Nikkel
|
---|
|
Basisdata
|
Navn
| Nikkel
|
---|
Symbol
| Ni
|
---|
Atomnummer
| 28
|
---|
Utseende
| skinnende sølvhvitt
|
---|
Plass i
periodesystemet
|
Gruppe
| 10
|
---|
Periode
| 4
|
---|
Blokk
| d
|
---|
Kjemisk serie
| transisjonsmetall
|
---|
Atomegenskaper
|
Atomvekt
| 58,6934
u
|
---|
Empirisk
atomradius
| 135
pm
|
---|
Kalkulert
atomradius
| 149 pm
|
---|
Kovalent atomradius
| 121 pm
|
---|
Elektronkonfigurasjon
| [
Ar
] 4s
2
3d
8
|
---|
Elektroner
per energiniva
| 2, 8, 16, 2
|
---|
Oksidasjonstilstander
| 2, 3
|
---|
Krystallstruktur
| kubisk flatesentrert
|
---|
Fysiske egenskaper
|
Stofftilstand
| fast stoff
|
---|
Smeltepunkt
| 1 455 °
C
|
---|
Kokepunkt
| 2 913 °C
|
---|
Molart volum
| 6,59 · 10
?6
m³
/
mol
|
---|
Tetthet
| 8 908 kg/m³
|
---|
Hardhet
| 4,0 (
Mohs skala
)
|
---|
Fordampningsvarme
| 370,4 kJ/mol
|
---|
Smeltevarme
| 17,47 kJ/mol
|
---|
Damptrykk
| 237
Pa
ved 1 726
K
|
---|
Lydfart
| 4 900
m/s
|
---|
Diverse
|
Elektronegativitet
etter Pauling-skalaen
| 1,91
|
---|
Spesifikk varmekapasitet
| 440
J
/(kg · K)
|
---|
Elektrisk ledningsevne
| 14,3 · 10
6
S
/m
|
---|
Termisk konduktivitet
| 90,7 W/(m · K)
|
---|
SI
-enheter &
STP
er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.
|
- For den russiske byen med samme navn, se
Nikel
Nikkel
er et metallisk
grunnstoff
med
kjemisk symbol
Ni
og
atomnummer
28.
Bruk av nikkel kan spores tilbake til 3 500 ar f.Kr.. Gamle
syriske
bronselegeringer
kunne inneholde opptil 2 % nikkel, og metallet
hvitt kobber
(
nysølv
) nevnes i
kinesiske
skrifter fra ar 1400 f.kr. Nikkelsalter ble tidlig brukt som grønt fargepigment i glassfremstilling.
Den svenske mineralogen Baron
Axel Frederik Cronstedt
forsøkte i 1751 a utvinne
kobber
av malm fra en koboltgruve i
Halsingland
. Malmen sa ut som kobbermalm, men han greide ikke a utvinne kobber av den. I stedet hadde han isolert et sølvhvitt metall som han i 1754 døpte nikkel. Malmen han hadde jobbet med var
nikkelin
ogsa kalt rødnikkelkis eller kobbernikkel. I Tyskland var denne malmen døpt
Kupfernickel
av gruvearbeiderne som ikke greide a utvinne kobber av malmen, til tross for at den sa ut til a inneholde rikelige mengder. Malmen gjorde dessuten folk syke, og en mente at den var forhekset av underjordiske
Nickeln
eller
Kupfer-nickeln
, underjordiske ≪kobbernisser≫ eller ≪kobberdjevler≫.
[1]
[2]
Mange av datidens kjemikere var skeptisk til Cronstedts pastander om funnet av et nytt metall. Mange mente det bare var en blanding av tidligere kjente metaller. I 1775 ? (10 ar etter Cronstedts død) ble all tvil feid til side da
Torbern Bergman
fremstilte nikkel i tilnærmet ren form.
Det svenske navnet pa malmen ≪kopparnickel≫ er avledet av det tyske navnet
kupfernickel
, og er ogsa opphavet til navnet pa grunnstoffet nikkel.
Nikkel er et sølvhvitt, glinsende
transisjonsmetall
med utmerket
korrosjonsbestandighet
og varmefasthet. Det er hardt, men formbart og reagerer hverken med luft eller vann. I svovelsyre løses det langsomt opp, mens i salpetersyre dannes et beskyttende oksidsjikt som hindrer videre angrep. Nikkel er
ferromagnetisk
med
curiepunkt
pa 354 °C, og har i tillegg
magnetostriktive
egenskaper, noe som betyr at materialet forandrer lengde hvis det utsettes for et
magnetfelt
.
Naturlig forekommende nikkel bestar av 5 stabile
isotoper
:
58
Ni
(68,077 %),
60
Ni
(26,223 %),
61
Ni
(1,14 %),
62
Ni
(3,634 %) og
64
Ni
(0,926 %). I tillegg finnes 26 kunstig fremstilte ustabile (og dermed
radioaktive
) isotoper. De mest stabile av disse er
59
Ni
med
halveringstid
76 000 ar,
63
Ni
med halveringstid 100,1 ar,
56
Ni
med halveringstid 6,077 døgn,
66
Ni
med halveringstid 54,6 timer,
57
Ni
med halveringstid 35,6 timer og
65
Ni
med halveringstid 2,5172 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 minutt, og de fleste kortere enn 10 sekunder.
[3]
CAS
-nummer: 7440-02-0
Rent nikkel forekommer bare i jordkjernen og i
meteoritter
. Nikkelholdige mineraler er forholdsvis utbredt, men inneholder som regel lave konsentrasjoner. De viktigste kommersielle forekomstene ligger i
Russland
(
Nikel
),
Canada
(
Ontario
),
Australia
og
Cuba
.
I 2005 var Russland den største produsenten av nikkel, med 23,4 % av verdensproduksjonen.
-
Nikkel-briketter
-
Ren nikkel
Allerede i 1881 ble det i
Sveits
slatt 20-centimes mynter av ren nikkel, og siden har hele 85 land utgitt 510 forskjellige mynter i ren nikkel.
[4]
Under
2. verdenskrig
var nikkel et ettertraktet metall til rustningsindustrien, noe som betydde at mynter ble laget av mindre viktige metaller.
I dag brukes nikkel hovedsakelig i mange forskjellige stallegeringer, som i rustfritt stal og panserstal. En spesiell jernlegering med presis 36 % nikkel kalles
invar
. Den utvider seg svært lite med økende temperatur, og brukes derfor blant annet i maleinstrumenter og presisjonsapparater.
[5]
Nikkel brukes ogsa som bestanddel i myntproduksjon og i smykker. Det brukes dessuten til overflatebehandling av andre metaller. Et tynt lag med nikkel paføres ved hjelp av
elektrolyse
, og gir en ripefast og korrosjonsbestandig overflate (fornikling).
Nikkel er dessuten en vesentlig bestanddel i
nysølv
.