Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Motto		Det skapende universitet, Knowledge for a better world
Visjon		Kunnskap for en bedre verden
Grunnlagt		1996
Type		Offentlig universitet
Rektor		Tor Grande (konstituert)
Beliggenhet		Trondheim , Gjøvik , Alesund
Studenter		43 422 [1] (2022)
Ansatte		7 401 (arsverk) [1] (2022)
Medlemskap		11 oppføringer Top Industrial Managers for Europe (TIME) European University Association [2] International Association for Sports and Leisure Facilities [3] GBIF Norge Norske institusjoner som publiserer artsdata i GBIF European Alliance for Social Sciences and Humanities [4] ORCID ( 2023 ) [5] Coalition for Advancing Research Assessment [6] International Council for Open and Distance Education [7] European Open Science Cloud Association [8] Universitets- og høgskoleradet [9]
Org.nummer		974767880
Nettsted		https://www.ntnu.no/ (bokmal, engelsk)
Erstatter		Høgskolen i Sør-Trøndelag , Høgskolen i Alesund , Høgskolen i Gjøvik , Vitenskapsmuseet , Norges tekniske høgskole , Den allmennvitenskapelige høgskole , Musikkonservatoriet i Trondheim , Kunstakademiet i Trondheim
1 = Vitenskapsmuseet NTNU 63°25′10″N 10°24′09″Ø
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet pa Commons

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ( NTNU ) er et statlig universitet i Norge , og fra 2016 landets største. Det har hovedsete i Trondheim og campuser i Gjøvik og Alesund .

NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge, og har ogsa et bredt tilbud innen naturvitenskap , medisin , humaniora og samfunnsvitenskap , i tillegg til profesjonsutdanning innenfor blant annet lærerutdanning, arkitektur og planlegging, billedkunst , grafisk design , ingeniørfag, medisin og helsefag, musikk, produktdesign, psykologi , regnskap og revisjon , shippingledelse og siviløkonomstudium .

NTNU ble opprettet i 1996 gjennom en sammenslaing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, men representerer en videreføring av vitenskapelige institusjoner med røtter tilbake til 1700-tallet. Fire av forløperinstitusjonene hadde helt fra 1968 utgjort Universitetet i Trondheim, men hadde hatt stor grad av autonomi innenfor denne institusjonen. I 2016 fusjonerte NTNU med Høgskolen i Sør-Trøndelag , Høgskolen i Alesund og Høgskolen i Gjøvik .

NTNU bestar av atte fakulteter med til sammen 55 institutter, i tillegg til andre enheter, som NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket . Det finnes et eget NTNU-kontor i Brussel (etablert sammen med Universitetet i Bergen og SINTEF), og i august 2019 apnet NTNU et eget kontor for studiesamlinger i forbindelse med etter- og videreutdanning i Oslo.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

NTNU ble dannet i 1996, ved at seks institusjoner for forskning og høyere utdanning ble slatt sammen til ett universitet. ^[10] Sammenslaingen var i trad med det KUF -oppnevnte Underdal-utvalgets anbefaling fra 1995, ^[11] som Stortinget i hovedsak sluttet seg til. ^[12]

De seks institusjonene som inngikk i NTNU, var:

• Vitenskapsmuseet (VM), etablert i 1767
• Norges tekniske høgskole (NTH), etablert i 1910
• Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH), etablert i 1922
• Musikkonservatoriet i Trondheim , etablert som konservatorium i 1973
• Kunstakademiet i Trondheim (KiT), etablert som akademi i 1987
• Det medisinske fakultet (DMF), etablert i 1975

Alle disse institusjonene la i Trondheim. Fire av dem: DMF (fra 1975), VM, NTH og AVH, utgjorde formelt Universitetet i Trondheim (UNIT), som ble etablert i 1968 gjennom et stortingsvedtak. Tanken bak vedtaket var blant annet a integrere de to høyskolene i ett universitet. Hver enhet fortsatte imidlertid a ha en stor grad av selvstyre innenfor UNIT. ^[13]

I 1993 la det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalget frem sin innstilling om universitets- og høyskolesektoren. Her ble det foreslatt at UNITs spesielle organisasjonsstruktur skulle opphøre, og at høyskolenivaet skulle fjernes. Dette betydde i praksis at bade NTH og AVH ville slutte a eksistere som organisatoriske enheter. ^[14]

I 1995 vedtok Stortinget opprettelsen av NTNU, og fra 1. januar 1996 var det nye universitetet et faktum.

