Polhavet
, eller
Nordishavet
[3]
, er det minste av jordens fem
verdenshav
, og omfatter
de arktiske omradene
. Polhavet inkluderer havet rundt Nordpolen og de tilstøtende
randhavene
langs kontinentenes nordkyster;
Karahavet
,
Laptevhavet
,
Øst-Sibir-havet
,
Tsjuktsjerhavet
,
Beauforthavet
og
Lincolnsjøen
.
[4]
Noen kilder regner ogsa
Grønlandshavet
,
Barentshavet
,
Kvitsjøen
og farvannene i
Det kanadiske polararkipelet
som del av Polhavet, men de kan ogsa regnes til
Atlanterhavet
.
Følgende land har kyst mot Polhavet:
Norge
(Svalbard),
Russland
,
USA
(Alaska),
Canada
og
Danmark
(Grønland).
Polhavet dekker et areal pa ca. 15,5 millioner km², har et gjennomsnittlig dyp pa 1 205 m og rommer en vannmengde pa 18,75 millioner km³.
[1]
Kildene er noe uklare om hvorvidt Polhavet og Nordishavet er samme sak. Ifølge
Norsk Sprakrad
er Polhavet og Nordishavet synonyme begreper.
[3]
I
Store norske leksikon
fremgar det at Nordishavet/Polhavet ofte brukes synonymt, men at ≪Nordishavet≫ ogsa kan være en betegnelse for
Ishavet
(havomradene med
drivis
og pakkis i Arktis; betraktelig større enn definisjonen for Polhavet)
[5]
. I en eldre papirutgave av samme leksikon heter det: ≪Polhavet, tidligere ogsa kalt Nordishavet, er havet rundt Nordpolen≫.
[6]
Norsk Polarinstitutt
definerer at Nordishavet utgjør ≪Grønlandshavet, den nordlige delen av Norskehavet og Barentshavet≫.
[7]
Avhengig av kategorisering kan Polhavet ogsa betegnes som et
middelhav
, og omtales da som ≪Det arktiske middelhav≫. I visse sammenhenger kan en se Nordishavet, Barentshavet, Karahavet og
Norskehavet
omtalt som et sammenhengende arktisk hav.
[
trenger referanse
]
Kildene spriker ogsa om Polhavets utstrekning, spesielt om avgrensningen mot Atlanterhavet i Det kanadiske polararkipelet og mellom Norge og Grønland. Ifølge
Den internasjonale hydrografiske organisasjon
er Polhavet (
Arctic Ocean
) havet nord for randhavene, og denne definisjonen ≪ekskluderer randhavene som ligger i det≫. Hvilke av randhavene Polhavet rommer blir ikke nevnt.
[8]
I
Store norske leksikson
s definisjon blir Grønlandshavet, Barentshavet og Polararkipelet ikke regnet med.
[4]
Encyclopædia Britannica
s definisjon er videre: bade Barentshavet, Grønlandshavet og Kvitsjøen hører til Polhavet. I tillegg, ≪ifølge noen oseanografer≫, ogsa Norskehavet og
Beringhavet
.
[9]
The Canadian Encyclopedia
hevder at IHO definerer avgrensningen.
Canadian Encyclopedia
inkluderer likevel hele Polararkipelet med
Hudsonbukta
og
Baffinbukta
i sin tolkning.
[10]
Noen oseanografer karakteriserer ikke Polhavet som et verdenshav, men som et randhav til Atlanterhavet.
Den eurasiske kontinentalplaten
fortsetter utenfor kysten av
Russland
som en bred
kontinentalsokkel
som omfatter Barentshavet, Karahavet og de østlige delene av Nordishavet, dvs.
Laptevhavet
,
Østsibirhavet
og
Tsjuktsjerhavet
. Her er Nordishavet et grunt sokkelhav med en dybde pa under 200 m. Nord for
Sibir
har sokkelen en bredde pa 600-800 km, mens den i de vestlige delene av havet er mye smalere.
Selve polarbassenget har over store omrader dyp pa over 3 000 m, men er oppdelt ved tre parallelt gaende rygger.
Den midtarktiske ryggen
strekker seg fra nordøstpynten av Grønland mot
Nysibirøyene
. Den mektige
Lomonosovryggen
strekker seg fra nord for Grønland til Nysibirøyene. Nordvest for
Ellesmereøya
gar
Alfaryggen
ut i polbassenget og fortsetter i
Mendelejevfjellene
, som slynger seg i retning av sokkelen utenfor Øst-Sibir-havet.
Mellom Den midtarktiske ryggen og sokkelen utenfor Barentshavet og Karahavet ligger
Frambassenget
, som er 4 665 m pa det dypeste. Mellom Den midtarktiske ryggen og Lomonosovryggen ligger
Det eurasiske bassenget
.
Makarovbassenget
er dyphavet mellom Lomonosovryggen og Alfaryggen/Mendelejevfjellene, og
Kanadabassenget
er det store dyphavsbekkenet mellom Alfaryggen og
Alaska
.