Nikolai Nissen Paus
(født
4. juni
1877
i
Christiania
, død
23. desember
1956
) var en norsk
kirurg
,
dr.med.
, sykehusdirektør og humanitær leder. Han var direktør for
Vestfold fylkessykehus
fra 1918 til 1947 og bygget opp institusjonen. Han hadde en rekke verv i humanitære organisasjoner, som president i
Norges Røde Kors
og president i
Florence Nightingale
-komiteen. Han organiserte og deltok i den norske humanitære innsatsen i
Finland
under
Vinterkrigen
som leder for det norske Røde Kors-feltsykehuset. Han ble æresmedlem av Røde Kors i 1947 og mottok
St. Olavs Orden
for ≪langt og fortjenstfullt humanitært virke≫ i 1948.
[1]
Ved sin død ble han omtalt av
Aftenposten
som ≪en av landets mest fremstaende leger≫.
[2]
Han var i unge ar en aktiv idrettsmann og stifter av
Norske Studenters Roklub
. Han var far til kirurgen
Bernhard Paus
, advokat
Vilhelm Paus
og kunsthistorikeren Inger-Helvig Paus.
Han tok
examen artium
ved
Aars og Voss' skole
i 1895. Han ble
sekondløytnant
i
Trænkorpset
i 1896 og
premierløytnant
i 1905. Han ble utdannet
cand.med.
ved
Det Kongelige Frederiks Universitet
i 1903 og ble dr.med. samme sted i 1916 pa en avhandling om
tuberkulose
, etter flere forskningsopphold i utlandet. Han arbeidet ved
Rikshospitalet
som
reservelege
i kirurgi 1911?1917 og ble i 1916 ansatt som overlege og direktør for
Jarlsberg og Larvik amts sykehus
(Vestfold fylkessykehus fra 1918), men tiltradte først i 1918. Han var direktør for Vestfold fylkessykehus til 1947, og bygget i stor grad opp institusjonen.
Humanitært og samfunnsmessig engasjement
[
rediger
|
rediger kilde
]
Han var visepresident i
Norges Røde Kors
1930?1945 samt fungerende president 1939?1940, og president i Norges Røde Kors 1945?1947. 27. august 1947 ble han utnevnt til æresmedlem av Norges Røde Kors.
[3]
Han var formann for
Sykepleielovkomiteen
, oppnevnt av regjeringen i 1939.
[4]
Under krigen var han medlem av fellesutvalget, dvs. styret, i
Nasjonalhjelpen
.
[5]
Han var pa 1930-tallet ogsa president i Den nasjonale Florence Nightingale-komite, den norske avdelingen i Florence Nightingale International Foundation som ble etablert i London i 1934 for a hedre minnet til
Florence Nightingale
og videreføre hennes arbeid. I 1930 ble han medlem av sentralstyret i
Den norske lægeforening
.
Paus organiserte og deltok i den norske humanitære innsatsen i
Finland
under
Vinterkrigen
, som leder for det norske Røde Kors-feltsykehuset. Han fungerte samtidig som president i Norges Røde Kors etter at presidenten,
Jens Meinich
, hadde blitt langvarig syk i september 1939. Han avslo a bli ny Røde Kors-president i 1940, ettersom han hadde mange andre oppgaver, men ble valgt til vervet i 1945.
[6]
Han var ogsa frimurer av XI. grad og
stormesterens stattholder
, det tredje høyeste vervet i
Den Norske Frimurerorden
.
[7]
Under andre verdenskrig var han ledende i motstandsarbeidet i Tønsbergdistriktet, herunder gjennom a hjelpe forfulgte jøder.
[8]
[9]
Han tilhørte ≪drammensgrenen≫ av slekten
Paus
, og var sønn av den kjente skolemannen og teologen
Bernhard Pauss
og skolekvinnen og redaktøren
Henriette f. Wegner
, som var pionerer i utbyggingen av
jenters og kvinners utdanning
pa alle nivaer. Han vokste opp i toppetasjen pa
Nissens Pikeskole
(
Gamle Nissens Pikeskole
i
Kvadraturen
), som foreldrene eide og ledet gjennom flere tiar.
