New York Herald
var en
dagsavis
basert i
New York
, som eksisterte fra
1835
til
1924
. Den ble etablert av James Gordon Bennett senior, og videreført av sønnen
James Gordon Bennett jr.
. Under sønnen ble avisen berømt ved a finansiere to av
Henry Morton Stanleys
ekspedisjoner i
Afrika
. Fra
1887
ble avisen ogsa utgitt i
Paris
. I
1924
ble den kjøpt opp og fusjonert inn i
New York Herald Tribune
.
Den første utgaven av avisen ble utgitt av James Gordon Bennett, sr. (1795 ?1872) den 6. mai 1835. Ti ar senere var
New York Herald
den mest populære og lønnsomme dagsavisen i USA.
[2]
I 1861 hadde den opplag pa 84 000 kopier og kalte seg selv for "den mest overveiende sirkulerte avis i verden".
[3]
Hans politiske syn tenderte til a være anti-katolsk og synes a favorisere den
protestantiske
Know-Nothing-fraksjon
, skjønt han var ikke en like stor motstander av immigrasjon som dette partiet var. Under
den amerikanske borgerkrigen
ble hans politikk uttrykt via avisen som en trofast tilhenger av
Det demokratiske parti
.
Frederic Hudson
(1819 ? 1875) fungerte som administrerende redaktør av avisen fra
1846
og fram til
1866
.
Bennett overlot kontrollen over avisen til sønn, James Gordon Bennett, jr. (1841 ? 1918) i 1866. Under Gordon Bennett Jr. finansierte avisen
Henry Morton Stanleys
ekspedisjoner inn i
Afrika
for a finne
David Livingstone
. De møttes den 10. november 1871.
[4]
Avisen støttet ogsa Stanleys ekspedisjon pa tvers av sentrale Afrika, fra vest til øst, mellom 1874 og 1877. I 1879 støttet avisen den katastrofale ekspedisjonen til
George W. DeLong
til
Arktis
.
I
1874
trykte avisen den beryktede bløffen om den zoologiske hagen i New York hvor hele forsiden ble benyttet til en fabrikkert historie om ville dyr som gikk løs i Central Park Zoo og angrep utallige mennesker. Et neshorn var det første som unnslapp, ble det pastatt, drepte dyrevokteren, og satte fri andre dyr. Andre dyr som avisen pasto var frie var ≪isbjørn, en panter, en nubisk løve, flere hyener, og en bengalsk tiger.≫
[5]
Den 4. oktober 1887 sendte Bennett jr. forfatteren og journalisten
Julius Chambers
til Paris for a opprette en fransk utgave av
New York Herald
. Da Bennett jr. selv reiste til Paris kom avisen i New York til lide under hans forsøk pa a lede avisen fra Paris via telegram. I 1924, etter at Bennett jr.'s død, ble
New York Herald
overtatt av sin langt mindre rival,
New York Tribune
, for a danne en ny avis,
New York Herald Tribune
. I 1959 ble denne avisen og dens europeiske utgave solgt til
John Hay Whitney
, daværende amerikanske ambassadør i
Storbritannia
. I 1966 opphørte den amerikanske utgaven mens
Washington Post
og
The New York Times
i fellesskap tok kontroll over den europeiske utgaven som da ble omdøpt til
International Herald Tribune
. I dag eier er den sistnevnte avisen helt og holdent eid av
New York Times
og er forblitt en engelskspraklig avis som trykkes 35 forskjellige steder rundt om i verden og selges i mer enn 180 land.
Da
New York Herald
fortsatt var under ledelsen til dens opprinnelige utgiver, Bennett, ble den betraktet som mest aggressive og sensasjonshungrige av de ledende avisene i New York. Dens dyktighet i a underholde sine lesere med tidsriktige nyheter gjorde den til den fremste avisen i sin tid.
- Avisens framtredende menn
-
James Gordon Bennett, sr., 1851/52
-
James Gordon Bennett, jr., før 1901
-
Frederic Hudson, før 1875
-
Julius Chambers, 1872