Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
|
---|
|
|
Motto
| Det skapende universitet, Knowledge for a better world
|
---|
Visjon
| Kunnskap for en bedre verden
|
---|
Grunnlagt
| 1996
|
---|
Type
| Offentlig universitet
|
---|
Rektor
| Tor Grande
(konstituert)
|
---|
Beliggenhet
| Trondheim
,
Gjøvik
,
Alesund
|
---|
Studenter
| 43 422
[1]
(2022)
|
---|
Ansatte
| 7 401 (arsverk)
[1]
(2022)
|
---|
Medlemskap
|
11 oppføringer
Top Industrial Managers for Europe (TIME)
European University Association
[2]
International Association for Sports and Leisure Facilities
[3]
GBIF Norge
Norske institusjoner som publiserer artsdata i GBIF
European Alliance for Social Sciences and Humanities
[4]
ORCID (
2023
)
[5]
Coalition for Advancing Research Assessment
[6]
International Council for Open and Distance Education
[7]
European Open Science Cloud Association
[8]
Universitets- og høgskoleradet
[9]
|
---|
Org.nummer
| 974767880
|
---|
Nettsted
| https://www.ntnu.no/
(bokmal, engelsk)
|
---|
Erstatter
| Høgskolen i Sør-Trøndelag
,
Høgskolen i Alesund
,
Høgskolen i Gjøvik
,
Vitenskapsmuseet
,
Norges tekniske høgskole
,
Den allmennvitenskapelige høgskole
,
Musikkonservatoriet i Trondheim
,
Kunstakademiet i Trondheim
|
---|
|
1 =
Vitenskapsmuseet
NTNU
63°25′10″N
10°24′09″Ø
|
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
(
NTNU
) er et statlig
universitet
i
Norge
, og fra 2016 landets største. Det har hovedsete i
Trondheim
og
campuser
i
Gjøvik
og
Alesund
.
NTNU har hovedansvar for den høyere
teknologiutdanningen
i Norge, og har ogsa et bredt tilbud innen
naturvitenskap
,
medisin
,
humaniora
og
samfunnsvitenskap
, i tillegg til profesjonsutdanning innenfor blant annet lærerutdanning,
arkitektur
og planlegging,
billedkunst
,
grafisk design
, ingeniørfag,
medisin
og helsefag, musikk, produktdesign,
psykologi
,
regnskap og revisjon
,
shippingledelse
og
siviløkonomstudium
.
NTNU ble opprettet i 1996 gjennom en sammenslaing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, men representerer en videreføring av vitenskapelige institusjoner med røtter tilbake til 1700-tallet. Fire av forløperinstitusjonene hadde helt fra 1968 utgjort Universitetet i Trondheim, men hadde hatt stor grad av autonomi innenfor denne institusjonen. I 2016 fusjonerte NTNU med
Høgskolen i Sør-Trøndelag
,
Høgskolen i Alesund
og
Høgskolen i Gjøvik
.
NTNU bestar av atte fakulteter med til sammen 55 institutter, i tillegg til andre enheter, som
NTNU Vitenskapsmuseet
og
NTNU Universitetsbiblioteket
. Det finnes et eget NTNU-kontor i Brussel (etablert sammen med Universitetet i Bergen og SINTEF), og i august 2019 apnet NTNU et eget kontor for studiesamlinger i forbindelse med etter- og videreutdanning i Oslo.
NTNU ble dannet i 1996, ved at seks institusjoner for forskning og høyere utdanning ble slatt sammen til ett universitet.
[10]
Sammenslaingen var i trad med det
KUF
-oppnevnte Underdal-utvalgets anbefaling fra 1995,
[11]
som
Stortinget
i hovedsak sluttet seg til.
[12]
De seks institusjonene som inngikk i NTNU, var:
Alle disse institusjonene la i Trondheim. Fire av dem: DMF (fra 1975), VM, NTH og AVH, utgjorde formelt Universitetet i Trondheim (UNIT), som ble etablert i 1968 gjennom et stortingsvedtak. Tanken bak vedtaket var blant annet a integrere de to høyskolene i ett universitet. Hver enhet fortsatte imidlertid a ha en stor grad av selvstyre innenfor UNIT.
[13]
I 1993 la det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalget frem sin innstilling om universitets- og høyskolesektoren. Her ble det foreslatt at UNITs spesielle organisasjonsstruktur skulle opphøre, og at høyskolenivaet skulle fjernes. Dette betydde i praksis at bade NTH og AVH ville slutte a eksistere som organisatoriske enheter.
[14]
I 1995 vedtok Stortinget opprettelsen av NTNU, og fra 1. januar 1996 var det nye universitetet et faktum.
I 2014 fikk de statlige høyere utdanningsinstitusjonene i oppdrag fra
Kunnskapsdepartementet
a komme med innspill til arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren.
[15]
Regjeringen ønsket blant annet færre institusjoner innen sektoren.
[16]
Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at de ønsket en sammenslaing med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Alesund og Høgskolen i Gjøvik.
[17]
[18]
I overgangsaret 2016 bestod universitetet av 11 fakulteter og atte avdelinger, i tillegg til andre enheter. Fra 2017 er antall fakulteter, gjennom sammenslainger, redusert til atte.
Underdal-utvalgets innstilling og Stortingets vedtak dannet inntil 2016 fundamentet for NTNUs organisering.
1. januar 2016 tradte fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Gjøvik, Alesund og Sør-Trøndelag offisielt i kraft, og NTNU fikk campuser i Alesund og pa Gjøvik, i tillegg til i Trondheim.
Regjeringen la varen 2015 frem stortingsmeldingen
Konsentrasjon for kvalitet ? strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren
. I presentasjonen av meldingen skrev regjeringen.no om bakgrunnen for den: ≪Norge ma omstille seg for a møte samfunnsendringene og for a sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene pa færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.≫
[19]
NTNU og de tre høyskolenes begrunnelse for ønsket om en fusjon mellom akkurat disse institusjonene, ble gjengitt i en kronikk forfattet av de fire enhetenes rektorer i 2015. Der papekte de at i Trondheim, der NTNU (1996?2015) og HiST var lokalisert, hadde de to utdanningsinstitusjonene fagmiljøer som i stor grad var innenfor felles samfunnsomrader, medisin/helsevitenskap, økonomi, lærer-/lektorutdanning og teknologi. En sammenslaing ville kunne styrke den faglige kvaliteten pa forskning og utdanning. Alesund, med sine spissmiljøer innen marine og maritime omrader, og Gjøvik, med spesialkompetanse innen informasjonssikkerhet og bærekraftig produksjon, ville være med pa a styrke NTNUs rolle som teknologiuniversitet.
[20]
Det endelige vedtaket om gjennomføring av fusjonen fra 2016, ble fattet av Kunnskapsdepartementet i juni 2015.
[21]
Det var bade positive og negative reaksjoner pa den kommende fusjonen blant de ansatte og ekstene kommentatorer,
[22]
[23]
[24]
[25]
og den ble vedtatt med et knappest mulig flertall i NTNUs styre. Alle de fem ansatterepresentantene stemte imot, men studentrepresentantene og de fire eksterne representantene gikk alle inn for fusjonen.
[26]
Det har vært stor mediedekning av prosessen.
[27]
Ut fra artikler i avisene, og innlegg pa Studenttingets nettsted,
[28]
fremgar det at studentene var langt mer positive til fusjonen enn de ansatte var. Store avstander ble nevnt som en utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonene.
[29]
2016 var et overgangsar for NTNU. Aktiviteten ved de tre høyskolene fortsatte med sma endringer, samtidig med at det ble arbeidet pa ulike omrader med planer for studier, faglig og administrativ organisering ? og kvalitetssikring pa alle omrader, slik at alt var klart 1. januar 2017.
[30]
Antall ansatte totalt per 2016 var rundt 6 700. Før fusjonen, i 2015, var antall ansatte ved NTNU rundt 5 300. Av disse var 3 167 stillinger innen undervisning, forskning og formidling, en økning fra 1 582 i 1996, da NTNU ble opprettet.
[31]
Bevilgning for 2016 tildelt fra Kunnskapsdepartementet utgjorde 5,91 milliarder kroner, av dette var 4,3 milliarder til virksomheten som tidligere var NTNU, 1,03 milliarder til tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag, 313 millioner til tidligere Høgskolen i Gjøvik og 265 millioner til tidligere Høgskolen i Alesund. Samlede tildelte midler var 5,3 % høyere enn for 2015.
