Nordmarka
Sandungen sett fra Kjerkeberget
Land		Norge
Nordmarka 60°06′N 10°37′Ø
Nordmarka pa Commons

Nordmarka er et stort skogsomrade nord for Oslo , som ligger i deler av kommunene Oslo , Hole , Ringerike , Jevnaker , Lunner og Nittedal . Skogdriftselskapet Løvenskiold?Vækerø eier store deler av Nordmarka. Et viktig unntak er Frognerseterskogen , som opprinnelig tilhørte Frogner Hovedgard og som ble solgt til naværende Oslo kommune i 1889 og dermed ble den første kommunalt eide skogen i Oslo. Særlig Frognerseterskogen er i dag et populært friluftsomrade.

Geografi [ rediger | rediger kilde ]

Nordmarka er den største og mest sentrale delen av Oslomarka . Nordmarkas høyeste punkt er Svarttjernshøgda (717 moh) i Jevnaker. I sør grenser Nordmarka til tettstedet Oslo ved Maridalsvannet . Søndre del av Nordmarka grenser til Bærumsmarka i vest og Lillomarka i øst. Nordover strekker Nordmarka seg til Roa og Jevnaker . Vest for Langlivassdraget og Spalen grenser Nordmarka til Krokskogen . Østre grense er Nittedal mot Romeriksasene og Lillomarka.

Berggrunnen tilhører Oslofeltet og bestar for en stor del av nordmarkitt . ^[1]

Naturvernomrader [ rediger | rediger kilde ]

Garder, hytter og serveringssteder i Nordmarka [ rediger | rediger kilde ]

De største vannene i Nordmarka [ rediger | rediger kilde ]

De høyeste toppene i Nordmarka [ rediger | rediger kilde ]

Høydeangivelsene følger ≪ Norgeskart ≫ fra Kartverket og er i hele meter .

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Nordmarcken ble første gang angitt pa et kart fra 1757 over det ≪Gothaltsche Kaaber Werkkets Circumference≫, et kart som ogsa omfatter indre del av Oslofjorden og deler av bygdene vest og øst for naværende Oslo kommune. I 1760 tegnet samme kartograf etter oppdrag fra de største skogeierne Christian Ancher og Jens Hiort et kart over deres ≪Skove NORDMARCKEN kaldet≫. Sannsynligvis ble navnet tatt i bruk av folk i Aker -bygda i en tid da ≪mark≫ betød skog . Nordmarka har hatt stor økonomisk betydning pa grunn av skogen. Mesteparten av omradet tilhørte Nordmarksgodset , som har gatt i arv i samme slekt fra Christian Ancher frem til Løvenskiold -slekten i dag. Unntaket var bl.a. Frognerseterskogen (tidligere kalt Trevollskogen), som tilhørte Frogner Hovedgard og dens forskjellige eiere.

Fra midten av 1800-arene ble Nordmarka et utfartssted for jegere, fiskere og fotturister fra byen Christiania. Da skiidrett ble vanlig blant byfolk i slutten av arhundret, ble Nordmarka snart det mest populære sted for skiturer. Kristiania kommune bidro sammen med private idealister til a legge forholdene til rette for skiløpere gjennom Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen , stiftet i 1888. Selskapet oppførte skistuer og spisesteder pa Holmenkollen , og kommunen kjøpte i 1889 Frognerseteren og oppførte i 1891 restauranten der, tegnet av kommunearkitekt Holm Munthe . Det store gjennombruddet for utfart til Nordmarka bade sommer og vinter kom ved apningen av Holmenkollbanen i 1898. I 1890 utga ingeniør Ernst Bjerknes Kart over Nordmarken og Sørkedalen for Skiløbere og Turister i malestokk 1 : 30000, verdens første skikart.

Andre verdenskrig [ rediger | rediger kilde ]

L-sten er navnet pa en hytte som ligger pa Vidvangen pa Krokskogen . Navnet har bakgrunn i en sten som ligger akkurat i hjørnet mellom de tre fylkene Oslo, Akershus og Buskerud. Hytten ble bygget av noen ivrige turfolk, som hadde stiftet den uformelle klubben ≪Poseklubben≫. Etter forskjellige opplevelser med sovepose pa ulike turer, fikk de kjøpt en tomt langt oppe i skogen. Hytten ble bygget i 1938-1939, og ble sa vidt tatt i bruk før andre verdenskrig. Under krigen brukte blant annet Forsvarets Overkommando hytten til møte mellom Milorgs sentrale Ledelse pa hytten, som la godt gjemt. Instruktører og radiotelegrafister i motstandsbevegelsen ble utdannet her. Det fortelles at tyskerne visste om hytten, men klarte aldri a finne den. Hytten var sa sent bygget at den ikke eksisterte pa datidens karter. Under et søk ble tyskerne ogsa forledet av eieren pa Kampen gard.

Nordmarka som adresse [ rediger | rediger kilde ]

≪Nordmarka≫ brukes som gateadresse for en rekke eiendommer spredt over et stort omrade i marka. ^[2]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Mark
• Markaloven

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Abel, Egil Collett. Nordmarksfolk. Plasser og slekter gjennom 300 ar . Grøndahl & Søn Forlag A.S. 1985. ISBN 82-504-0773-3
• Bruun, Carl Christian Gustav. Fra Nordmarken ? Fotturer i Nordmarka og pa Krokskogen 1867-1890 . Henning Østberg (red.). Bibliofilklubben 2008. ISBN 978-82-997118-2-1
• Christensen, Trygve. Nordmarkas skiløpere ? noen av dem . Eget forlag Sørkedalen/Oslo 2007. ISBN 978-82-992916-4-4
• Grimstad, Sverre: Nordmarka ? merker og mysterier . Andresen og Butenschøn Oslo 2008. ISBN 978-82-7981-053-7
• Holtvedt, Reidar. Fra Nordmarka og Krokskogen . H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo 1972. ISBN 82-03-05088-3
• Haakenstad, Helge. Vandringer i Nordmarka . Topografisk forlag, 2003. ISBN 978-82-7981-027-8
• Jensen, Kai; Børretzen, Odd. Mitt Nordmarka . Orion, 2005. ISBN 978-82-458-0698-4
• Lange, Ove. NORDMARKA og Nordmarksgodsets historie . Dreyer Forlag, Oslo, 1966.
• Moland, Tallak . Historien om Nordmarka: gjennom de siste 200 ar . Christiania forlag, 2006. ISBN 978-82-997321-0-9
• Pettersen, Marius Nergard. Markas 150 beste skiturer . Tun forlag 2007. ISBN 9788252931662
• Revil, Bjørn. "Markaguiden" Gyldendal 2008. ISBN 978-82-05-37903-9
• Ryvarden, Leif. NORDMARKA langs vann og grønne skoger . N.W Damm & Søn AS 2000. ISBN 82-512-0544-1
• Raabe, Gunnar. Nordmarka og Krokskogen ? sommer og vinter . Cammermeyers Boghandel 1947
• Herre, Bernhard. En Jægers Erindringer . 1849, ( Ebok fra bokhylla)

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Artikkel: De første turistkart for Nordmarka
• Nordmarka nord Arkivert 20. desember 2008 hos Wayback Machine . og Nordmarka syd Arkivert 28. januar 2011 hos Wayback Machine . i Skiforeningens Markadatabase