Moren var født pa
Frogner Hovedgard
og tilhørte en familie med store eierinteresser innen trelast, bergverk og bankvirksomhet i Norge og Hamburg. Hun var datter av industriherren
Benjamin Wegner
og
Henriette Seyler
, som tilhørte en
hanseatfamilie
i Hamburg som eide
Berenberg Bank
. Nikolai Nissen Paus var oppkalt etter farfaren, skipsreder Nicolai Nissen Pauss (1811?1877).
I 1907 ble han gift med Sofie Amalie Brandt Ødegaard, datter av oberst
Vilhelm Ødegaard
og barnebarn av trelasthandler og stortingsrepresentant
Frederik J. Holst
. De var foreldre til kunsthistorikeren,
mag.art.
Inger-Helvig Paus (f. 1909), gift med advokat
Jens Christian Rogstad
, kirurgen og stormesteren i Frimurerordenen
Bernhard Paus
(f. 1910), gift med
Brita Collett
, og
advokat
Vilhelm Paus
(f. 1915), gift med Anne
Collett
. De har etterkommere med slektsnavn Paus, Rogstad, Falck,
Wessel
, von
Pirquet
o.a. Blant deres etterkommere er kirurg
Albert Collett Paus
, konsernsjef
Nikolai Bent Paus
og statssekretær
Lucie Paus Falck
.
Han var oppkalt med bade fornavnet og mellomnavnet Nissen fra den
sønderjyske
slekten
Nissen
, et navn som kom inn i slekten med hans tipp-tipp-oldemor Andrea Jaspara Nissen (1725?1772), gift med sorenskriver i Øvre Telemark
Hans Paus
(1721?1774). Navnet gar tilbake til landsdommer og krigskommissær i Jylland
Nikolaj Nissen
(1627?1684).
Han var bror av advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening
George Wegner Paus
, industrilederen
Augustin Thoresen Paus
, Henriette Wegner Paus og Karoline Louise Paus, samt halvbror av
Evald Pauss
som døde tragisk som medisinstudent etter a ha blitt smittet av sykdom i forbindelse med studiet. Han var fetter til grossererne og fabrikkeierne
Alf Paus
og
Nicolay Nissen Paus
(f. 1885) som bl.a. startet industrikonsernet
Paus & Paus
.
Han ble kalt ≪sterke-Paus≫ i studiedagene, var en aktiv roer og stiftet i 1897
Norske Studenters Roklub
sammen med kameraten Peter Torgersen. Han var sammen med studiekameraten
Olaf Tandberg
modell for romanfiguren
Jonas Fjeld
, ≪en høy, atletisk ung norsk lege, nærmest en Fridtjof Nansen-type som klarte seg gjennom alle vansker≫.
- ≪Et av høydepunktene i historiene om Jonas Fjeld er ved et asted i London, der Fjeld prøver a bane seg vei gjennom menneskemengden. Det var ikke sa lett a komme fram, men sa star det a lese: 'Jeg er norsk læge', sa han enkelt, 'og mengden vek til side!'≫
[10]
I 1922 ble det ferdigstilt en egen overlege/direktørbolig for ham pa sykehusomradet i
Halfdan Wilhelmsens alle
17, med venteværelse og legekontor for privatpraksis, der han bodde med sin familie til 1947. Etter 1947 ble boligen omgjort til tomannsbolig, og rommer na kun kontorlokaler for klinikkledelse og leger. Boligen er fredet som ≪typisk og godt bevart eksempel pa overlegevilla fra 1920-tallet med kombinasjon av representativ bolig og separat legepraksis≫.
Thore Lie og Kjell M. Paulsen nevner i sin humoristiske bok
Blant lærde og ulærde
en episode der Paus deltok pa en legekongress i Stockholm:
- ≪Pa avslutningsdagen ble det holdt en stor fest, og Paus danset en smektende vals med en svært attraktiv legefrue. Etter a ha danset lenge og vel, følte kvinnen seg litt sliten og spurte kokett sin norske dansepartner: 'Skall vi inte gora en liten paus nu?'≫
[11]
Paus medvirket bl.a. i filmen
Marianne pa sykehus
fra 1950.
[12]
Nissen Paus og Kolstads fond til medisinsk forskning
er oppkalt etter ham.