[32]
NTNUs organisering er hjemlet i
universitets- og høyskoleloven
. Det øverste organet er styret
[34]
, som normalt bestar av 11 medlemmer.
[35]
Rektor rapporterer til styret og er styrets sekretær.
Remi Eriksen
, administrerende direktør i
Det Norske Veritas
(DNV), er utpekt av Kunnskapsdepartementet som styreleder for perioden 1. august 2021 til 31. juli 2025.
[36]
Han etterfølger
Nils Kristian Nakstad
.
Rektor er daglig leder for NTNUs faglige og administrative virksomhet. NTNUs rektor er ansatt av styret, ikke valgt.
[37]
Dette er et resultat av styrets vedtak fra 2003 om a innføre ≪enhetlig ledelse≫ ved universitetet.
[38]
Tor Grande
ble konstituert rektor 15. desember 2023.
[39]
Rektors ledergruppe bestar av rektoratet med rektor og tre
prorektorer
(for forskning og formidling, utdanning, nyskaping) og to viserektorer (Gjøvik og Alesund).
[40]
Inntil 2021 var det ogsa to direktører (økonomi og eiendom; organisasjon). Disse stillingene ble da slatt sammen til en: Direktør for organisasjon og infrastruktur.
[41]
Prorektor for forskning og formidling er rektors stedfortreder. Prorektorer og direktører er ansatt, ikke valgt. De ansettes for en firearsperiode.
[42]
2016 var et overgangsar ogsa nar det gjaldt NTNUs ledelse. 24. november 2015 møttes det nye styret for første gang. Det var da utvidet med ett styremedlem fra hver av de tre fusjonerende høyskolene, og en ekstern representant utpekt av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er ogsa fra Høgskolen i Alesund. Dette styret satt frem til sommeren 2017. Da var det nytt valg, og tallet pa representanter ble igjen elleve.
[43]
I overgangsaret 2016 gjaldt disse ordningene: Ledere pa alle nivaer i NTNU fortsatte. For høyskolene ble det etablert noen særskilte ordninger: NTNU i Gjøvik og i Alesund beholdt en stedlig leder, med stillingsbenevnelse viserektor. Fra 2017 inngar to av disse i rektors stab. Viserektorene har samlet ansvar for faglig og administrativ virksomhet ved henholdsvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Alesund.
[40]
For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ble det vedtatt en annen løsning. Virksomheten var allerede fra arsskiftet 2015/2016 sterkt integrert i NTNU, og det var dermed ikke behov for en lokal ledelse ved HiST.
[44]
Rektorene for de enkelte skolene som ble innlemmet i NTNU i 1996, er listet opp pa en egen side pa NTNUs nettsted.
[45]
Siden NTNU ble opprettet har følgende vært rektor:
Generelt skal NTNU omtales som ≪NTNU≫. Men ved behov for benevnelse av geografisk lokasjon skal det skrives for eksempel ≪
NTNU i Gjøvik
≫ og ≪
NTNU i Alesund
≫
NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 a ga inn for en ordning med atte fakulteter fra og med 2017.
[51]
Styret vedtok i april 2016 navnene pa de atte fakultetene:
[52]
[53]
Virksomheten ved fakultetene ledes av
dekaner
, og instituttene ledes av instituttledere. Alle dekaner og instituttledere er na ansatt, ikke valgt blant det vitenskapelige personalet, slik ordningen var tidligere.
[54]
[55]
I 2016 bestod NTNU av 11 fakulteter og atte avdelinger.
Vitenskapsmuseet
er en egen enhet ved universitetet, direkte underlagt universitetsstyret, pa samme mate som et fakultet. Museets historie kan føres tilbake til 1767, da
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
(DKNVS) ble stiftet. I 1926 ble DKNVS delt i et akademi og et museum, og DKNVS Museet har fra den tid fungert som en egen enhet. Ved etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968, ble museet en del av universitetet. Da NTNU ble opprettet, ved omorganiseringen av universitetet i 1996, fikk museet navnet NTNU Vitenskapsmuseet.
NTNU Universitetsbiblioteket
har røtter tilbake til
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs
bibliotek fra 1768 og er dermed Norges eldste vitenskapelige bibliotek.
[56]
Biblioteket har filialer ved alle NTNUs campuser, per 2024 i alt 15 fysiske bibliotek.
Andre enheter som er underlagt NTNUs administrasjon er
Artsdatabanken
,
BIBSYS
,
Matematikksenteret
og
RENATEsenteret ? Nasjonalt senter for realfagsrekruttering
.
NTNU har i tillegg flere administrative enheter.
[57]
Ifølge
universitets- og høyskoleloven
skal NTNU, som de øvrige norske universitetene og høyskolene, tilby ≪høyere utdanning pa høyt internasjonalt niva≫. I varsemesteret 2016 hadde NTNU rundt 400 studieprogrammer innenfor 13 utdanningsomrader, fordelt pa tre byer: Gjøvik, Alesund og Trondheim.
[58]
Etter fusjonen er antall studenter rundt 39 000, og NTNU er dermed blitt Norges største universitet, foran
Universitetet i Oslo
, som har rundt 27 000 studenter.
[59]
NTNU skiller seg fra de andre norske universitetene ved at det har en teknologisk/naturvitenskapelig profil.
NTNU har ogsa de tradisjonelle universitetsfagene innen humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innen ingeniørfag, arkitektur, billedkunst, medisin, musikk, psykologi, shippingledelse, helse- og sosialfag, økonomi og administrasjon samt lærerutdanning.
[60]
Studieprogrammene omfatter i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, sprak og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idefag og pedagogiske fag.
Enkelte fagomrader tilbyr arsstudier (som Afrikastudier), andre har videreutdanning lavere grad (som akuttsykepleie), mens nærmere 30 studieprogram tilbyr fem- eller seks-arige studier frem til mastergrad.
[61]
I 2013 utviklet NTNU et nytt kvalitetssikringssystem for utdanningen ved universitetet. Systemet beskriver mal for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser.
[62]
Kvalitetssikringssystemet ble varen 2014 godkjent av
NOKUT
? Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som kontrollerer kvaliteten pa norske høyere utdanningsinstitusjoner.
[63]
- Eksperter i team
Eksperter i team
(EiT) er et fellesemne pa masterniva, der studenter fra ulike fagprogrammer samarbeider i et prosjektarbeid. Emnet ble innført i 2001.
[64]
- Entreprenørskolen
Entreprenørskolen er et toarig masterstudium der studenter med bakgrunn fra ingeniørfag, realfag og samfunnsvitenskapelige fag kan kommersialisere egne forretningsideer. En gruppe studenter med forskjellig bakgrunn arbeider sammen for a utvikle ideene.
[65]
- NTNU Videre
Universitets- og høyskoleloven
krever at universitetene tilbyr etter- og videreutdanning innen institusjonens virkeomrade.
[66]
Ved NTNU er dette organisert under Seksjon for etter- og videreutdanning.
[67]
I august 2019 apnet NTNU et kontor i Oslo. Dette skal hovedsakelig brukes til studiesamlinger i forbindelse med NTNUs etter- og videreutdanning.
[68]
Satsingen NTNU Toppundervisning
[69]
ble etablert i 2015, og bestar av en rekke utviklingstiltak:
pedagogisk merittering
, insentivmidler og utviklingsprosjekter,
universitetsskoler
, arbeid med alternative vurderingsformer, pedagogisk støtte og kompetanseheving samt bruk av IT-verktøy. Satsingen har et langsiktig perspektiv og har i første omgang finansiering fram til 2018.
[70]
- Sentre for fremragende utdanning
I 2010 opprettet Kunnskapsdepartementet en ordning med
Sentre for fremragende utdanning
(SFU). Dette er en status som tildeles norske utdanningsmiljøer som kan oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis, og har gode planer for videreutvikling og innovasjon.
[71]
NTNU ble i 2016 tildelt to SFU-er, i samarbeid med
Nord universitet
:
ENgage (Centre for Engaged Education through Entrepreneurship)
og
Senter for fremragende IT-utdanning (ExcITed)
.
[72]
Meritterte undervisere
I 2017 innførte NTNU, i samarbeid med
UiT Norges arktiske universitet
, et system for pedagogisk merittering, for a øke undervisningens kvalitet og status gjennom a anerkjenne og belønne dyktige undervisere.
[73]
Senere har de andre norske universitetene innført ordningen.
[74]
- Universitetsskoler
Et av satsingsomradene under NTNU Toppundervisning, er
universitetsskolene
. NTNU samarbeider med universitetsskolene
Charlottenlund videregaende skole
, Charlottenlund ungdomsskole og Huseby barneskole i Trondheim.
