Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger
, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a
verifisere
. Kildeløst materiale kan bli
fjernet
. Helt uten kilder.
(
10. okt. 2015
)
Nysibirøyene
(russisk: Новосиби?рские острова eller
Novosibirskije Ostrova
) er ei øygruppe nord for
Sibir
, mellom utløpet av elvene
Lena
og
Kolyma
.
De egentlige Nysibirøyene, eller Ostrova Anzhu, bestar av øyene
- Kotelnijøya
(о. Коте?льный) pa 11 700 km² og
- Faddejevskij (о. Фадде?евский) pa 5 300 km²
- som er forbundet ved
Zemlja Bunge
(земля? Бу?нге) pa 6 200 km² (tidvis oversvømt),
- Novaja Sibir (о. Но?вая Сиби?рь) pa 6 200 km² og
- Belkovskij (о. Бельковский) pa 500 km².
Sør for disse og nærmere fastlandet ligger Lyakhovskij-øyene, som bestar av
- Store Lyakhovskiøy (о. Большо?й Ля?ховский) pa 4 600 km²,
- Lille Lyakhovskiøy (о. Ма?лый Ля?ховский) pa 1 325 km² og et par mindre øyer.
De sma De Long-øyene pa til sammen 228 km² ligger nordøst for Nysibirøyene.
De fleste øyene er lave og er dekt av løsmasser. Berggrunen bestar av
kalkstein
og
leirskifer
. Største høyde er 374 moh., pa Kotelnyj. Klimaet er strengt arktisk, og bakken er snødekt ni maneder av aret. Juli har en gjennomsnittstemperatur pa 11°C i innlandet og 4°C ved kysten, mens januartemperaturen ligger pa rundt -30°C. Arsnedbøren ligger pa 130 mm. Grunnen har
permafrost
, og overflata har tallrike sma innsjøer.
