Narva
er den tredje største byen i
Estland
. Den utgjør en egen
bykommune
og ligger i fylket
Ida-Viru
i det nordøstre hjørnet av landet ved den naværende grensen mot
Russland
.
Narvaelven
ligger øst for byen, og danner grensen mot Russland.
Narva har 65 886 innbyggere (per 1. januar 2009)
[3]
. Majoriteten (80 prosent) er etniske russere, som et resultat av Stalins koloniseringspolitikk mens Estland var okkupert. Det er cirka 4 prosent etniske estere i byen. Pa den andre siden av Narvaelven pa russisk side ligger
Ivangorod
, en by med 10 000 innbyggere.
Elven Narva ga kraft til industrialiseringen. I dag ledes vannet i kanaler til kraftverket, og Narvafossen er tørr det meste av aret.
[4]
Narvas største industriforetak er
Kreenholmi Valduse
, en svenskeiet tekstilfabrikk anlagt allerede i 1857 pa en øy ved fossen. Det er ogsa stor utvinning av
oljeskifer
i Narvaomradet.
Oljekraftverkene i Narva
star for det meste av Estlands kraftforsyning.
Det har vært bosetting i omradet siden det 5. til 4. artusen f.kr., og denne kulturen er kalt Naravakulturen etter byens navn.
[5]
Den forsterkede bebyggelse ved Narva Joaoru er den eldste kjente i Estland, datert til ca. 1000 f.Kr.
[6]
Den tidligste skriftlige referanse til Narva er i første Novgorod Kronikkel som i ar
1172
beskriver en bydel i Novgorod kalt Nerevsky eller Narovsky konets (verksted). Ifølge historikere, kommer dette navnet fra navnet pa Narva eller Narvaelven og indikerer at en hyppig brukt handelsrute gikk gjennom Narva, men det er ikke pavist at det var bebyggelse her pa denne tiden.
[7]
Da danskene regjerte det nordlige Estland ble det i løpet av andre halvdel av det 13. arhundre bygget en
borg
som var forløperen til dagens
Hermannsfeste
. Borgen er tidligst nevnt fra
1277
.
[8]
Narvia er nevnt i den danske boken,
Kong Valdemars jordebok
, i
1241
. Narva fikk i
1345
Lubeck byrettigheter fra danske kongen Valdemar IV.
[9]
Omradene i Nord-Estland ble solgt til den
livlandske orden
i
1346
. I
1492
etablerte
Ivan III av Russland
Ivangorod festning
pa andre siden av Narvaelven.
Handel med hanseatiske byer ble veldig viktig for Narva i hele
middelalderen
. Pa grunn av motstand fra
Tallinn
, ble aldri Narva en del av
Hansaforbundet
, og innbyggertallet i Narva var derfor forholdsvis lavt. Det er anslatt at byen hadde 600?750 innbyggere i
1530
.
[8]
Narva ble tatt av russerne i
Livlandskrigen
i
1558
, og for en kort periode var Narva en viktig havn og handelssted for Russland. Russisk styre ble avsluttet i
1581
da svenskene under kommando av
Pontus De la Gardie
erobret byen og det ble en del av
Sverige
.
[8]
Under svensk styre ble gamlebyen i Narva bygget. Etter en stor brann i
1659
, som nesten fullstendig ødela byen, ble det kun tillatt a bygge i stein i sentrum. Gamlebyen ble gjenoppbygget i løpet av kort tid i barokk stil. Gamlebyen gjennomgikk praktisk talt ingen endringer før andre verdenskrig, og var berømt for sin arkitektoniske stil i
Europa
. Mot slutten av det svenske styret ble forsvarsstrukturene i Narva sterkt utbygget og forbedret. Forsvarsanleggene ble planlagt av den anerkjente svenske militære ingeniøren
Erik Dahlbergh
, og var en av de største i Nord-Europa.
[9]
Under
den store nordiske krigen
ble et av de første slagene mellom styrkene til
Karl XII av Sverige
og tsar
Peter I av Russland
utkjempet i Narva, hvor de tallmessig underlegne svenske styrken vant slaget. Narva ble erobret av
Russland
i
1704
. I løpet av det russiske styre var Narva en del av
St. Petersburgs
omrade.
I midten av det 19. arhundre gjennomgikk Narva en storstilt industriell utvikling. Kreenholm tekstilindustri ble etablert av
Ludwig Knoop
i
1857
. Fabrikken utnyttet vannkraft ved en foss i Narvaelven, og ble anlagt pa en øy mellom strykene. Kreenholm var et av de største tekstilbedriftene i Europa og verden med 10 000 ansatte ved arhundreskiftet.