[75]
[76]
Sammen driver utdanningsinstitusjonene forskning og utviklingsarbeid bade nar det gjelder lærerutdanning og læring for elevene.
[76]
Forskning foregar som del av den løpende virksomheten ved fakultetene og Vitenskapsmuseet
[77]
; gjennom forskningsprosjekter, forskningsprogram og ved egne forskningssentre.
[78]
Alle fakulteter har flere
laboratorier
. I alt finnes det omtrent 120 laboratorier ved hele NTNU.
[79]
De fleste brukes bade til forskning og undervisning.
FF ≪Gunnerus≫
er NTNUs forskningsfartøy.
NTNUs tre
muliggjørende teknologier
i 2011?2023 er
bioteknologi
,
IKT
og
nanoteknologi
.
[80]
Muliggjørende teknologier er tverrfaglig basert grunnlagsforskning, og bidrar til a utvikle nye næringer, produkter og løsninger innen de fleste samfunnsomrader.
NTNU har fire tematiske satsingsomrader for forskning i 2014?2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi,
NTNU Havrom
og NTNU Helse.
[81]
Satsingsomradene er valgt pa grunnlag av samfunnsrelevans, faglig kvalitet og potensial for tverrfaglig samarbeid. Satsingsomradene har egne ledere og drives ved vertsfakulteter.
NTNU Toppforskning er en satsing for a utvikle eliteforskere og forskningsmiljøer i internasjonal klasse. Satsingen ble lansert i 2013, og omfatter flere etablerte og nye tiltak. Etablerte tiltak er finansiert eksternt av
Norges forskningsrad
,
EU
og private aktører. Nyere tiltak er prioritert og finansiert av NTNUs egne midler.
[82]
Stjerneprogrammet er en satsing pa unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innen flere fagfelt.
[83]
Ved hjelp av
mentorer
, opphold i utlandet, penger og talentutvikling gjennom
Olympiatoppen
, er malet at forskerne skal hevde seg ytterligere i internasjonal forskning.
[84]
NTNU deltar i flere prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020
[85]
og
EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling
.
[86]
Flere forskere ved NTNU har mottatt grunnforskningsbevilgning fra
Det europeiske forskningsrad
(ERC).
[87]
[88]
Med formal internasjonalt samarbeid om forskning, og større andel i EUs forskningsprogrammer, har NTNU apnet kontor i
Brussel
, sammen med
SINTEF
og
Universitetet i Bergen
.
[89]
[90]
For a styrke samarbeidet om forskning og høyere utdanning med Japan, inngikk NTNU og Universitetet i Bergen i desember 2015 en samarbeidsavtale om en radgiverstilling med
Innovasjon Norges
kontor i
Norges ambassade i Tokyo
.
[91]
Dette var en prosjektstilling med en varighet pa to ar.
[92]
- Forskningssentre
Noen av forskningssentrene ved NTNU hører inn under
Norges forskningsrads
senterordninger. NTNU er vertskap for flere av disse. Norges forskningsrads ordning med
Sentre for forskningsdrevet innovasjon
(SFI) skal styrke
innovasjon
gjennom langsiktig forskning der bedrifter og fremstaende forskningsmiljøer samarbeider om forskning og utvikling (FoU).
[93]
NTNU er per juni 2020 vertskap for 12 SFI og partner i 14.
[94]
Forskningsradet peker ogsa ut forskningsmiljøer som far status som
Senter for fremragende forskning
(SFF), og gode økonomiske betingelser for a forske i verdensklasse i ti ar.
[95]
NTNU er per juni 2020 vertskap for seks SFF og partner i tre.
[96]
Norges forskningsrads ordning med
Forskningssentre for miljøvennlig energi
(FME) skal yte forskningsinnsats for a løse utfordringer innen
energi
og
miljø
. Sentrene har samfunnsvitenskapelig tilnærming til energipolitiske utfordringer.
[97]
NTNU er per juni 2020 vertskap for tre FME og partner i syv.
[98]
[99]
NTNU har et Kavli-institutt (
Kavli Institute for Systems Neuroscience
) som drives sammen med Senter for nevrale nettverk.
Edvard Moser
leder Kavli-instituttet.
NTNU har tre
K.G. Jebsen-sentre
innen medisinsk forskning:
- Cardiac Exercise Research Group (CERG), K.G. Jebsen Senter for hjertetrening, forsker pa effekter fysisk
trening
har pa
hjertet
,
blodarer
og
skjelettmuskulatur
for a forebygge og behandle
hjerte- og karsykdommer
.
[100]
CERG har utviklet kondiskalkulator (VO2 max kalkulator)
[101]
og makspulskalkulator (HF max kalkulator)
[102]
.
- K.G. Jebsen senter for myelomforskning arbeider for a identifisere undergrupper av myelompasienter (pasienter med ≪
benmargskreft
≫) for a tilby bedre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.
[103]
- K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi studerer genetisk variasjon pa befolkningsniva med utgangspunkt i data fra
Helseundersøkelsen i Trøndelag
(HUNT 1 2 3).
NTNUs Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjente forskere for a styrke universitetets fagmiljø.
[104]
NTNU er vertskap for ECCSEL, et europeisk forskningssamarbeid og en europeisk laboratorieinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av
karbondioksid
(CO
2
).
[107]
Regjeringen bevilget 100 millioner kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.
[108]
NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte omrader er
EU
,
USA
,
Kina
og
Japan
. NTNUs forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er innen energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør. NTNU og Universitetet i Bergen har sammen inngatt avtale med
Innovasjon Norge
og Norges
ambassade
i
Tokyo
og opprettet en radgiverstilling tilknyttet ambassaden, for a styrke Norge og Japans samarbeid om forskning og utdanning.
[109]
Tverrfaglige NTNU NanoLab
[110]
samler forskere innen
nanoteknologi
/
nanovitenskap
og leder NorFab ? Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory
[111]
.
Gemini-sentrene er et samarbeid mellom NTNU,
SINTEF
,
Universitetet i Oslo
og
St. Olavs hospital
om a bygge større fagmiljøer pa tvers av organisatoriske grenser innen ulike fagomrader.
[112]
Gassteknisk senter er et senter for gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.
[113]
Prosjekt Norge ? Norsk senter for prosjektrettet virksomhet
[114]
er et samlingssted for kompetanseutvikling innen prosjektarbeid som samler næringsliv, forvaltning, forskning, utdanning og organisasjoner. NTNU er førende akademisk partner i Prosjekt Norge.
[115]
NTNU har flere samarbeidspartnere innen forskning, utdanning og innovasjon:
SINTEF
,
St. Olavs hospital
,
NTNU Samfunnsforskning AS
,
Norsk senter for bygdeforskning
,
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
, Helseundersøkelsen i Trøndelag, Innovasjonssenteret Gløshaugen
[116]
,
Matematikksenteret
,
Nasjonalt senter for realfagrekruttering
, NTNU TTO Technology Transfer AS
[117]
, NTNU Discovery
[118]
,
Verdi NTNU
,
Tradløse Trondheim
, Smartgrid ? The Norwegian Smartgrid Centre
[119]
og
Olympiatoppen Midt-Norge
.
Forskerutdanningen ved NTNU, i hovedsak frem til graden
ph.d.
, er normert til tre ar. Det er ogsa vanlig med et fjerde ar der kandidaten underviser. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig a gjennomføre deler av studiet i utlandet.
Forskerutdanningen foregar ogsa gjennom nasjonale forskerskoler utpekt av Norges forskningsrad.
[120]
NTNU er ansvarlig for, eller partner i, flere av forskerskolene.
[121]
Antall avlagte ph.d.-grader har fra 2011 vært over 300 per ar. I 2020 var tallet 406, mot 134 ved slutten av NTNUs første studiear, 1996/-97. Det er teknologifagene som har flest avlagte doktorgrader, 242 i 2020 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, 92 i 2020 (7 i -96/-97). Profesjonsfagene ligger, rimeligvis, lavest nar det gjelder ph.d.grader. Arkitekt- og psykologutdanningen hadde 20 ph.d.grader i 2020. Musikk- og kunststudentene kan ta ph.d.-utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid, som sidestilles med forskning.
[122]
Universitets- og høyskoleloven
sidestiller kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning.
[123]
≪Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det ogsa innga en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.≫
[124]
For arkitekter vil kunstnerisk virksomhet oftest være arkitekturfaglig praksis, og ved Fakultet for arkitektur brukes begrepet ≪kunstnerisk og arkitektonisk utviklingsarbeid≫.
