Nervus opticus

Nerve: Synsnerven

Venstre nervus opticus og tractus opticus .


Latinsk navn	Nervus opticus
Gray's	emne #197
Innerverer
Fra
Til
MeSH	{{{MeshNummer}}}
Dorlands/Elsevier	{{{DorlandsPre}}}/{{{DorlandsSuf}}}

Nervus opticus (eller pa norsk: synsnerven ) er den andre hjernenerven .

Nervus opticus tilhører sentralnervesystemet , og er dermed ikke en "egentlig" hjernenerve. I netthinnen finner man fotoreseptorer i staver og tapper som reagerer pa lysstimuli. Disse danner synapser med ganglionceller, og det er aksonene til ganglioncellene som danner selve synsnerven. Aksonene fra ganglioncellene gar gjennom veggen i den blinde flekken, papilla nervi optici. De danner nervus opticus som gar gjennom øyehulen inn til kraniet. Like foran hypofysen møtes de to nervene i chiasma opticum , synsnervekrysningen, som ligger like foran hypofysen. Herfra bringes synsinformasjonen videre gjennom tractus opticus til omrader i thalamus kalt knekroppene (corpus geniculatum laterale). Ganglioncellenes aksoner danner synapser med nye nerveceller. Signalene sendes videre gjennom radiatio optica til synsomrader i bakhodelappen som ogsa kalles area striata .

I synsnervekrysningen gar ca. halvparten av fibrene i synsnerven over til motsatt side. Det gjelder fibrene som leder synsimpulser fra nasale (nærmest nesen) deler av netthinnen, og dermed temporale (nærmest tinningen) deler av synsfeltet. En hypofysesvulst kan presse pa de kryssede fibrene i synsnervekrysningen slik at det kan oppsta tap av de ytre delene av synsfeltet. Man kan dermed fa sakalt "tunnelsyn". Krysningen av fibrene gjør at impulser fra samme side av netthinnen behandles og integreres i samme hjernehalvdel.

Ikke alle nervefibrene ender i thalamus. Noen fibre tar av etter den delvise krysningen i chiasmaet, og gar til hjernestammen . Fibrene inngar i refleksbuer som bidrar til øyebevegelser, regulering av pupillediameteren og akkomodasjon . Nervus oculomotorius utgjør det motoriske leddet i disse refleksbuene.