[10]
I
1872
ble den første streiken i Estland holdt ved Kreenholm.
[10]
Pa slutten av det 19. arhundre var Narva den ledende industrielle byen i Estland der 41 % av industriarbeiderne i Estland arbeidet i Narva.
[10]
Den baltiske jernbane
, den første jernbanen i Estland, som gikk mellom
St. Petersburg
og
Tallinn
, gar via Narva. Banen ble ferdigstilt i
1870
.
Etter
den første verdenskrig
ble Narva en del av det uavhengige
Estland
. Under den estiske uavhengighetskrigen som startet i Narva
28. november
1918
ble byen tatt av den
røde hær
.
Russland
beholdt kontrollen over byen til
19. januar
1919
.
[11]
Det var kraftige slag ved Narva under
den andre verdenskrig
da byen ble nesten fullstendig ødelagt. Byen ble første gang bombet i
1941
, men holdt seg relativt uskadd helt til februar
1944
.
[12]
Den mest ødeleggende bombingen skjedde
6. mars
1944
da russisk flyangrep ødela gamlebyen.
[9]
De sivile tapene var lave da tyske styrker allerede hadde evakuert byen i januar samme ar. Tyskerne brente ogsa bygninger ved tilbaketrekningen, og ved tilbaketrekningen i slutten av juli 1944 var 98 % av Narva ødelagt (ref 10). Flere norske
frontkjempere
falt pa tysk side under slaget ved Narva, og det er minnesmerker etter disse i nærheten av Narva.
Etter krigen kunne man ha restaurert flere av bygningene, men tidlig pa 1950-tallet bestemte sovjetiske myndigheter at ruinene skulle rives for a gjøre plass til blokkbebyggelse. Bare tre av bygningene i gamlebyen overlevde, deriblant det gamle radhuset.
[9]
De tidligere innbyggerne i Narva fikk ikke lov til a returnere til byen etter krigen. Hovedarsaken til dette var planer om a bygge et hemmelig prosesseringsanlegg for
uran
i byen, som ville gjøre Narva til en
lukket by
. Men allerede i 1947 ble
Sillamae
som ligger i nærheten av Narva valgt istedenfor. Den planlagte uranfabrikken og gjenoppbyggingen av Kreenholm var drivkraften bak tilstrømningen av innvandrere fra andre deler av
Sovjetunionen
, i hovedsak fra Russland, Belarus og Ukraina.
[13]
[14]
Før andre verdenskrig ble Ivangorod (pa estisk kalt Jaanilinn) administrert som del av Narva. I januar 1945 ble Ivangorod administrativt adskilt fra resten av Narva, og territoriet ble overført til
Leningrad oblast
i
den russiske sovjetrepublikken
.
[13]
Etter at
Estland
gjenvant sin selvstendighet i 1991, ble grensen mellom
Estland
og
Russland
trukket pa bakgrunn av
Tartu-traktaten
av 1920. Narva ble grenseelv, og Ivangorod forble en del av Russland.
[13]
Per
1. januar
2008 hadde Narva 66 621 innbyggere. Befolkningen var i
1992
pa 83 000, og innbyggertallet har falt hvert eneste ar etter uavhengigheten i
1991
(ref 1). Av dagens befolkning er 93,85 prosent russisktalende, og 80 prosent er etniske russere. Etniske estere utgjør bare 4 prosent av den totale befolkningen.
[3]
Mye av byen ble ødelagt under andre verdenskrig og i flere ar forbød sovjetiske myndigheter at tidligere estiske innbyggere fikk bosette seg i Narva. I
1934
bodde det 23 512 i Narva, og 64,8 prosent av byens befolkning var estisk.
[15]
I dag har 45 prosent av befolkningen estisk
statsborgerskap
, 34 prosent russisk og 20 prosent annet statsborgerskap.
[15]
Narva ligger i nordøst i Estland, 210 km øst fra Estlands hovedstad Tallinn og 130 km sørvest fra St. Petersburg i Russland. Hovedstaden i
Ida-Viru fylke
,
Johvi
, ligger 50 km mot vest.
Narvaelven
som renner øst for byen Narva danner grensen mot Russland. Narvaelven renner ut i
Finskebukta
ca. 13 km nedstrøms for byen ved
Narva-Joesuu
.
