F-5 Freedom Fighter/Tiger II
|
---|
Norsk F-5A
|
Informasjon
|
Rolle
| Jagerfly
|
---|
Produsent
| Northrop
|
---|
Første flyvning
| 30. juli
1959
|
---|
Introdusert
| 1962
|
---|
Utfaset
| 1995
(Norge)
|
---|
Status
| MiG simulator (
USAF
)
|
---|
Brukt av
| USAF
US Navy
,
Botswana
,
Canada
,
Chile
,
Hellas
,
Iran
,
Luftforsvaret
(Norge),
Singapore
,
Sør-Korea
,
Spania
,
Taiwan
,
Sør-Vietnam
,
Tyrkia
|
---|
Antall produsert
| 2 224+
|
---|
Enhetspris
| US$2.1 millioner (F-5E)
|
---|
Utviklet fra
| T-38 Talon
|
---|
Videreutviklet til
| CF-5 Freedom Fighter
F-20 Tigershark
X-29
|
F-5 Freedom Fighter
er et to-motors
amerikansk
jagerfly, produsert i flere varianter av
Northrop
mellom
1962
og
1987
. Flyet var basert pa det
supersoniske
treningsflyet
Northrop T-38 Talon
, og var tenkt som et lavkost-jagerfly. Det amerikanske luftforsvaret var imidlertid ikke interessert i denne typen jagerfly. Derimot var
den amerikanske hæren
interessert i et slikt fly som bakke
angrepsfly
, en interesse som luftforsvaret ikke delte.
Flytypen F-5A ble en del av
USAs vapenhjelp
til sine allierte. Første land som mottok den var
Norge
i
1964
. Det ble pa slutten av
1990-tallet
gjort forberedelser for a ta 15 F-5 jagerfly ut av fredsdrift i
Luftforsvaret
for utfasing. Det ble bygget totalt 636 F-5A samt 200 av to-setersversjonen F-5B. Ogsa denne versjonen ble benyttet av det norske Luftforsvaret.
Pa
1970-tallet
ble en større versjon av flyet, F-5E Tiger II, produsert. I tillegg til forlenget flykropp og større vingeflater var denne versjonen ogsa utstyrt med radar, noe den første varianten ikke hadde. F-5E, og to-setersversjonen F-5F, hadde ogsa mer avansert
avionikk
og begge varianter var bestykket.
Oppgradering utført av
Israel Aircraft Industries
(IAI) for
det chilenske flyvapenet
. Fløy første gang
8. juli
1992
som F-5 Plus Tiger III, men ble omdøpt til Tigre III og levert til det chilenske flyvapenet fra september
1993
. Skroget og motorene er uendret (F-5E/F standard), men avionikken og vapensystemene ble skiftet ut og modernisert. Tigre III ble blant annet oppgradert med en moderne cockpit med to MFD (multi function display), en Elta EL/M-2032 radar som har større rekkevidde enn APG-66 i bruk med samtidige
F-16
og et utvidet vapensystem som inkluderer
Python-3
luft til luft missiler og mulighet for a bære laserstyrte vapen.
Bade F-5A og E variantene ble produsert som fotorekognoseringsfly. Disse fikk betegnelsen RF-5A og RF-5E. Flyene var uten radar og bestykning, men var utstyrt med rekognoseringsutstyr i nesepartiet.
F-5G ble utviklet som en en-motors variant av F-5E. Flyet var tenkt som eksportalternativ og konkurrent til
F-16 Fighting Falcon
, og fikk etterhvert betegnelsen
F-20 Tigershark
. Flyet ble imidlertid ingen suksess, og prosjektet ble lagt ned.
F-5 ble lisensprodusert i en rekke land, deriblant
Canada
og
Spania
. Den kanadiske versjonen ble produsert av
Canadair
og fikk betegnelsene CF-116A, CF-116A(R) og CF-116D.
Selv om det amerikanske forsvaret ikke bruker flytypen i sine enheter, benytter de den som motstander (
OPFOR
) i øvelser, siden den har liknende ytelse som tidligere
sovjetiske
MiG-21
. Flyet er i bruk i det Kenyanske flyvapenet og deltar aktivt i kampen mot Al Qaeda affiliaten Harakat Al Shabaab bade pa 2010 og 2020 tallet.
https://piracyreport.com/index.php/topic/64
De elleve første av de i alt 108 F-5 Norge benyttet ble levert til
Rygge flystasjon
i mars 1966.
[1]
Flyene ble fløyet fra
USA
via
Grønland
og
Island
. Senere, blant annet i forbindelse med
vapenhjelp-programmet
, ble det levert 78 F-5A, 14 F-5B og 16 RF-5A fram til arsskiftet 1970/71. Flytypen ble benyttet av skvadronene
332
,
334
,
336
,
338
,
717
og
718 skvadron
.
De norske flyene ble tatt ut av operativ drift i 1990, bortsett fra 336 skvadron ved Rygge som opererte maskinen helt fram til nedleggelsen i 2000. Dette var ogsa Norges
Tigerskvadron
. I tillegg ble noen av flyene del av ≪Eye of the Tiger≫-avdelingen (EoT)
[2]
som ble benyttet til testflyvning i forbindelse med utprøvingen av det nye, norskutviklede sjømalsmissilet
Naval Strike Missile
(NSM).
