Nitrogenmonoksid

Nitrogenmonoksid NO er et nitrogenoksid NO _x. Et molekyl ${\ce {NO}}$ er satt sammen av ett nitrogenatom og ett oksygenatom som danner en kovalent binding ( elektronparbinding ) mellom atomene , pa grunn av lav forskjell i elektronegativitet mellom atomene.

Eksponering [ rediger | rediger kilde ]

Det finnes en rekke nitrogenoksider i atmosfæren . De to viktigste, nitrogenmonoksid ( NO ) og nitrogendioksid (NO ₂) blir til sammen omtalt med fellesbetegnelsen NO _x. NO dannes bade ved frigjøring fra naturlige kilder og ved forbrenning av fossilt materiale . Det skjer ogsa en viss egendannelse i kroppen . Sammen med NO dannes det mindre mengder NO ₂ direkte ved forbrenningsprosesser (10 % ). Pa bakgrunnsstasjoner utgjør derfor NO ofte mindre enn 50 % av NO _x. Ettersom NO ₂-forurensning i uteluft hovedsakelig er knyttet til biltrafikk vil nivaene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten . Videre er konsentrasjonene avhengig av meteorologiske forhold . Spesielt høye nivaer er observert pa kalde dager med lite vind . I noen omrader i Oslo har konsentrasjonen oversteget 300 μg/m³ i timesmiddel , mens halvarsmiddelet ligger under 50 μg/m3. I tunneler kan konsentrasjonen av bade NO ₂ og NO bli svært høy. Konsentrasjoner over 5 mg/m3 NO ₂ er blitt malt.

Helseeffekter [ rediger | rediger kilde ]

Effekter av egendannet NO [ rediger | rediger kilde ]

Det skjer en egendannelse av NO i mange celler i kroppen via spesielle enzymer ( NO-syntaser ). NO er til na vist a ha flere ulike funksjoner i kroppen. Det fungerer som signalsubstans i nervesystemet , som blodkarutvidende stoff , som celledrepende stoff og som deltaker i immunforsvaret . Lave konsentrasjoner NO (dannet av ustimulerte enzymer ) er viktige i nerve - og blodkarveggceller , mens høyere konsentrasjoner NO dannet ved stimulering av NO-syntase er viktig for a drepe bakterier og andre uønskede organismer , og muligens ogsa ved veksthemming av kreftceller . Det er foreløpig uklart om innandet NO pavirker funksjonen til egendannet NO.

Effekter av innandet NO [ rediger | rediger kilde ]

Det finnes fa toksikologiske studier av innandet NO sammenlignet med NO ₂. Arsaken er dels at NO ₂ regnes a være av størst helsemessig interesse, dessuten at det er problematisk a finne situasjoner med ren NO i luft uten at NO ₂ er til stede.

Befolkningsundersøkelser [ rediger | rediger kilde ]

I befolkningsundersøkelser av nitrogenoksider har helseeffektene i de fleste tilfeller vært knyttet til NO ₂-nivaene, selv om det ogsa har vært en NO-eksponering.

Kontrollerte studier pa mennesker [ rediger | rediger kilde ]

Blodkarutvidelse ser ut til a være den mest følsomme effekten av NO. Hos mennesker synes 12 270 μg/m³ (10 ppm ) i innandingsluften a være den laveste konsentrasjon som gir blodkarutvidende effekt. ^[1] Det er ikke klart om en slik effekt av innandet NO i lungene er en skadelig eller en gunstig effekt. Denne effekten av innandet NO (2-20 ppm) er utnyttet ved behandling av enkelte lungesykdommer uten at bivirkninger er observert ^[2],. ^[3] En studie har imidlertid vist sammentrekninger av luftrørene ved 20 ppm NO og høyere ^[4], og dette er en uønsket effekt. Spesielt hos individer med nedsatt lungefunksjon ( astmatikere , eldre ) bedømmes akutt eksponering for nivaer over 20 ppm a kunne utløse alvorlige pusteproblemer.