[125]
I 2003 ble det nasjonale ≪Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid≫ startet. Senere har programmet fatt et overordnet ansvar for a stimulere og fokusere pa kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Det skiftet navn til
Program for kunstnerisk utviklingsarbeid
(PKU), og bestar av to deler: stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet.
[126]
- Stipendiatprogrammet
Programmet startet i 2003, og er en parallell til forskerutdanningene.
[127]
Det er organisert som de akademiske doktorgradsprogrammene, og skal føre frem til kompetanse som førsteamanuensis. Deltagerne i programmet far arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid pa høyeste niva. Ved NTNU kan bade kunstnere, arkitekter og musikere søke om opptak.
[128]
Opprinnelig førte ikke stipendprogrammet frem til noen grad, men i 2018 opprettet Kunnskapsdepartementet en ny doktorgrad basert pa utøvende og skapende kunstfag, kalt ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid.
[129]
- Prosjektprogrammet
Dette programmet startet i 2010 og skal dele ut midler til kunstnerisk utviklingsarbeid som utføres av ansatte ved høyere kunstutdanningsinstitusjoner. Ved NTNU er flere prosjekter tildelt midler siden første tildeling i 2011.
[130]
Nyskaping og internasjonalt samarbeid
[
rediger
|
rediger kilde
]
Innovasjon
og
grunderhjelp
ved NTNU omfatter
entreprenørskap
i utdanning og forskning, hjelp og startstøtte til studenter og ansatte med a utvikle ideer og skape bedrifter, og tilbud til
næringslivet
om ekspertise, rekruttering av studenter, samarbeid om forskning, studentoppgaver og doktoravhandlinger, etter- og videreutdanning i bedriften og salg av teknologi og laboratorietjenester.
TTO Technology Transfer Office tilrettelegger blant annet for policy, rettigheter og kontrakter.
[131]
Mange norske bedrifter
[132]
springer ut fra NTNUs og SINTEFs forsknings- og innovasjonsmiljø.
[133]
I nyere tid har blant andre den forsknings- og spillbaserte læringsplattformen
Kahoot!
gjort suksess.
[134]
Som tredje universitet i verden har NTNU inngatt samarbeidsavtale med
CERN
.
[135]
Kompetansesenteret IPiN Intellectuell Property Institute of Norway
[136]
arbeidet for a sikre
immaterielle verdier
og intellektuelle rettigheter (IP). Virksomheten videreføres gjennom CIP ? Center for Intellectual Property. CIP er et kompetansesenter for næringsliv, FoU-miljøer og offentlige beslutningstakere. Senteret ble etablert i 2000 ved
Chalmers tekniska hogskola
og
Goteborgs universitet
. Formalet er a bedre bevissthet rundt immaterielle verdier, og bidra til a skape industrielle konkurransefortrinn i en global kunnskapsøkokonomi. NTNU ble en partner i 2016.
[137]
NTNU ble i 2020 et sakalt ≪European University≫.
[138]
Universitetet er med i universitetsnettverket ENHANCE ? European Universities of Technology. I 2020 ble dette nettverket tildelt finansiering gjennom Erasmus+,
Europakommisjonens
program fra 2014, som kombinerer alle EUs satsninger pa utdanning, trening, ungdom og sport.
ENHANCE-nettverket far finansiering for fem ar, for a utvikle samarbeidet.
[139]
Nettverket koordineres av
Technische Universitat Berlin
med følgende universiteter som samarbeidspartnere, i tillegg til NTNU: Politecnico di Milano; Warsaw University of Technology; RWTH Aachen; Universitat Politecnica de Valencia og
Chalmers tekniska hogskola
.
[140]
Universitetene publiserer artikler og andre publikasjoner om forskning beregnet pa fagmiljøer ved og utenfor institusjonen. I 2008 bestemte rektor at NTNU skulle ha et institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitenskapelige produksjonen ved institusjonen skulle lagres i et fulltekstarkiv. Hensikten er at mest mulig av materialet skal være tilgjengelig bade nasjonalt og internasjonalt.
[141]
NTNU Universitetsbiblioteket
har systemansvar for det elektroniske arkivet, NTNU Open.
[142]
NTNU har lansert sin egen publiseringspolitikk for 2014?2020.
[143]
For a øke apen publisering (
Open access
(OA))
[144]
, har NTNU ogsa opprettet et publiseringsfond.
[145]
Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer som ønsker a starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrifter.
[146]
Fra juni 2014 krever Forskningsradet apen tilgang til alle vitenskapelige artikler der forskningen helt eller delvis er finansiert av Forskningsradet.
[147]
EUs Horizon 2020-program krever OA for all forskning som finansieres av rammeprogrammet 2014?2020.
[148]
Samfunnsoppdraget omfatter ogsa formidling av nyheter til allmennheten om institusjonen og om forskningsprosjekter og forskningsresultater. Nettavisen
Universitetsavisa
, som ble opprettet i 1991, gir ut nyheter om NTNU. I perioden 1996?var 2002 ble
Universitetsavisa
utgitt bade i trykt og digital utgave. Fra høsten 2002 publiseres den bare digitalt.
NTNU og SINTEF publiserer forskningsprosjekter og forskningsresultater pa det populærvitenskapelige nettstedet
Gemini.no
.
Gemini
kom ut som avis 1987?1993 og som trykt magasin og digital magasinutgave i 1993. I 2015 ble det digitale magasinet erstattet av daglige nettbaserte nyheter.
[149]
I juni 2019 endret den engelske utgaven av forskningsnettstedet navn til
Norwegian SciTech News.
[150]
NTNU har ekspertlister med allmennrettede temaer der journalister og andre finner forskere som svarer pa spørsmal innen mange forskningsomrader.
[151]
Kjønnsfordelingen ved NTNU varierer mellom fagomradene. Det er de tekniske fagene, ingeniørfagene, som er klart mannsdominert, bade nar det gjelder vitenskapelig ansatte og studenter.
Humaniora, samfunnsvitenskap og medisin har omtrent 60 % kvinnelige studenter (2010-tall). Statistikken viser at kvinneandelen øker ogsa innen teknologiske fag. I 1998 hadde for eksempel Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon ti prosent kvinnelige studenter. I 2001 var tallet steget til nesten 20 %.
[152]
En av arsakene til denne økningen, er NTNUs bevisste satsing pa a øke kvinneandelen innen teknologifagene, blant annet gjennom prosjekter som ≪Jentedagen≫,
[153]
for jenter pa videregaende skole, og ≪Jenteprosjektet Ada≫, der det blir lagt vekt pa a rekruttere og beholde kvinnelige studenter innen IKT-fag.
[154]
≪Jenteprosjektet Ada≫ er en videreføring og utvidelse av ≪Jenter og data≫, som kun omfattet datateknikk og kommunikasjonsteknologi.
[155]
Jenteprosjektet Ada arrangerer den arlige Teknologicampen for a rekruttere jenter til IKT.
[156]
Nar det gjelder vitenskapelige stillinger, øker andelen kvinner langsomt: I 2010 var 19 % av professorene ved NTNU kvinner, i 2016 24 %.
[157]
Innen medisin, humaniora og arkitektur er de kvinnelige stipendiatene i flertall innen flere felt, men heller ikke her er det balanse innenfor de vitenskapelige stillingene. Det er for eksempel dobbelt sa mange mannlige som kvinnelige professorer. Fusjonen har ikke ført til merkbare endringer.
[158]
Bade NTNU og
Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskning
(Kif) erkjenner at likestillingsarbeid kan bli liggende nede i en fusjonsprosess, men ser ogsa organisasjonsendringen som en mulighet til a fremme kjønnsbalanse og likestilling i den nye institusjonen. De arrangerte en felles konferanse i juni 2016: ≪Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?≫
[159]
THE World University Rankings rangerte i mars 2017 NTNU som nummer 1 blant alle universiteter i verden nar det gjelder publiseringssamarbeid med en enkelt industripartner. 9,1 prosent av forskningspubliseringen fra NTNU er i samarbeid med SINTEF.
[160]
NTNU er rangert slik pa internasjonale rangeringslister:
? = Undersøkelsen ikke utført dette aret.
I 2014 gikk
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
til to NTNU-forskere og deres mentor
John Michael O'Keefe
ved
University College London
. Dette er første gang denne prisen er gitt til nordmenn.
