Nedoverkraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frontvingene pa Formel 1 -biler fra tre forskjellige epoker. Fra topp: Ferrari 312T4 (1979), Lotus 79 (1978), McLaren MP4/11 (1996),

Nedoverkraft er en nedoverrettet kraft (omvendt løftekraft ) som oppstar pa grunn av de aerodynamiske egenskapene til et kjøretøy. [1] Nedoverkraften er en kraft, og har SI-enhet newton (symbol N).

Bruk [ rediger | rediger kilde ]

Formalet med nedoverkraften pa racerbiler er a presse bilen mot bakken slik at det blir mer friksjon mellom dekkene og bakken. Slik far bilen bedre grep og kan kjøre raskere gjennom svinger.

Pa formel 1 -biler oppnas dette blant anent med front- og bakvinger (kalt spoiler ). Pa konseptbilen McMurtry Speirling oppnas ekstra nedoverkraft ved hjelp av en elektrisk vifte. Pa denne maten kan vingene øke bilens effektive grep mot underlaget i en størrelsesorden opp til rundt bilens masse. [2] [3]

Andre navn [ rediger | rediger kilde ]

Nedoverkraft kalles noen ganger marktrykk , men marktrykk er strengt tatt et trykk (kraft fordelt pa areal, SI-enhet Pa , eller N/m²) og sier noe om pakjenningen mot underlaget, i motsetning til nedoverkraft som sier noe om grepet til bilen.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ ≪Spoiler alert≫ . Norsk Porsche . 2. april 2020 . Besøkt 17. mai 2024 .  
  2. ^ ≪Lotus avduker Type 66 | Lotus-nyheter≫ . www.lotuscars.com . Besøkt 17. mai 2024 .  
  3. ^ Høydal, Jonas (9. juli 2022). ≪Den nye bilen fra Revolve NTNU kan bade styres og kjøre av seg selv≫ . Tu.no (norsk) . Besøkt 17. mai 2024 .  

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Autoritetsdata