnt som en ≪glemt≫ norsk fantasy -forfatter. [10] [11]

Bibliografi [ rediger | rediger kilde ]

  • Dei gamle – ( 1908 )
  • Sanddal – ( 1910 )
  • Smaaord – ( 1912 )
  • Tenaren – ( 1913 )
  • Um Tyskland – ( 1914 )
  • Loke-verket (1915–1918):
    • Loke
    • Domen
    • Millom eldar
    • Skyming
  • Dagning – ( 1920 )
  • Geisli – ( 1920 )
  • Stefanus – ( 1921 )
  • Porten – ( 1922 )
  • Signum Christi – ( 1923 )
  • Fatum – ( 1924 ).
  • Elveland ( 1924 )
  • Ambrosius-trilogien:
  • Uppetter glasberget – ( 1929 )
  • Glør – ( 1930 )
  • Dagrit – ( 1931 )
  • Gildet ( 1932 )
  • Odel – tre skuespill Gamle Vehall , Skrinet , Flaum ( 1934 )
  • Domhuset – mysteriespel ( 1936 )
  • Per-bøkene:
  • Per Spelmann – ( 1942 )
  • Soga um Røgnaldfolket:
  • Fyrste Glimt – ( 1949 )
  • Broder Hans – ( 1948 )
  • Skrinet skal opnast um hundre ar – ( 1951 )
  • Olver-bøkene:
    • Boki um Olver – ( 1954 )
    • Pa høgt berg – ( 1956 )
    • Upp bakke og ned dal – ( 1957 )
    • Under Helgafjell – ( 1958 )
    • Da tedde ei eldborg – ( 1961 ).
    • Pa Alderstun – ( 1963 )

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

Referanser og fotnoter [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910 , www.digitalarkivet.no , oppført som Olav J. Sletto [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon , Store norske leksikon-ID Olav_Sletto [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dødsarsakregisteret , www.digitalarkivet.no [Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bjørnson bodde i Paris pa det aktuelle tidspunkt og kan derfor umulig være faren. Et annet rykte gar ut pa at det skulle være Bjørnsons sønn, Erling, som var faren. Den som er innskrevet som far, er landarbeider Johannes Kristianson Lundeby (1862?1900) fra Vestfold. ≪Arkivert kopi≫ . Arkivert fra originalen 16. mai 2008 . Besøkt 25. mai 2008 .   Olav Sletto-selskapet ? Kare Olav Solhjell: ≪Olav Sletto, ein gatefull diktar≫]
  5. ^ Eva Beate Strømsted: Den store historien om de sma . Artikkel i Tønsbergs Blad Pluss 22. august 2015 side 2-5
  6. ^ Jf. Ei bok om Olav Sletto av Johs A. Dahle
  7. ^ Beyer og Beyer 1978, Norsk litteraturhistorie s. 359
  8. ^ Sletto 1932, Gildet s. 38
  9. ^ Sletto 1932, Gildet s. 41.
  10. ^ Agnes Bøttcher: Fantasy, litteratur og den norske virkeligheten i Vinduet (2003) Arkivert 11. februar 2007 hos Wayback Machine .
  11. ^ Øyvind Myhre : Magiske verdener : fantasi-litteraturen fra Gilgamesj til Richard Adams , Cappelen, 1979 (s. 115). Myhre karakteriserer romanen Skrinet skal opnast um hundre ar (1951) som ≪reinhøvlet Swords & Sorcery≫.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olav_Sletto&oldid=24379957 ≫