I alt fem nobelprisvinnere har, eller har hatt, tilknytning til NTNU og den tidligere enheten NTH:
Æresdoktorater og andre hedersbevisninger
[
rediger
|
rediger kilde
]
Siden opprettelsen i 1996 er det arlig, bortsett fra i 1999, utnevnt
æresdoktorer
ved NTNU. Før den tid kunne det, ved UNiT og de tidligere enhetene, ga flere ar mellom hver utnevnelse. Den første tildelingen av æresdoktorater skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 ble gitt anledning til a utnevne æresdoktorer ved NTH.
[169]
NTNU deler ogsa ut andre hedersbevisninger, dels i samarbeid med andre:
- Gunnerusprisen i bærekraft
er en internasjonal pris, som fra 2017 deles ut av NTNU i fellesskap med
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
(DKNVS).
- Lars Onsager-forelesningen
og
Lars Onsager-professoratet
er æresverv som tildeles arlig, til minne om
Lars Onsager
, som fikk nobelprisen i kjemi i 1968. Bade foreleser og æresprofessor mottar
Onsagermedaljen
.
- NTNUs Jazzpris
er en musikkpris som deles ut under den arlige
Trondheim Jazzfestival, (Jazzfest)
. Prisen ble opprettet i 2019. Den er et samarbeid mellom Jazzfest og NTNU, og overtok for ordningen med
NTNU-jazzambassadør
.
- NTNU-kunstner
er en ærestittel. Den tildeles arlig i samarbeid med juryen for
Trøndelagsutstillingen
. Ordningen ble etablert i 2011.
- NTNUs filmpris
[170]
ble første gang delt ut under filmfestivalen
Kosmorama
i 2016. Prisen ≪[…] skal sette fokus pa aktører som jobber for a fremme trøndersk filmproduksjon og ved hjelp av sine egne aktiviteter er med pa a synliggjøre og utvikle det filmfaglige miljøet i Trondheim- og Trøndelagsregionen≫.
[171]
- NTNUs kammermusikkpris. Prisen ble første gang delt ut under
Trondheim kammermusikkfestival
2015.
- NTNUs litteraturpris
deles ut arlig, vekselvis til et faglitterært og et skjønnlitterært verk. Første tildeling gikk til et skjønnlitterært verk, og ble delt ut under Trondheim litteraturfest i oktober 2017. Utgangspunktet for prisen er samarbeidet mellom
Litteraturhuset i Trondheim
og NTNU.
[172]
- NTNUs ærespris
kan gis til personer som enten har gjort en stor innsats for NTNU, eller som fremstar som forbilder for NTNUs ansatte og studenter.
[173]
- NTNU Musikknæringspris gikk til næringsaktører som arbeidet for a fremme trøndersk musikkproduksjon, og var med pa a bygge et musikknæringsapparat rundt artister i Trøndelag. Prisen ble utdelt arlig under festivalen
Trondheim Calling
i perioden 2013?2016. Den ble avviklet i 2017, etter initiativ fra Trondheim Calling.
[174]
NTNU hadde per 1. januar 2017 virksomhet pa flere steder i og utenfor Trondheim. De største er listet opp nedenfor:
[175]
- Dragvoll
: Hovedcampus for humaniora og samfunnsvitenskap
- Elgeseter:
NTNU Handelshøyskolen
(tidligere HiST)
- Gløshaugen
: I hovedsak arkitektur-, design-, real- og teknologifag.
- Kalvskinnet: NTNU Vitenskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket og
Akrinn
[176]
- Moholt: Deler av Institutt for lærerutdanning
- Olavskvartalet: Institutt for musikk, konservatorieutdanningen
- Rotvoll: Deler av Institutt for lærerutdanning
- Tunga: Ergoterapi, vernepleie, audiologi og deler av Institutt for sosialt arbeid. (Matteknologi flyttet 1. januar 2017 inn i Teknologibygget pa Kalvskinnet)
- Tyholt: marin teknikk
- Levanger
:
HUNT forskningssenter
er formelt tilknyttet NTNU,
Fakultet for medisin og helsevitenskap
siden 2001.
Fra 2016 har universitetet ogsa campuser pa Øst- og Vestlandet:
- NTNU i Gjøvik: sykepleie- og helsefag, omsorgsforskning, informasjonssikkerhet, økonomi, teknologifag og ledelse.
[177]
- NTNU i Alesund: internasjonal business, ingeniør- og realfag, maritim teknologi og operasjoner, biologiske fag og helsefag.
[178]
NTNU har ogsa virksomhet andre steder, blant annet Kongsvoll pa Dovre; Brattøra, Granasen, Østmarka, Heggdalen og Ringve i Trondheim. Disse er omtalt i artikkelen
NTNUs campuser
.
De to største campusene i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i flere runder vurdert muligheten for a samle disse fagmiljøene pa og i nær tilknytning til Gløshaugen, blant annet pa grunn av plassmangel pa Dragvoll.
Kunnskapsdepartementet
satte i 2013 i gang arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig lokalisering av NTNU.
[179]
Parallelt med dette arbeidet igangsatte rektor NTNUs visjonsprosjekt, med mandat a utarbeide visjoner for campusutvikling for hele NTNU i et 50-arsperspektiv.
[180]
Rapportene fra begge gruppene ble fremlagt i 2014. Begge rapportene anbefalte en tettere samling av campusene, mer eller mindre integrert i byen.
I september 2015 kunngjorde regjeringen at de gikk inn for en samling av NTNUs aktivitet i Trondheim pa og omkring Gløshaugen,
[181]
og i januar 2016 ble Campusprosjektet pa NTNU satt i gang for a realisere regjeringens vedtak.
[182]
I løpet av varen utarbeidet en arbeidsgruppe i prosjektet
Kvalitetsprogram for NTNUs campusutvikling
[183]
og en utredning og rapport om overordnet lokalisering av NTNUs samlede campus i Trondheim.
[184]
- Ide- og plankonkurranse
I november 2016 ble første del av en ide- og plankonkurranse for omradet Gløshaugen?Elgeseter?Øya utlyst. Campusprosjektet ved NTNU samarbeider tett med Trondheim kommune, som ogsa var representert i juryen.
[185]
I høringsuttalelsen fra kommunen fra september 2016 ble det lagt vekt pa at de eksisterende park- og grøntarealene pa og rundt Gløshaugen skulle taes vare pa ≪i sa stor grad som mulig≫.
[186]
I januar 2017 presiserte formannskapet signalene fra kommunens høringsuttalelse, og vedtok at de forutsetter at grøntomradet i Høyskoleparken ivaretas og at NTNU bør ha en sterk tilstedeværelse i Midtbyen innenfor elveslyngen.
[187]
15. mai 2017 ble det offentliggjort at det nyetablerte arkitektkontoret ≪KOHT arkitekter≫ hadde vunnet den anonyme konkurransen, og oppdraget med a utarbeide en fysisk plan for NTNUs campus i Trondheim.
[188]
Juryens leder uttalte at de vant fordi deres konsept gir den beste muligheten for fortsatt utvikling av campus.
[189]
Trondheims ordfører og flere trondheimspolitikere mente vinnerprosjektet var for voldsomt og kompakt, og matte omarbeides.
[190]
Det har vært stort engasjement rundt konkurransen, politisk, fra næringsliv,
[191]
Trondheims befolkning og i media.
[192]
[193]
6. mars 2018 vedtok bygningsradet at bygging i areal avsatt til grønnstruktur i kommuneplanens arealdel
[194]
bør unngas, at det ikke skal bygges i parken langs
Klæbuveien
, og at Elgeseter park og de nordlige delene av Høyskoleparken bevares.
[195]
[196]
Forsknings- og høyere utdanningsminister
Ola Borten Moe
bekjentgjorde i mars 2022 at campus-prosjektet ma reduseres med flere milliarder kroner fra de 11,8 mrd prosjektet da var kostnadsberegnet til.
[197]
Noen av NTNUs bygninger
I 2014 initierte
studentsamskipnadene
i
Oslo
,
Bergen
og
Trondheim
en omfattende undersøkelse for a kartlegge studenters helse og trivsel,
SHoT 2014
. I undersøkelsen utmerket NTNU seg, sammen med
NMBU
og
HiSF
, med spesielt godt studentmiljø.
[198]
Det organiserte studentlivet omfatter bade sosiale og kulturelle organisasjoner og studentenes deltagelse i utvikling av NTNU.
Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalgte i ulike rad og organer. De viktigste er studentradene, Studenttinget og Velferdstinget.
[199]
Studentene har to representanter i NTNUs styre.
