Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne omhandler betegnelsen
objekt
. For den grammatiske termen, se
objekt (grammatikk)
.
Et
objekt
(
latin
:
objectum
, partisipp av
objicere
) er i prinsippet et ord som det kan føres en samtale om. Ifølge etymonline.com
[1]
oppsto betydningsfornemmelsen 'siktemal' c. 1386, jamfør (objektiv eller, som uttrykk i skuespillerkunstens sakalte metode: 'superobjektiv', brukt om en karakters grunnleggende motiv)
[
klargjør
]
. Ordet er sammensatt av 'ob' som blir oversatt med 'mot' eller 'henimot', og 'jekt' som kommer av lat. 'jacere': 'a kaste'. Objekt blir ofte satt i en dikotomisk sammenheng med 'subjekt', i betydningen det erkjennende subjekt, men ordet 'subjekt' betyr snarere 'underkastet', noe som er papekt i moderne kontinental filosofi.
Normalt er et objekt en
gjenstand
som det kan tas og føles pa, men det kan ogsa være en
person
, et
dyr
, en
eiendom
, et
element
i
universet
eller for eksempel en sinnstilstand som er gjenstand for
forskning
.