Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En
nasjonalstat
er en
stat
som er oppbygd omkring en
nasjon
. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet spraklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie. Nasjonalstaten oppsto som ide etter
den franske revolusjon
, og tankegangen bak denne ideen kan finnes hos den politiske filosofen
Montesquieu
. Tanken bak nasjonalstaten er at et folk (en nasjon) selv rader for sitt territorium. Dette tar et oppgjør med opplysningstidens dynastiske
enevoldsstat
, som mer eller mindre var eid av suverenen eller fyrsten. Nasjonalstaten som ide knyttes til
folkesuverenitetsprinsippet
slik det defineres hos
Rousseau
. Dermed er det ogsa en nær sammenheng mellom tanken om nasjonalstaten og tanken om
demokrati
og
parlamentarisme
. Idealet far ogsa næring fra
Herder
og hans folkekultur-tanke.
Etymologi, definisjon og avgrensning
[
rediger
|
rediger kilde
]
Nasjon
(fra
latin
Nat|io, -onis, f
), byrd, avstamming, personifisert i gudinnen
Natio
har flere betydninger:
En stat er et omrade som utgjør en selvstendig politisk enhet, se
land
,
rike
og
nasjon
. En stat vil si de institusjonene som sikrer at et omrade blir politisk administrert. Dette innebærer at disse institusjonene ma ha monopol pa all legitim bruk av vold i et omrade. Den stat som er fullt medlem av
FN
kan i alminnelighet betraktes som en stat.
Det blir ofte lagt til grunn at følgende kriterier ma være innfridd for at man skal kunne konstatere at man har a gjøre med en stat:
I idealtilfellet oppfatter nasjonalstatens befolkning at de alle tilhører denne nasjonen. De mest utpregede nasjonalstatene er de der befolkningen hovedsakelig tilhører samme etnisitet. Nasjonalismens mal er a opprette og opprettholde nasjonalstaten.
Selv om denne typen stat har blitt framholdt som idealstaten av statsbyggere de siste hundre ar finnes det knapt noen slik ensartet stat.
Island
kommer inn under definisjonen ettersom landet knapt har noen spraklig minoritet. Etter Island regnes ofte
Albania
og
Japan
som tilnærmet nasjonalstater, selv om urbefolkningen
ainoer
enna eksisterer i Japan. Ogsa
Somalia
kan nevnes, selv om landet ikke har en sentraladministrasjon.
I realiteten bestar de fleste stater og nasjoner av flere minoriteter med ulike former for
etnisitet
,
sprak
, kulturelle tradisjoner, selverkjennelse og
historie
.