Polhavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra ≪ Nordishavet ≫)
Polhavet
Nordishavet
Type Verdenshav
Areal 15 558 000 km² [1]
Dybde 5 567  m (maks) [1]
1 205  m (snitt) [1]
Volum 18 750 000  km³   [1]
Salinitet 30?34    [2]
Del av Atlanterhavet , Verdenshavet
Posisjon
Polhavet Nordishavet
Definisjonen av Polhavets areal og utstrekning varierer. Her er The World Factbook (bla) og Den internasjonale hydrografiske organisasjons (sort, ekskl. randhav) definisjoner.
Kart
Polhavet
82°N 12°Ø

Polhavet , eller Nordishavet [3] , er det minste av jordens fem verdenshav , og omfatter de arktiske omradene . Polhavet inkluderer havet rundt Nordpolen og de tilstøtende randhavene langs kontinentenes nordkyster; Karahavet , Laptevhavet , Øst-Sibir-havet , Tsjuktsjerhavet , Beauforthavet og Lincolnsjøen . [4] Noen kilder regner ogsa Grønlandshavet , Barentshavet , Kvitsjøen og farvannene i Det kanadiske polararkipelet som del av Polhavet, men de kan ogsa regnes til Atlanterhavet .

Følgende land har kyst mot Polhavet: Norge (Svalbard), Russland , USA (Alaska), Canada og Danmark (Grønland).

Polhavet dekker et areal pa ca. 15,5 millioner km², har et gjennomsnittlig dyp pa 1 205 m og rommer en vannmengde pa 18,75 millioner km³. [1]

Navn og utstrekning [ rediger | rediger kilde ]

Kildene er noe uklare om hvorvidt Polhavet og Nordishavet er samme sak. Ifølge Norsk Sprakrad er Polhavet og Nordishavet synonyme begreper. [3] I Store norske leksikon fremgar det at Nordishavet/Polhavet ofte brukes synonymt, men at ≪Nordishavet≫ ogsa kan være en betegnelse for Ishavet (havomradene med drivis og pakkis i Arktis; betraktelig større enn definisjonen for Polhavet) [5] . I en eldre papirutgave av samme leksikon heter det: ≪Polhavet, tidligere ogsa kalt Nordishavet, er havet rundt Nordpolen≫. [6] Norsk Polarinstitutt definerer at Nordishavet utgjør ≪Grønlandshavet, den nordlige delen av Norskehavet og Barentshavet≫. [7] Avhengig av kategorisering kan Polhavet ogsa betegnes som et middelhav , og omtales da som ≪Det arktiske middelhav≫. I visse sammenhenger kan en se Nordishavet, Barentshavet, Karahavet og Norskehavet omtalt som et sammenhengende arktisk hav. [ trenger referanse ]

Kildene spriker ogsa om Polhavets utstrekning, spesielt om avgrensningen mot Atlanterhavet i Det kanadiske polararkipelet og mellom Norge og Grønland. Ifølge Den internasjonale hydrografiske organisasjon er Polhavet ( Arctic Ocean ) havet nord for randhavene, og denne definisjonen ≪ekskluderer randhavene som ligger i det≫. Hvilke av randhavene Polhavet rommer blir ikke nevnt. [8] I Store norske leksikson s definisjon blir Grønlandshavet, Barentshavet og Polararkipelet ikke regnet med. [4] Encyclopædia Britannica s definisjon er videre: bade Barentshavet, Grønlandshavet og Kvitsjøen hører til Polhavet. I tillegg, ≪ifølge noen oseanografer≫, ogsa Norskehavet og Beringhavet . [9] The Canadian Encyclopedia hevder at IHO definerer avgrensningen. Canadian Encyclopedia inkluderer likevel hele Polararkipelet med Hudsonbukta og Baffinbukta i sin tolkning. [10] Noen oseanografer karakteriserer ikke Polhavet som et verdenshav, men som et randhav til Atlanterhavet.

Randhav [ rediger | rediger kilde ]

Geologi og bunnforhold [ rediger | rediger kilde ]

Dybdeprofil for Nordishavet

Den eurasiske kontinentalplaten fortsetter utenfor kysten av Russland som en bred kontinentalsokkel som omfatter Barentshavet, Karahavet og de østlige delene av Nordishavet, dvs. Laptevhavet , Østsibirhavet og Tsjuktsjerhavet . Her er Nordishavet et grunt sokkelhav med en dybde pa under 200 m. Nord for Sibir har sokkelen en bredde pa 600-800 km, mens den i de vestlige delene av havet er mye smalere.

Selve polarbassenget har over store omrader dyp pa over 3 000 m, men er oppdelt ved tre parallelt gaende rygger. Den midtarktiske ryggen strekker seg fra nordøstpynten av Grønland mot Nysibirøyene . Den mektige Lomonosovryggen strekker seg fra nord for Grønland til Nysibirøyene. Nordvest for Ellesmereøya gar Alfaryggen ut i polbassenget og fortsetter i Mendelejevfjellene , som slynger seg i retning av sokkelen utenfor Øst-Sibir-havet.

Mellom Den midtarktiske ryggen og sokkelen utenfor Barentshavet og Karahavet ligger Frambassenget , som er 4 665 m pa det dypeste. Mellom Den midtarktiske ryggen og Lomonosovryggen ligger Det eurasiske bassenget . Makarovbassenget er dyphavet mellom Lomonosovryggen og Alfaryggen/Mendelejevfjellene, og Kanadabassenget er det store dyphavsbekkenet mellom Alfaryggen og Alaska .

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b c d Volumes of the World's Oceans from ETOPO1 ngdc.noaa.gov
  2. ^ Salinity and Brine National Snow & Ice Data Center
  3. ^ a b ≪Utanlandske stadnamn: A?A≫ . Sprakradet (norsk nynorsk) . Besøkt 9. desember 2023 .  
  4. ^ a b ≪Polhavet≫ . Store norske leksikon (norsk) . 23. august 2023 . Besøkt 24. desember 2023 .  
  5. ^ ≪Nordishavet≫ . Store norske leksikon (norsk) . 23. august 2023 . Besøkt 17. desember 2023 .  
  6. ^ Store norske leksikon , papirutgave 1988
  7. ^ ≪Placenames≫ . data.npolar.no . Besøkt 25. desember 2023 .  
  8. ^ ≪Limits of Oceans and Seas≫ (PDF) . International Hydrographic Organization.  
  9. ^ ≪Arctic Ocean | Definition, Location, Map, Climate, & Facts | Britannica≫ . www.britannica.com (engelsk) . 5. desember 2023 . Besøkt 17. desember 2023 .  
  10. ^ ≪Arctic Ocean and Canada≫ . www.thecanadianencyclopedia.ca (engelsk) . Besøkt 17. desember 2023 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]