Studentene i de tre byene har egne møtelokaler: ≪Huset≫ i Gjøvik; ≪Banken Studenthus≫ i Alesund og
Studentersamfundet i Trondhjem
, eller ≪Samfundet≫. Alle steder arrangerer kulturarrangementer og konserter, i tillegg til at de er utesteder. Det største kulturarrangementet er
UKA
, som arrangeres i Trondheim hvert andre ar.
Samfundet har ogsa egen radio- og TV-kanal og er deleier i studentavisen
Under Dusken
, som ble utgitt første gang i 1914.
NTNUI
er Norges største idrettsforening, med mer enn 12 000 medlemmer.
[200]
Forgjengeren, Norges tekniske høgskoles idrettsforening (NTHI), ble stiftet allerede i NTHs første ar, 1910.
Linjeforeningene ved NTNU
er knyttet til de ulike studieretningene. Formalet med foreningene er a tilby et sosialt fellesskap, og i varierende grad ogsa a ha et faglig program, som gjesteforelesninger, kurs og kontakt med bedrifter.
Studentorganisasjonen Bindeleddet NTNU arrangerer ≪Karrieredagen≫, bedriftspresentasjoner og annet som kan formidle kontakt mellom studentene pa studiet Industriell økonomi og teknologiledelse, og næringslivet.
[201]
Det finnes ogsa flere slike organisasjoner for mange av de andre linjeforeningene pa NTNU. Dette inkluderer for eksempel Bedriftskontakten til Timini, linjeforeningen for studenter pa Nanoteknologi.
NTNU Alumni
er et nettverk for tidligere og naværende studenter og ansatte, som bor og arbeider bade i inn- og utland.
[202]
- ^
a
b
Fakta om NTNU
- ^
eua.eu
, besøkt 16. juli 2019
[Hentet fra Wikidata]
- ^
iaks.sport
, besøkt 13. januar 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪
EASSH Members
≫
, arkiveringsdato 30. mai 2023, arkiv-URL
web.archive.org
, verkets sprak
engelsk
[Hentet fra Wikidata]
- ^
web.archive.org
, besøkt 20. oktober 2023
[Hentet fra Wikidata]
- ^
web.archive.org
, besøkt 9. november 2023
[Hentet fra Wikidata]
- ^
web.archive.org
, besøkt 7. april 2024
[Hentet fra Wikidata]
- ^
eosc.eu
, besøkt 16. april 2024
[Hentet fra Wikidata]
- ^
web.archive.org
, besøkt 29. april 2024
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Rabben, Magne B. (2010)
1996 - NTNU blir etablert
- ^
Underdal-utvalgets rapport, NOU 1995:28
- ^
St meld nr 24 (1995?96)
- ^
Brandt og Nordal, s. 22
- ^
fra NTNUs informasjon om opprettelsen av NTNU
- ^
Brevet fra KD, med beskrivelse av oppdraget
- ^
Rektoratets blogg NTNU
- ^
NTNU blir landets største universitet
- ^
NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene
- ^
Meld. St. 18 (2014?2015). Tilradingen til Stortinget fra Kunnskapsdepartementet ble vedtatt i statsrad samme dag
- ^
Bovim, Gunnar;
Helge Klungland
;
Marianne Synnes
;
Jørn Wroldsen
(4. mars 2015) ≪Fusjonerer for a bli fremragende sammen≫. I:
Adresseavisen
- ^
Regjeringens omtale av fusjonen, Kgl. res. 19. juni 2015
- ^
≪Jones, Hanna Maria (15. juni 2015) ≪Pa vei inn i fusjonen≫. HiST.no≫
. Arkivert fra
originalen
4. mars 2016
. Besøkt 23. februar 2016
.
- ^
Landsverk, Johanne (1. oktober 2015) ≪- Fusjonen vil gje betre bibliotektenester≫. I:
Forskerforum
- ^
≪Risa, Øystein og Øystein Moen (27. mai 2015) ≪Mange mot fusjon ? mangler tillit≫. I:
Universitetsavisa
≫
. Arkivert fra
originalen
2. mars 2016
. Besøkt 23. februar 2016
.
- ^
≪Mikkelsen, Solveig (16. oktober 2015) ≪NTNUs tidligere styreleder tror fusjonen vil redusere kvaliteten≫ . I:
Universitetsavisa
≫
. Arkivert fra
originalen
2. mars 2016
. Besøkt 23. februar 2016
.
- ^
Kristiansen, Kai og Svein I. Meland (28. januar 2015) NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene I: Adresseavisen
- ^
NTNUs lenkeliste til eksterne mediers dekning av fusjonsprosessen
- ^
≪Landsem, Elise (6. februar 2015) Fusjon for fremtiden. Pa Studenttinget.no≫
. Arkivert fra
originalen
4. mars 2016
. Besøkt 23. februar 2016
.
- ^
Jor, Eira L. (29. januar 2015) ≪Studenter bade skeptiske og begeistret for fusjon≫. I:
Khrono
- ^
Tidsplan for fusjonen
- ^
≪Tall fra DBH, Database for høgre utdanning. Lenken gar til DBHs ≪forside≫≫
. Arkivert fra
originalen
5. desember 2010
. Besøkt 25. februar 2016
.
- ^
Om: Arsplan for 2016, samt langtidsutsikter 2017-2019
. Notat fra rektor til styret, 12. november 2015, side 9. NTNUs hjemmeside.
(besøkt 20. februar 2016)
- ^
Flickr-album med alle styre- og varamedlemmer
- ^
≪NTNUs styremedlemmer≫
.
www.ntnu.no
. Besøkt 16. august 2018
.
- ^
§9-3
om styrets sammensetning: ≪Styret har elleve medlemmer og bestar av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til a være styrets leder.≫]
- ^
Kunnskapsdepartementet (28. juni 2021).
≪Nytt styre ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet≫
.
Regjeringa.no
(norsk nynorsk)
. Besøkt 29. juni 2021
.
- ^
NTNUs informasjon om ansettelsen av Bovim.
- ^
Notat om arbeidet med enhetlig ledelse
- ^
a
b
Universitetsavisa (15. desember 2023).
≪Tor Grande er konstituert som ny rektor ved NTNU≫
.
Universitetsavisa
. Besøkt 15. desember 2023
.
- ^
a
b
Rektors lederteam
- ^
Javorovic, Benedikt Erikstad (9. juli 2021).
≪Anne Borgs nye superdirektør lyses ut under nytt navn≫
.
www.universitetsavisa.no
. Besøkt 18. august 2021
.
- ^
Protokoll fra møte tirsdag 19. mars 2013
. NTNU
- ^
Meland, Svein Inge (25. november 2015) ≪Sunnmøringene best ut i nytt NTNU-styre≫: I:
Adresseavisen
, s. 8
- ^
Notat fra Rektor til Styret
- ^
Rektorer ved institusjonene som ble innlemmet i NTNU i 1996
- ^
[1]
- ^
Oksholen, Tore (16. august 2019).
≪Gunnar Bovim gar av som rektor≫
.
universitetsavisa.no
. Arkivert fra
originalen
17. august 2019
. Besøkt 16. august 2019
.
- ^
≪NTNU-rektoren trekker seg≫
.
Khrono
. 15. desember 2023
. Besøkt 17. januar 2024
.
- ^
≪Rektor og rektors lederteam - NTNU≫
.
www.ntnu.no
. Besøkt 1. april 2024
.
- ^
NTNUs informasjon om navnebruk f.o.m. 2016
- ^
≪Oksholen, Tore (15. februar 2016) ≪Rektors forslag vedtatt, men vernepleierne flyttes≫. I:
Universitetsavisa
≫
. Arkivert fra
originalen
18. februar 2016
. Besøkt 16. februar 2016
.
- ^
Opheim, Aagot (15. april 2016) ≪Dette skal NTNU-fakultetene hete≫. I:
Adresseavisen
- ^
≪Mikkelsen, Solveig (14. april 2016) ≪Medisin vant fram - delseier til to andre≫. I:
Universitetsavisa
≫
. Arkivert fra
originalen
15. august 2016
. Besøkt 6. juli 2016
.
- ^
Universitetsavisa. Liste over alle nye, tilsette dekanar (2005)
- ^
≪Universitetsavisa om tilsette instituttleiarar≫
. Arkivert fra
originalen
30. september 2015
. Besøkt 28. oktober 2014
.
- ^
Mikkelsen, Solveig (15. september 2023).