Høsten 2006 kom nyheten om at flyene, 15 i alt, skulle selges til milliardæren
Ross Perot jr.
[3]
[4]
, som skulle benytte dem i forbindelse med en flyskole. Men salget ble stoppet fordi det ikke var blitt godkjent av verken norske eller amerikanske myndigheter.
[5]
Flyene star pr. 2011 fortsatt oppbevart pa Rygge flystasjon
[6]
- N-156F
: En-seters
prototype
. Tre eksemplarer produsert.
- YF-5A
: Betegnelse senere gitt av USAF til prototypene.
- F-5A Freedom Fighter
: En-seters jagerfly.
- F-5A (G)
: En-seters jagerfly for det norske Luftforsvaret.
- XF-5A
: Betegnelse for et fly brukt til statiske tester.
- F-5C Skoshi Tiger
: 12 F-5A Freedom Fightere brukt forsøksvis i Vietnam.
- F-5E Tiger II
: En-seters jagerfly.
- F-5E Tiger III
: Oppgradert versjon av F-5E i bruk av det chilenske flyvapenet.
- F-5E Tiger IV
: Demonstrasjonsfly med digitalisert cockpit. Ikke satt i produksjon.
- F-5G
: Midlertidig betegnelse pa
Northrop F-20 Tigershark
.
- F-5N
: Det sveitsiske flyvapenets F-5E, senere brukt av US Navy som "aggressor"-fly.
- F-5S
: Oppgradert versjon av F-5E i bruk av
Republic of Singapore Air Force
.
- F-5E Tigris
: Oppgradert versjon av F-5E fra
Royal Thai Air Force
brukt av Israel.
- F-5EM
: Oppgradert versjon av F-5E i bruk av det brasilianske flyvapenet.
- RF-5A
: En-seters rekognoseringsversjon av F-5A.
- RF-5A (G)
: En-seters rekognoseringsversjon av F-5A brukt av det norske Luftforsvaret.
- RF-5E Tigereye
: En-seters rekognoseringsversjon av F-5E. Eksportert til
Saudi-Arabia
,
Iran
og
Malaysia
.
- RF-5E Tigergazer'
: Oppgradert en-seters rekognoseringsversjon av F-5E. I bruk i
Taiwan
.
- RF-5S Tigereye
: En-seters rekognoseringsversjon av F-5S for Republic of Singapore Air Force.
- F-5-21
: Midlertidig betegnelse pa YF-5B.
- YF-5B
: Prototype for F-5E Tiger II. Ett eksemplar produsert.
- F-5B Freedom Fighter
: To-seters treningsversjon.
- F-5B(G)
: To-seters treningsversjon brukt av det norske Luftforsvaret.
- F-5D
: Treningsversjon. Kom ikke i produksjon.
- F-5F Tiger II
: To-seters treningsversjon.
- F-5F Tiger III
: Oppgradert versjon av F-5F brukt av det chilenske flyvapenet.
- F-5T
: Oppgradert F-5F brukt av Republic of Singapore Air Force.
- F-5FM
: Oppgradert F-5F for Brazilian Air Force.
- CF-5A
: En-seters jagerfly for
Canadian Armed Forces
. Produsert under lisens i
Canada
av
Canadair
som
Canadair CF-116 Freedom Fighter
. Kanadisk betegnelse
CF-116A
.
- CF-5A(R)
: En-seters rekognoseringsversjon av CF-5A. Produsert i sma nummer for Canadian Armed Forces. Kanadisk betegnelse
CF-116A(R)
.
- CF-5D
: To-seters treningsfly for Canadian Armed Forces. Kanadisk betegnelse
CF-116D
.
- NF-5A
: En-seters jagerflyversion av CF-5A for
Royal Netherlands Air Force
.
- NF-5B
: To-seters treningsfly av CF-5D for Royal Netherlands Air force.
- SF-5A
: En-seters jagerflyversion av F-5A for
Spanish Air Force
. Produsert under lisens i Spania av
CASA
.
- SRF-5A
: En-seters reconnaissance version of the RF-5A for the Spanish Air force. Produsert under lisens in Spain By CASA.
- SF-5B
: To-seters treningsfly av F-5B for Spanish Air Force. Produsert under lisens i Spania av CASA.
- VF-5A
: En-seters versjon av CF-5A for Venezuelan Air Force. Canadair CF-116 solgt til Venezuelan Air Force.
- VF-5D
: To-seters treningsversjon av CF-5D for Venezuelan Air Force.
Tekniske data
|
|
Mannskap
|
1
|
Lengde
|
14,68 m
|
Vingespenn
|
8,13 m
|
Høyde
|
4,06 m
|
Vingeareal
|
17,28 m²
|
Vekt (uten last)
|
4 347 kg
|
Vekt (maksimalt)
|
11 192 kg
|
Motor
|
2 × General Electric J85-GE-21B
(2 × 15,5 kN)
|
Ytelser
|
|
Maksimal hastighet
|
1 740 km/t
|
Rekkevidde
|
2 860 km
|
Marsjhøyde
|
15 800 m
|
Klatrefart
|
175 m/s
|
Bevæpning
|
|
Maskinkanoner
|
2 × M39A2, 20 mm
|
Eldre amerikanske kampfly i F-serien (t.o.m 3. generasjons jetjagere)
|
---|
F-serien 1948 - 1962
| |
---|
F-serien etter 1962-reformen
| |
---|