Natan Sharansky
Født		20. jan. 1948 [1] [2] [3] [4] (76 ar) Donetsk
Beskjeftigelse		Politiker , skribent , matematiker , menneskerettsaktivist , sjakkspiller
Embete		Knesset-medlem (list of members of the fourteenth Knesset, 1996–1999) Knesset-medlem (list of members of the fifteenth Knesset, 1999–2003) Deputy Prime Minister of Israel (2001–2003) Knesset-medlem (list of members of the seventeenth Knesset, 2006–2006) Israels økonomiminister (1996–1999) Israels innenriksminister (1999–2000)
Utdannet ved		Fakultet for ledelse og anvendt matematikk ved Moskvas institutt for fysikk og teknologi
Ektefelle		Avital Sharansky
Far		Boris Shcharansky
Mor		Ida Milgrom
Parti		Likud Yisrael BaAliyah
Nasjonalitet		Sovjetunionen Israel
Utmerkelser		6 oppføringer Presidentens frihetsmedalje Ronald Reagans frihetsmedalje Kongressens gullmedalje Israel-prisen Genesis Prize 3. klasse av Ukrainas fortjenstorden
Signatur
Natan Sharansky pa Commons

Natan Sharansky ( hebraisk : ??? ??????; russisk : Натан Щаранский, Natan Sjtsjaranskij , født 20. januar 1948 i Stalino i Ukrainske SSR i Sovjetunionen ) er en tidligere sovjetisk dissident som ble israelsk politiker ( Likud ).

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Sharansky ble født som Anatolij Borisovitj Sjtjaranskij (Анатолий Борисович Щаранский) av jødiske foreldre i Donetsk i Ukrainske SSR i Sovjetunionen . Som barn ble han en dyktig sjakkspiller. Han deltok pa simultanoppvisninger i sjakk og pa sjakkspill med bind for øyene, vanligvis mot voksne. Da han var femten ar gammel vant han sjakkmesterskapet i hjembyen Donetsk. ^[5] Han studerte matematikk i Moskva .

I 1973 ble han nektet visum til Israel med henvisning til Sovjetunionens nasjonale sikkerhet, og han tok da jobb som engelskoversetter og ved siden av dette arbeidet han som menneskerettsaktivist. Han var en av grunnleggerne av Helsinki Watch .

I 1977 ble han arrestert og i 1978 ble han dømt for spionasje for USA og landsforræderi til trears fengsel og ti ars hardt straffarbeid i Sibir . I tider da han satt pa isolat klarte han etter eget utsagt a bevare et sunt og vakent sinn ved a spille sjakkpartier i tankene mot seg selv.

Til Israel [ rediger | rediger kilde ]

Den 11. februar 1986 ble han sluppet fri gjennom en spionutveksling som kom i stand ved press fra Ronald Reagan pa Mikhail Gorbatsjov . Sovjeterne løslot i denne operasjonen ogsa tre lavnivas spioner for vesten (den tsjekkiske Jaroslav Javorsky og vesttyskerne Wolf-Georg Frohn og Dietrich Nistroy ), i bytte mot de to tsjekkiske spionene Karl Koecher og Hana Koecher som ble arrestert i USA, sovjeteren Jevgenij Zemlyakov , polakken Marian Zacharski , og østtyskeren Detlef Scharfenorth (de tre sistnevnte satt fengslet i Vest-Rtskland). De ble løslatt i to stadier, Sharansky frigitt først og sa ivaretatt av den amerikanske ambassadør til Vest-Tyskland, Richard R. Burt . ^[6] Utvekslingene skjedde pa Glienicker Brucke mellom Vest-Berlin og Øst-Tyskland. ^{[7] [8]}

Sharansky emigrerte snart etter til Israel og gikk over til et mer jødisk fornavn, Natan.

I Israel har Natan Sharansky hatt stor innflytelse som politisk talsmann og hjelper for jøder som har flyttet fra de tidligere sovjetiske statene, han har ført en politikk som ofte vurderes som høyresidig. I 1988 ble han leder i Zionist Forum, og i 1995 grunnla han det politiske partiet Yisrael BaAliya . Han ble innvalgt i den israelske regjeringen i 1996 og har hatt flere ansvarsomrader som minister. Fra 2003 var Sharansky minister uten portefølje i Israels regjering med ansvar for spørsmal som gjaldt sosiale reformer og diasporaen , men gikk av den 2. mai 2005 i protest mot at Likud , den israelske borgerlige samlingsregjeringen, planla a evakuere israelsk bosettere pa Gazastripen .

I vest er Sharansky kanskje mest kjent gjennom sine bøker. Boken The Case for Democracy: The Power of Freedom to Overcome Tyranny and Terror (2004), som han skrev sammen med Ron Dermer , hadde stor innflytelse pa USAs president George W. Bush og andre amerikanske politikere. I boken mener Sharansky og Dermer at det fremste malet for USAs (sa vel som for den øvrige ≪frie verdens≫) utenrikspolitikk bør være a spre demokrati.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]