≪Demonstrerte mot at NTNU har stengt Norges eldste vitenskapelige bibliotek≫
.
www.khrono.no
. Besøkt 1. april 2024
.
- ^
NTNUs oversikt over administrative enheter
- ^
oversikt over NTNUs studieprogram
- ^
Tall og fakta om UiO
- ^
NTNUs utdanningsomrader
- ^
Masterprogram (5- og 6-arige) ved NTNU
- ^
NTNUs nettsted for kvalitetssikringssystemet
- ^
NOKUT-rapporten om NTNUs kvalitetssikringssystem
Arkivert
1. november 2014 hos
Wayback Machine
.
- ^
Brandt og Nordal, s. 442
- ^
NTNUs informasjon om Entreprenørskolen
- ^
Universitetsloven § 1-3 i)
- ^
≪Videreutdanning, deltid og nettstudier - NTNU VIDERE - NTNU≫
.
www.ntnu.no
. Besøkt 5. februar 2020
.
- ^
≪NTNUs kontor i Oslo≫
.
www.ntnu.no
. Besøkt 29. august 2019
.
- ^
Nettsted for Toppundervisningssatsingen
- ^
Notat fra NTNUs styre 10.06.2015
- ^
Diku.
≪Senter for framifra utdanning (SFU)≫
.
diku.no
(norsk)
. Arkivert fra
originalen
21. april 2021
. Besøkt 3. mars 2021
.
- ^
NTNU om tildelingene
- ^
≪Søk om merittering - Wiki - Brukerveiledninger for NTNUere - innsida.ntnu.no≫
.
innsida.ntnu.no
. Besøkt 25. januar 2018
.
- ^
≪Emne≫
.
www.khrono.no
. 23. desember 2023
. Besøkt 1. april 2024
.
- ^
≪Furberg, Kristoffer (1. september 2015) ≪Forskere inntar skolene≫. I:
[[Universitetsavisa]]
≫
. Arkivert fra
originalen
21. september 2017
. Besøkt 1. februar 2016
.
- ^
a
b
NTNU om universitetsskolene
- ^
Vitenskapsmuseets forskning
- ^
NTNUs forskning
- ^
NTNUs oversikt over laboratorier
- ^
NTNUs nettsted for muliggjørende teknologier
- ^
NTNU tematiske satsingsomrader
- ^
NTNU Toppforsknings nettsted
- ^
Stjerneprogrammet NTNU
- ^
≪NTNU bygger stjernelag, Universitetsavisa 26. mars 2014≫
. Arkivert fra
originalen
19. oktober 2014
. Besøkt 15. oktober 2014
.
- ^
EUs rammeprogram Horisont 2020
- ^
NTNUs prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020 og 7. rammeprogram
- ^
NTNU-forskere som har fatt stipend fra ERC
- ^
Det europeiske forskningsradet (ERC)
- ^
≪NTNU pa plass i Brussel≫,
Adresseavisen
(23. september 2015)
- ^
≪Brusselkontor≫
.
www.ntnu.no
. Besøkt 11. september 2018
.
- ^
≪≪NTNU og UiB spleiser pa en felles radgiver i Japan≫,
Universitetsavisa
(10. desember 2015)≫
. Arkivert fra
originalen
24. juni 2016
. Besøkt 31. mai 2016
.
- ^
Normannsen, Sølvi Waterloo (10. desember 2015).
≪NTNU og UiB spleiser pa en felles radgiver i Japan≫
.
universitetsavisa.no
. Arkivert fra
originalen
21. desember 2018
. Besøkt 17. januar 2019
.
- ^
≪Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Norges forskningsrad≫
. Arkivert fra
originalen
27. desember 2016
. Besøkt 14. oktober 2014
.
- ^
NTNUs oversikt over SFI
- ^
Sentre for fremragende forskning (SFF), Norges forskningsrad
- ^
NTNUs oversikt over SFF
- ^
≪Forskningssentre for miljøvennlig energi, Norges forskningsrad≫
. Arkivert fra
originalen
25. september 2015
. Besøkt 15. oktober 2014
.
- ^
≪Forskningsradet bevilger atte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)≫
. Arkivert fra
originalen
4. august 2016
. Besøkt 31. mai 2016
.
- ^
NTNUs oversikt over FME
- ^
K.G. Jebsen senter for hjertetrening, NTNU
- ^
Kondiskalkulator, CERG
- ^
Makspulskalkulator/HF max kalkulator
- ^
K.G. Jebsen senter for myelomforskning, NTNU
- ^
≪NTNU Onsager Fellowship≫
. Arkivert fra
originalen
20. oktober 2014
. Besøkt 27. oktober 2014
.
- ^
NTNU Sealabs nettsted
- ^
om SINTEFs miljølaboratorier i Sealab
Arkivert
5. mars 2016 hos
Wayback Machine
.
- ^
ECCSEL ? European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure
- ^
≪ECCSEL far 100 mill, Universitetsavisa november 2013≫
. Arkivert fra
originalen
19. oktober 2014
. Besøkt 15. oktober 2014
.
- ^
≪Bergstrøm, Ida (1. mars 2016) ≪Hiroshi Matsumoto blir NTNUs nye mann i Japan≫. I:
Universitetsavisa
≫
. Arkivert fra
originalen
7. mars 2016
. Besøkt 7. mars 2016
.
- ^
NTNU NanoLab
- ^
NorFab
- ^
NTNUs informasjon om Gemini-sentrene, med liste over alle
- ^
≪Gassteknisk senter apnet≫
.
gamle.universitetsavisa.no
. Besøkt 23. januar 2021
.
- ^
Prosjekt Norge
- ^
Prosjekt Norge ? nytt senter for prosjektrettet virksomhet pa NTNU
- ^
Innovasjonssenteret Gløshaugen
- ^
NTNU TTO Technology Transfer AS
- ^
NTNU Discovery
- ^
Smartgrid ? The Norwegian Smartgrid Centre
- ^
≪Forskningsradet, nasjonale forskerskoler≫
. Arkivert fra
originalen
20. oktober 2014
. Besøkt 14. oktober 2014
.
- ^
Forskerskoler NTNU samarbeider om
- ^
≪Kilde for tallene: DBH, Database for høgre utdanning. Lenken fører til DBHs forside≫
. Arkivert fra
originalen
5. desember 2010
. Besøkt 25. februar 2016
.
- ^
≪Lov om universiteter og høyskoler≫
.
- ^
Tolkning av begrepet fra et utvalg nedsatt av Universitets- og høgskoleradet i 2006. Presentert i rapporten
Vekt pa kunstnerisk utviklingsarbeid
Arkivert
3. oktober 2015 hos
Wayback Machine
.
- ^
Fakultetets omtale av begrepet
- ^
Regjeringens informasjon om programmet
- ^
≪Om stipendiatprogrammet≫
. Arkivert fra
originalen
14. mars 2016
. Besøkt 16. februar 2016
.
- ^
NTNUs innformasjon om programmet
- ^
Kunnskapsdepartementet (5. januar 2018).
≪Ny doktorgrad ? ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid≫
.
Regjeringen.no
(norsk)
. Besøkt 3. mai 2018
.
- ^
≪Prosjektprogrammets oversikt over tildelinger≫
. Arkivert fra
originalen
14. mars 2016
. Besøkt 16. februar 2016
.
- ^
TTO Technology Transfer Office
- ^
≪Sa du trodde Gerhardsen bygde landet?≫
Gemini
, 1. juli 2007
- ^
≪Innovasjonsmiljøet ved NTNU og SINTEF≫
. Arkivert fra
originalen
29. november 2014
. Besøkt 19. november 2014
.
- ^
≪Læreprogram for mobil vart Arets teknologibragd≫,
Gemini
, 4. februar 2014
- ^
Prorektor om samarbeidsavtale med CERN
- ^
IPiN Intellectuell Property Institute of Norway
Arkivert
26. juni 2017 hos
Wayback Machine
.
- ^
≪CIPs offisielle nettsted≫
. Arkivert fra
originalen
29. juli 2017
. Besøkt 9. februar 2017
.
- ^
Vartdal, Tekst: Ragnhild (9. juli 2020).
≪Universitetet i Oslo, NTNU og NHH far status som ≪European University≫≫
.
khrono.no
(norsk)
. Besøkt 9. juli 2020
.
- ^
≪Press corner≫
.
European Commission - European Commission
(engelsk)
. Besøkt 9. juli 2020
.
- ^
admin.
≪Home≫
.
Enhance
(engelsk)
. Arkivert fra
originalen
25. oktober 2020
. Besøkt 9. juli 2020
.