I 2014 fikk de statlige høyere utdanningsinstitusjonene i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet a komme med innspill til arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. ^[15] Regjeringen ønsket blant annet færre institusjoner innen sektoren. ^[16] Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at de ønsket en sammenslaing med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Alesund og Høgskolen i Gjøvik. ^{[17] [18]}

I overgangsaret 2016 bestod universitetet av 11 fakulteter og atte avdelinger, i tillegg til andre enheter. Fra 2017 er antall fakulteter, gjennom sammenslainger, redusert til atte.

Organisasjon [ rediger | rediger kilde ]

Underdal-utvalgets innstilling og Stortingets vedtak dannet inntil 2016 fundamentet for NTNUs organisering.

1. januar 2016 tradte fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Gjøvik, Alesund og Sør-Trøndelag offisielt i kraft, og NTNU fikk campuser i Alesund og pa Gjøvik, i tillegg til i Trondheim.

Fusjon [ rediger | rediger kilde ]

Regjeringen la varen 2015 frem stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet ? strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren . I presentasjonen av meldingen skrev regjeringen.no om bakgrunnen for den: ≪Norge ma omstille seg for a møte samfunnsendringene og for a sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene pa færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.≫ ^[19]

NTNU og de tre høyskolenes begrunnelse for ønsket om en fusjon mellom akkurat disse institusjonene, ble gjengitt i en kronikk forfattet av de fire enhetenes rektorer i 2015. Der papekte de at i Trondheim, der NTNU (1996?2015) og HiST var lokalisert, hadde de to utdanningsinstitusjonene fagmiljøer som i stor grad var innenfor felles samfunnsomrader, medisin/helsevitenskap, økonomi, lærer-/lektorutdanning og teknologi. En sammenslaing ville kunne styrke den faglige kvaliteten pa forskning og utdanning. Alesund, med sine spissmiljøer innen marine og maritime omrader, og Gjøvik, med spesialkompetanse innen informasjonssikkerhet og bærekraftig produksjon, ville være med pa a styrke NTNUs rolle som teknologiuniversitet. ^[20]

Det endelige vedtaket om gjennomføring av fusjonen fra 2016, ble fattet av Kunnskapsdepartementet i juni 2015. ^[21]

Det var bade positive og negative reaksjoner pa den kommende fusjonen blant de ansatte og ekstene kommentatorer, ^{[22] [23] [24] [25]} og den ble vedtatt med et knappest mulig flertall i NTNUs styre. Alle de fem ansatterepresentantene stemte imot, men studentrepresentantene og de fire eksterne representantene gikk alle inn for fusjonen. ^[26]

Det har vært stor mediedekning av prosessen. ^[27] Ut fra artikler i avisene, og innlegg pa Studenttingets nettsted, ^[28] fremgar det at studentene var langt mer positive til fusjonen enn de ansatte var. Store avstander ble nevnt som en utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonene. ^[29]

2016 var et overgangsar for NTNU. Aktiviteten ved de tre høyskolene fortsatte med sma endringer, samtidig med at det ble arbeidet pa ulike omrader med planer for studier, faglig og administrativ organisering ? og kvalitetssikring pa alle omrader, slik at alt var klart 1. januar 2017. ^[30]

Antall ansatte totalt per 2016 var rundt 6 700. Før fusjonen, i 2015, var antall ansatte ved NTNU rundt 5 300. Av disse var 3 167 stillinger innen undervisning, forskning og formidling, en økning fra 1 582 i 1996, da NTNU ble opprettet. ^[31]

Bevilgning for 2016 tildelt fra Kunnskapsdepartementet utgjorde 5,91 milliarder kroner, av dette var 4,3 milliarder til virksomheten som tidligere var NTNU, 1,03 milliarder til tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag, 313 millioner til tidligere Høgskolen i Gjøvik og 265 millioner til tidligere Høgskolen i Alesund. Samlede tildelte midler var 5,3 % høyere enn for 2015. ^[32]

Ledelse [ rediger | rediger kilde ]

NTNUs organisering er hjemlet i universitets- og høyskoleloven . Det øverste organet er styret ^[34] , som normalt bestar av 11 medlemmer. ^[35] Rektor rapporterer til styret og er styrets sekretær. Remi Eriksen , administrerende direktør i Det Norske Veritas (DNV), er utpekt av Kunnskapsdepartementet som styreleder for perioden 1. august 2021 til 31. juli 2025. ^[36] Han etterfølger Nils Kristian Nakstad .