Andre undersøkelser [ rediger | rediger kilde ]

Forsøksdyrstudier viser svært store artsforskjeller i akutt følsomhet for effekter av NO. Environmental Protection Agency ( USA ) beskriver at NO er omtrent 30 ganger mindre skadelig enn NO ₂ ved akutt eksponering. ^[5] Ved langtidseksponering finnes ogsa artsforkjeller i følsomhet.

Risikokarakterisering [ rediger | rediger kilde ]

For NO er det ikke fastsatt noe luftkvalitetskriterie/ grenseverdi verken fra SFT eller WHO . Dette skyldes dels manglende data (spesielt epidemiologiske ), dels at NO regnes for a være betydelig mindre skadelig enn NO ₂. Ved bruk av luftkvalitetskriteriet/grenseverdier for NO ₂ regner en samtidig a beskytte mot NO. I enkelte tilfeller, som i lange tunneler , er imidlertid forholdet NO/NO ₂ svært høyt, noe som nødvendiggjør en evaluering av mulige toksiske effekter av NO. De data som finnes tilsier at personer ikke bør utsettes for høyere konsentrasjoner enn 20 ppm NO ved akutt eksponering (15 min). Spesielt hos individer med nedsatt lungefunksjon (astmatikere, eldre) bedømmes nivaer over 20 ppm a kunne utløse alvorlige pusteproblemer.

Normer/grenseverdier/standarder [ rediger | rediger kilde ]

Ikke fastsatt for NO.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Nitrogendioksid

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

^ Frostell C, Blomquist H, Hedenstjerne G, Lundberg J, Zapol WM. (1993). ≪78≫. Inhaled nitric oxide selectively reverseses human pulmonary vasoconstriction without causing systemic vasodilation . Anaestesiology. s. 427-435.
^ Sellden H, Winberg P, Gustavson L, Lundell B, Book K, Frostell CG. (1993). ≪78≫. Inhalation of reduced pulmonary hypertension after cardiac surgery in a 3,2 kg infant . Anaestesiology. s. 577-580.
^ Roberts JD, Polander DM, Lang, P, Zapol WM. (1992). ≪340≫. Inhaled nirtic oxide in persistent pulmonary hypertension of the newborn . Lancet. s. 319-320.
^ von Nieding G. (1973). Investigation of the acute effect of nitrogenmonoxide on lung function in man . In: VDIVerlag Gmbh. Proceedings of the third International clean air congress, Dusseldorf: A14-A16.
^ Environmental Protection Agency. (1993). ≪Report No.: EPA/600/8-91/049CF;ECAO-R-0082-V3.≫. Air Quality Criteria for oxides of nitrogen . Volume 3 of 3. In: Environmental Protection Agency, Research Triangle Park, NC.

[1] Frostell C, Blomquist H, Hedenstjerne G, Lundberg J, Zapol WM. (1993). ≪78≫. Inhaled nitric oxide selectively reverseses human pulmonary vasoconstriction without causing systemic vasodilation . Anaestesiology. s. 427-435.

[2] Sellden H, Winberg P, Gustavson L, Lundell B, Book K, Frostell CG. (1993). ≪78≫. Inhalation of reduced pulmonary hypertension after cardiac surgery in a 3,2 kg infant . Anaestesiology. s. 577-580.

[3] Roberts JD, Polander DM, Lang, P, Zapol WM. (1992). ≪340≫. Inhaled nirtic oxide in persistent pulmonary hypertension of the newborn . Lancet. s. 319-320.

[4] von Nieding G. (1973). Investigation of the acute effect of nitrogenmonoxide on lung function in man . In: VDIVerlag Gmbh. Proceedings of the third International clean air congress, Dusseldorf: A14-A16.

[5] Environmental Protection Agency. (1993). ≪Report No.: EPA/600/8-91/049CF;ECAO-R-0082-V3.≫. Air Quality Criteria for oxides of nitrogen . Volume 3 of 3. In: Environmental Protection Agency, Research Triangle Park, NC.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]