- ^
Rektors notat til fakultetene om arkivet
- ^
≪Apen publisering (Open Access) - UB≫
.
www.ntnu.no
. Arkivert fra
originalen
5. september 2019
. Besøkt 5. september 2019
.
- ^
NTNUs publiseringspolitikk 2014?2020
- ^
Apen publisering/Open accsess
- ^
≪Gir millionbeløp til apen publisering, Universitetsavisa 14.03.13≫
. Arkivert fra
originalen
29. november 2014
. Besøkt 19. november 2014
.
- ^
NTNU Open Access Journals
- ^
≪Forskningsradet om apen tilgang, juni 2014≫
(PDF)
. Arkivert fra
originalen
(PDF)
29. november 2014
. Besøkt 19. november 2014
.
- ^
[Horizon 2020 om Open Access]
- ^
Forskningsmagasinet Gemini
- ^
akmarida (17. juni 2019).
≪English Gemini changes name≫
.
NTNU Nyheter
. Arkivert fra
originalen
20. juni 2019
. Besøkt 20. juni 2019
.
- ^
NTNUs ekspertlister
- ^
Brandt og Nordal, s. 475
- ^
NTNUs informasjon om Jentedagen 2016
- ^
Nettsted for ≪Jenteprosjektet Ada≫
- ^
Brosjyre for ≪Jenter og data≫
Arkivert
15. februar 2016 hos
Wayback Machine
.
- ^
Teknologicampens nettsted
- ^
≪Normannsen, Sølvi W. (23. mai 2016) ≪Ti grafer som viser hvordan det star til med kjønnsbalansen≫. I:
Universitetsavisa.no
≫
. Arkivert fra
originalen
8. juni 2016
. Besøkt 9. juni 2016
.
- ^
≪Normannsen, Sølvi W. (19. mai 2016) ≪NTNU sliter med kjønnsbalansen: 60 lederjobber skal lyses ut, na kaller Bovim pa kvinnene≫. I:
Universitetsavisa.no
≫
. Arkivert fra
originalen
22. mai 2016
. Besøkt 9. juni 2016
.
- ^
Strukturreformkonferansens nettsted
- ^
THE Worlds University Rankings
- ^
CWUR World University Rankings
- ^
U-Multirank
- ^
Academic Ranking of World Universities
- ^
CWTS Leiden Ranking
- ^
THE World University Rankings
- ^
QS World University Rankings
, viderefører
THE-QS World University Rankings
fra før 2010.
- ^
Webometrics Ranking of World Universities
- ^
Normannsen, Sølvi W. (8. desember 2014).
≪John O´Keefe blir professor II ved NTNU≫
. Arkivert fra
originalen
21. desember 2018
. Besøkt 4. januar 2015
.
- ^
Devik (1960), s. 151
- ^
Filmprisen, litteraturprisen og kammermusikkprisen har nye navn fra høsten 2017. Tidligere het de NTNU Filmpris; NTNU Litteraturpris og NTNU Kammermusikkpris. Mer informasjon tilgjengelig fra NTNU Kommunikasjonsavdelingen
- ^
≪Fra Kosmoramas omtale av prisen≫
. Arkivert fra
originalen
7. september 2017
. Besøkt 7. september 2017
.
- ^
Rishaug, Frida (14. juli 2017). ≪Ny litteraturpris i Trondheim≫.
Adresseavisen
.
- ^
≪NTNUs ærespris≫
.
innsida.ntnu.no
. Besøkt 13. februar 2018
.
- ^
≪Kultursamarbeid≫
.
NTNUs kultursamarbeid
. NTNU
. Besøkt 29. januar 2018
.
- ^
NTNUs oversikt over campuser og andre universitetsomrader
- ^
om Teknologibygget
- ^
≪NTNU i Gjøvik≫
.
www.ntnu.no
. Besøkt 11. september 2018
.
- ^
≪NTNU i Alesund≫
.
www.ntnu.no
. Besøkt 11. september 2018
.
- ^
Konseptvalgutredningen
- ^
Visjonsrapportens sammendrag
- ^
≪Oksholen, T. og K. Furberg (8. september 2015) ≪Regjeringen samler NTNU≫. I:
Universitetsavisa.no
≫
. Arkivert fra
originalen
4. mars 2016
. Besøkt 15. september 2015
.
- ^
om Campusprosjektet
- ^
Kvalitetsprogrammet
- ^
[(
https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1269933790/Lokaliseringsrapport+etter+h%C3%B8ring/0210ca94-6a43-4428-b5a4-935308b04813
om overordnet lokalisering]
- ^
NTNUs nettsted med informasjon om konkurransen
- ^
Trondheim kommunes høringsuttalelse
- ^
Lundmo, Trygve (3. mai 2017). ≪Campus-konkurransen kom pa feil tidspunkt≫.
Adresseavisen
.
- ^
Konkurransebidraget ≪Veien videre≫
- ^
Oksholen, Tore (15. mai 2017).
≪- Vi har et fleksibelt prosjekt≫
.
Universitetsavisa.no
. Arkivert fra
originalen
19. mai 2017
. Besøkt 15. mai 2017
.
- ^
Opheim, Aagot … [et al.] (18. mai 2017). ≪Dette er for voldsomt - ≫Kampen om campus:≫.
Adresseavisen
.
- ^
Innspill til overordnet lokalisering fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen
- ^
Semb, Ingebjørg (6. april 2017).
≪En unik ressurs≫
.
Arkitektnytt
.
- ^
Bjørgan, Espen Halvorsen (8. mai 2017).
≪?NTNU sier de ønsker dialog, men vi føler ikke at vi blir hørt≫
.
Universitetsavisa
. Arkivert fra
originalen
15. mai 2017
. Besøkt 11. mai 2017
.
- ^
≪Kommuneplanens arealdel 2012-2024≫
(norsk)
. Besøkt 3. mai 2018
.
- ^
≪Planprogram for samlet campus i Trondheim≫
(norsk)
. Besøkt 3. mai 2018
.
- ^
Oksholen, Tore (6. mars 2018).
≪Politikerne vedtok vern av parken≫
.
universitetsavisa.no
. Arkivert fra
originalen
4. mai 2018
. Besøkt 3. mai 2018
.
- ^
Oksholen, Tore (27. mars 2022).
≪Ola Borten Moe varsler kutt i campusprosjektet pa ≪mange millarder kroner≫≫
.
www.universitetsavisa.no
. Besøkt 5. april 2022
.
- ^
SHoT 2014
, s. 7
- ^
Informasjon om studentrad, Studenttinget og Velferdstinget
Arkivert
15. desember 2014 hos
Wayback Machine
.
- ^
Fra NTNUIs nettsted
Arkivert
14. oktober 2014 hos
Wayback Machine
. Lest 8. oktober 2014
- ^
≪Bindeleddet-NTNU≫
. Arkivert fra
originalen
10. mars 2016
. Besøkt 3. mars 2016
.
- ^
≪NTNU Alumni≫
.
www.ntnu.no
. Besøkt 22. november 2018
.
- Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010)
Turbulens og tankekraft, historien om NTNU
. Oslo, Pax.
ISBN 978-82-530-3348-8
- Devik, Olaf (1960)
N.T.H. femti ar
. Oslo, Teknisk ukeblad. (
e-bok fra bokhylla.no
)
- ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner
(2010)
Les i fulltekst
- Eriksen, Randi Tyse (2013)
Publisering ved NTNU 2010?2012 : analyse av vitenskapelig publisering, kunstnerisk virksomhet og formidling
Les i fulltekst
- Hard, Mikael (1997)
Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995
. Trondheim, NTNU.
Les i fulltekst
- NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon
Les i fulltekst
- NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling
Les i fulltekst
- NTNU Rapport og planer 2013?2014
Les i fulltekst
Arkivert
12. november 2014 hos
Wayback Machine
.
- NTNU Arsmelding 2013
Les i fulltekst
Arkivert
26. oktober 2014 hos
Wayback Machine
.
- St meld nr 24 (1995?96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Les i fulltekst
|
---|
Universiteter
| |
---|
Vitenskapelige
høyskoler
| |
---|
Regionale
høyskoler
| |
---|
Andre statlige
høyskoler
| |
---|
Private
høyskoler
| |
---|
Se ogsa:
Høgskoler med akkrediterte studietilbud
Det finnes i tillegg flere institusjoner med godkjente studier pa høyskoleniva, men uten institusjonsakkreditering som høyskole. Disse har likevel rett til a kalle seg høgskole/høyskole.
|