Rektor er daglig leder for NTNUs faglige og administrative virksomhet. NTNUs rektor er ansatt av styret, ikke valgt. ^[37] Dette er et resultat av styrets vedtak fra 2003 om a innføre ≪enhetlig ledelse≫ ved universitetet. ^[38]

Tor Grande ble konstituert rektor 15. desember 2023. ^[39]

Rektors ledergruppe bestar av rektoratet med rektor og tre prorektorer (for forskning og formidling, utdanning, nyskaping) og to viserektorer (Gjøvik og Alesund). ^[40] Inntil 2021 var det ogsa to direktører (økonomi og eiendom; organisasjon). Disse stillingene ble da slatt sammen til en: Direktør for organisasjon og infrastruktur. ^[41] Prorektor for forskning og formidling er rektors stedfortreder. Prorektorer og direktører er ansatt, ikke valgt. De ansettes for en firearsperiode. ^[42]

2016 var et overgangsar ogsa nar det gjaldt NTNUs ledelse. 24. november 2015 møttes det nye styret for første gang. Det var da utvidet med ett styremedlem fra hver av de tre fusjonerende høyskolene, og en ekstern representant utpekt av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er ogsa fra Høgskolen i Alesund. Dette styret satt frem til sommeren 2017. Da var det nytt valg, og tallet pa representanter ble igjen elleve. ^[43]

I overgangsaret 2016 gjaldt disse ordningene: Ledere pa alle nivaer i NTNU fortsatte. For høyskolene ble det etablert noen særskilte ordninger: NTNU i Gjøvik og i Alesund beholdt en stedlig leder, med stillingsbenevnelse viserektor. Fra 2017 inngar to av disse i rektors stab. Viserektorene har samlet ansvar for faglig og administrativ virksomhet ved henholdsvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Alesund. ^[40] For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ble det vedtatt en annen løsning. Virksomheten var allerede fra arsskiftet 2015/2016 sterkt integrert i NTNU, og det var dermed ikke behov for en lokal ledelse ved HiST. ^[44]

Rektorer [ rediger | rediger kilde ]

Rektorene for de enkelte skolene som ble innlemmet i NTNU i 1996, er listet opp pa en egen side pa NTNUs nettsted. ^[45]

Siden NTNU ble opprettet har følgende vært rektor:

• Karsten Jakobsen 1996 (i overgangsfasen, ved etableringen av NTNU)
• Emil Spjøtvoll 1996 til 2001
• Eivind Hiis Hauge 1. januar 2002 t.o.m. 31. juli 2005
• Torbjørn Digernes 1. august 2005 t.o.m. 31. juli 2013. Digernes var den første NTNU-rektor som ble ansatt, ikke valgt.
• Gunnar Bovim 1. august 2013 til 21. august 2019 ^[46]
• Anne Borg 13. desember 2019 (konstituert rektor fra 21. august 2019) ^{[47] [39]} til 15. desember 2023 ^[48]
• Tor Grande 15. desember 2023 (konstituert). ^[49]

Fakulteter og institutter [ rediger | rediger kilde ]

Generelt skal NTNU omtales som ≪NTNU≫. Men ved behov for benevnelse av geografisk lokasjon skal det skrives for eksempel ≪ NTNU i Gjøvik ≫ og ≪ NTNU i Alesund ≫

fra ntnu.no ^[50]

NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 a ga inn for en ordning med atte fakulteter fra og med 2017. ^[51]

Styret vedtok i april 2016 navnene pa de atte fakultetene: ^{[52] [53]}

• Fakultet for arkitektur og design
• Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk
• Fakultet for ingeniørvitenskap
• Fakultet for medisin og helsevitenskap
• Fakultet for naturvitenskap
• Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
• Fakultet for økonomi
• Det humanistiske fakultet

Virksomheten ved fakultetene ledes av dekaner , og instituttene ledes av instituttledere. Alle dekaner og instituttledere er na ansatt, ikke valgt blant det vitenskapelige personalet, slik ordningen var tidligere. ^{[54] [55]} I 2016 bestod NTNU av 11 fakulteter og atte avdelinger.

Andre enheter [ rediger | rediger kilde ]

Vitenskapsmuseet er en egen enhet ved universitetet, direkte underlagt universitetsstyret, pa samme mate som et fakultet. Museets historie kan føres tilbake til 1767, da Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet. I 1926 ble DKNVS delt i et akademi og et museum, og DKNVS Museet har fra den tid fungert som en egen enhet. Ved etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968, ble museet en del av universitetet. Da NTNU ble opprettet, ved omorganiseringen av universitetet i 1996, fikk museet navnet NTNU Vitenskapsmuseet.

NTNU Universitetsbiblioteket har røtter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek fra 1768 og er dermed Norges eldste vitenskapelige bibliotek. ^[56] Biblioteket har filialer ved alle NTNUs campuser, per 2024 i alt 15 fysiske bibliotek.