Det eksisterer en tegning i brunkritt (trolig fra 1934) og et oljemaleri av ham av
Erik Werenskiold
(1934), en byste i gips og bronse av
Wilhelm Rasmussen
(1939), og en byste i gips og bronse av
Carl E. Paulsen
(1947). Bronsebysten av Rasmussen er utstilt i parken ved Sykehuset i Vestfold, mens en gipsbyste av Rasmussen ble eid av kunstneren.
[13]
[14]
- Belgisk orden (1939)
[15]
- Frihetskorsets orden
med sverd, 3. klasse (1941)
- Ordenen for folkehelse
, for Røde Kors' hjelp til vanskeligstilte franskmenn (1947)
- Finlands Røde Kors' fortjenstkors
(1947)
[16]
- Ridder av 1. klasse av
St. Olavs Orden
for ≪langt og fortjenstfullt humanitært virke≫ (1948)
- Det belgiske Røde Kors' hederstegn av 1. klasse (1938)
- Æresmedlem av
Norges Røde Kors
(1947)
[3]
- Den Norske Frimurerordens hederstegn
- Vom Ubergang der Tuberkelbazillen ins Blut und der Bedeutung der Tuberkulinreaktionen bei der Knochen- und Gelenkstuberkulose
, Leipzig, 1916, doktorgradsavhandling (dr. med.), Det Kongelige Frederiks Universitet.
[17]
- Fr. Grøn
: ≪
Paus, Nikolai Nissen
≫, i
Norsk biografisk leksikon
, bd. 10, s. 627?628, Aschehoug, 1949
- ≪
Paus, Nikolai Nissen
≫, i
Øivind Larsen
(red.),
Norges leger
, bd. 4, s. 383?384, 1996.
- Nekrolog av
Anton Jervell
, Nord Med. 1957 Mar 14;57(11):401
- ^
≪Overlege, dr.med. N.N. Paus er utnevnt til St. Olavs Orden≫
. Kongehuset
. Besøkt 8. februar 2024
.
- ^
≪
Overlege, dr. med. Nikolai Paus død
≫,
Aftenposten
, 24. desember 1956, s. 3
- ^
a
b
Martin Sæter (1965).
Over alle grenser : Norges røde kors 100 ar
. Oslo: Aschehoug
- ^
Ingrid Wyller (1990).
Sykepleiens historie i Norge
. Oslo: Gyldendal. S. 179
- ^
Kristian Ottosen
(1997).
Nasjonalhjelpen: Et lys i mørket
. Aschehoug. s. 11.
ISBN
8203222188
.
- ^
Dag Fr. Chr. Schilling, Kare Ottersen (1995).
Barmhjertighetsfronten : Norges røde kors under krigen 1940?1945
. Oslo: Norges Røde Kors.
- ^
Tjøstolv Vittersø,
St. Johs. logen St. Michael til det lysende kors, Tønsberg : 70 ar
, 1996
- ^
Jødene som ble innlagt i sykehus for a unnga deportasjon
. 2022. s. 48, 141, 148.
ISBN
9788292871744
.
- ^
≪Minst 150 jøder ble innlagt i sykehus for a gjemme seg for nazistene≫
.
Aftenposten
. Besøkt 2. januar 2024
.
- ^
Stein Husebø (1992).
Medisin : kunst eller vitenskap?
Oslo: Ad Notam Gyldendal. S. 166.
- ^
Thore Lie og Kjell M. Paulsen (1999).
Blant lærde og ulærde. Anekdoter og episoder fra hovedstadens akademiske liv
- ^
F Weium,
Marianne pa sykehus
,
Tidsskr Nor Lægeforen
2003; 123:3585??7
- ^
Arvid Møller (1996).
Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen. En søyle i skyggeland
. Oslo: Grøndahl Dreyer. S. 34.
- ^
≪Videnskapsmenn≫,
Norske portretter
,
Riksantikvaren
, 1965, med innledning av
Francis Bull
- ^
Aftenposten
28. juni 1939
- ^
Aftenposten
17. september 1947
- ^
(no)
Arkiv etter Nikolai Nissen Paus
pa
Arkivportalen