Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sveitsisk
nasjonalitetsmerke.
Nasjonalitetsmerke
er en merking av
motorvogner
og
tilhengere
i internasjonal veitrafikk.
Nasjonalitetsmerkene stammer en avtale om internasjonal veitrafikk, som ble sluttet i Paris 1909. I Norge er bruk av nasjonalitetsmerke fastsatt i Forskrift om bruk av kjøretøy, § 2-26.
Tilordningen av koder forvaltes av
FN
under Geneve-konvensjonen om vegtrafikk av
1949
og
Wienkonvensjonen om veitrafikk
av 8. november
1968
. Mange av de kodene som er kommet til etter etableringen av
ISO 3166
-standarden har samme to- eller tre bokstavers kode som denne.
Ifølge
Wienkonvensjonen om veitrafikk
artikkel 37 skal grensekryssende motorkjøretøy i internasjonal trafik vise et fastsatt
nasjonalitetsmerke
bak pa kjøretøyet. Reglene er:
[1]
- Merket skal besta av en til tre bokstaver fra det latinske alfabetet. Bokstavene skal være minst 8 cm høye og strekene de bestar av skal være minst 1 cm brede. Bokstavene skal være sorte mot en hvit bakgrunn, som er
ellipseformat
med horisontal hovedakse.
- Nar merket bare bestar av en bokstav, kan ellipsens hovedakse være vertikal.
- Før 2006 kunne merket ikke være inkludert i
kjennemerket
(registreringsskiltet) eller plasseres sann at det kunne forveksles med registreringsskiltet eller bli uleselig. Etter an konvensjonen ble endret i 2006 kan nasjonalitetsmerket være integrert i registreringsskiltet. Nasjonalitetsmerket skal da vises pa skiltene bade foran og bak, og merket kan inkludere et nasjonalt symbol (som flagg), eller symbolet til en økonomisk organisasjon landet er medlem av (for eksempel EU-flagget). Nasjonalitetsmerket skal plasseres lengst til venstre eller høyre pa skiltet, og det skal være enkelt a skille nasjonalitetsmerket fra selve registreringsnummeret, gjennom for eksempel a bruke en annen bakgrunnsfarge bak nasjonalitetsmerket, eller skille nasjonalitetsmerket fra registreringsnummeret med en strek.
[2]
- Pa motorsykler skal ellipsens akser være minst 17,5 cm og 11,5 cm. Pa andre motorkjøretøy skal dimensjonene være minst
- 24 cm og 14,5 cm om merket bestar av tre bokstaver
- 17,5 cm og 11,5 cm om merket bestar av færre enn tre bokstaver
- Regler for merkets plassering de er samme som for selve registreringsskiltet nar merket er inkludert pa registreringsskiltet.
I 2006 ble konvensjonen endret slik at merket kan ga være inkludert pa selve kjennemerket. Innenfor
EU
hadde man gjennom radsforordning (EF) 2411/98 av 3 november 1998 innført et format med blatt felt og nasjonalitetsmerke til venstre pa skiltet ("EU-skilt") som var gyldige innen EU og
EØS
, og siden 2006 altsa ogsa i land som deltar i Wienkonventionen om veitrafikk.
-
Nasjonalitetsmerke inkludert i registreringsskiltet i henhold til EUs radsforordning 2411/98
-
Norsk kjennemerke. Bade EU-skilt og den norske versjonen tilfredsstiller kravene Wienkonvensjonen stiller til kjøretøy som skal kjøres i utlandet.