Narva er pa 84,54 km² inkl. et vannreservoar. Selve byen er pa 62 km².
Narva er dominert av festningen
Hermannsfeste
, med det 51-meter høye Hermanntarnet som det i mest øynefallende landemerke. Kreenholm-fabrikken som ligger i nærheten av et fossefall er en av de største tekstilfabrikker fra det 19. arhundre. Andre kjente bygninger er svensk gods fra det 17. arhundre, gamle radhuset (1671), og rester av Erik Dahlbergs festningsanlegg.
Pa andre siden av Narvaelven pa russisk side ligger Ivangorod festning, grunnlagt av Ivan III av Moskva i 1492.
- ^
https://geoportaal.maaamet.ee/est/Ruumiandmed/Haldus-ja-asustusjaotus-p119.html
;
Det estiske landinspektorat
; besøksdato: 21. november 2020.
- ^
https://andmed.stat.ee/en/stat/rahvastik__rahvastikunaitajad-ja-koosseis__rahvaarv-ja-rahvastiku-koosseis/RV0240
;
Estlands statistikkbyras statistikkdatabase
; besøksdato: 28. august 2023.
- ^
a
b
Narva Linnavalitsus/Narva City Government. Statistisk arbok 2007.
http://web.narva.ee/files/NARVA_2007_arvudes.pdf
Arkivert
20. september 2009 hos
Wayback Machine
.
- ^
Kokk, Aavo og Eilart, Andres:
Brushstroke Estonia
, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 132.
- ^
≪History of Narva: Formation of city≫, Narva museum.
http://www.narvamuuseum.ee/?next=kujunemine&lang=eng&menu=menu_ajalugu
. Retrieved on 2009-03-19.
- ^
Kriiska, Aivar; Lavento, Mika (2006). ≪Narva Joaoru asulakohalt leitud keraamika korbekihi AMS-dateeringud≫ (estisk, med engelsk og russisk sammendrag). Narva Muuseumi toimetised (6).
https://www.etis.ee/ShowFile.aspx?FileVID=15962
Arkivert
20. juli 2011 hos
Wayback Machine
..
- ^
Raik, Katri (2005). ≪Miks pidada linna, eriti Narva sunnipaeva?≫ (estisk). Narva Muuseumi toimetised (5).
- ^
a
b
c
Kivimae, Juri (2004), ≪Medieval Narva: Featuring a Small Town between East and West≫, i Bruggemann, Karsten, Narva and the Baltic Sea Region, Narva: Narva College of the University of Tartu,
ISBN 9985404173
- ^
a
b
c
d
≪History of Narva: Narva fortifications and Narva Castle≫, Narva museum
Besøkt 19. mars 2009.
- ^
a
b
c
Raun, Toivo U. (2001):
Estonia and the Estonians
, Stanford: Hoover Institution Press, Stanford University.
ISBN 0817928529
.
http://books.google.com/books?id=YQ1NRJlUrwkC&printsec=frontcover
- ^
(russisk) Нарва: культурно-исторический справочник [Narva: kulturno-istoricheskiy spravochnik]. Narva: Narva museum, 2001
- ^
Kattago, Siobhan (2008). ≪Commemorating Liberation and Occupation: War Memorials Along the Road to Narva≫, Journal of Baltic Studies 39 (4): 431?449.
http://www.informaworld.com/smpp/content~content=a906693040~db=all~order=page
[
død lenke
]
.
- ^
a
b
c
Smith, David J. (2002). ≪Narva Region within the Estonian Republic: From Autonomism to Accomodation≫. I Batt, Judy og Wolczuk, Kataryna.
Region, State and Identity in Central and Eastern Europe
(engelsk)
. Abingdon og New York: Frank Cass & Co. s. 89?91.
ISBN
978-1-136-34323-0
.
- ^
Vseviov, David (2001) (estisk, med sammendrag pa russisk). Noukogudeaegne Narva. Elanikkonna kujunemine 1944?1970. Tartu: Okupatsioonide Repressiivpoliitika Uurimise Riiklik Komisjon
- ^
a
b
(estisk og fransk) ≪Rahvastiku koostis ja korteriolud.≫ 1.III 1934 rahvaloenduse andmed. Vihk II. Tallinn: Riigi Statistika Keskburoo. 1935.
http://hdl.handle.net/10062/4439
.
|
---|
| Bykommuner
| | |
---|
Landkommuner
| |
---|
Historiske kommuner
| |
---|