Andre enheter som er underlagt NTNUs administrasjon er Artsdatabanken , BIBSYS , Matematikksenteret og RENATEsenteret ? Nasjonalt senter for realfagsrekruttering .

NTNU har i tillegg flere administrative enheter. ^[57]

Studier [ rediger | rediger kilde ]

Ifølge universitets- og høyskoleloven skal NTNU, som de øvrige norske universitetene og høyskolene, tilby ≪høyere utdanning pa høyt internasjonalt niva≫. I varsemesteret 2016 hadde NTNU rundt 400 studieprogrammer innenfor 13 utdanningsomrader, fordelt pa tre byer: Gjøvik, Alesund og Trondheim. ^[58]

Etter fusjonen er antall studenter rundt 39 000, og NTNU er dermed blitt Norges største universitet, foran Universitetet i Oslo , som har rundt 27 000 studenter. ^[59]

NTNU skiller seg fra de andre norske universitetene ved at det har en teknologisk/naturvitenskapelig profil.

NTNU har ogsa de tradisjonelle universitetsfagene innen humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innen ingeniørfag, arkitektur, billedkunst, medisin, musikk, psykologi, shippingledelse, helse- og sosialfag, økonomi og administrasjon samt lærerutdanning. ^[60]

Studieprogrammene omfatter i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, sprak og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idefag og pedagogiske fag.

Enkelte fagomrader tilbyr arsstudier (som Afrikastudier), andre har videreutdanning lavere grad (som akuttsykepleie), mens nærmere 30 studieprogram tilbyr fem- eller seks-arige studier frem til mastergrad. ^[61]

I 2013 utviklet NTNU et nytt kvalitetssikringssystem for utdanningen ved universitetet. Systemet beskriver mal for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser. ^[62] Kvalitetssikringssystemet ble varen 2014 godkjent av NOKUT ? Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som kontrollerer kvaliteten pa norske høyere utdanningsinstitusjoner. ^[63]

Eksperter i team

Eksperter i team (EiT) er et fellesemne pa masterniva, der studenter fra ulike fagprogrammer samarbeider i et prosjektarbeid. Emnet ble innført i 2001. ^[64]

Entreprenørskolen

Entreprenørskolen er et toarig masterstudium der studenter med bakgrunn fra ingeniørfag, realfag og samfunnsvitenskapelige fag kan kommersialisere egne forretningsideer. En gruppe studenter med forskjellig bakgrunn arbeider sammen for a utvikle ideene. ^[65]

NTNU Videre

Universitets- og høyskoleloven krever at universitetene tilbyr etter- og videreutdanning innen institusjonens virkeomrade. ^[66] Ved NTNU er dette organisert under Seksjon for etter- og videreutdanning. ^[67]

I august 2019 apnet NTNU et kontor i Oslo. Dette skal hovedsakelig brukes til studiesamlinger i forbindelse med NTNUs etter- og videreutdanning. ^[68]

Toppundervisning [ rediger | rediger kilde ]

Satsingen NTNU Toppundervisning ^[69] ble etablert i 2015, og bestar av en rekke utviklingstiltak: pedagogisk merittering , insentivmidler og utviklingsprosjekter, universitetsskoler , arbeid med alternative vurderingsformer, pedagogisk støtte og kompetanseheving samt bruk av IT-verktøy. Satsingen har et langsiktig perspektiv og har i første omgang finansiering fram til 2018. ^[70]

Sentre for fremragende utdanning

I 2010 opprettet Kunnskapsdepartementet en ordning med Sentre for fremragende utdanning (SFU). Dette er en status som tildeles norske utdanningsmiljøer som kan oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis, og har gode planer for videreutvikling og innovasjon. ^[71]

NTNU ble i 2016 tildelt to SFU-er, i samarbeid med Nord universitet : ENgage (Centre for Engaged Education through Entrepreneurship) og Senter for fremragende IT-utdanning (ExcITed) . ^[72]

Meritterte undervisere

I 2017 innførte NTNU, i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet , et system for pedagogisk merittering, for a øke undervisningens kvalitet og status gjennom a anerkjenne og belønne dyktige undervisere. ^[73] Senere har de andre norske universitetene innført ordningen. ^[74]

Universitetsskoler

Et av satsingsomradene under NTNU Toppundervisning, er universitetsskolene . NTNU samarbeider med universitetsskolene Charlottenlund videregaende skole , Charlottenlund ungdomsskole og Huseby barneskole i Trondheim. ^{[75] [76]} Sammen driver utdanningsinstitusjonene forskning og utviklingsarbeid bade nar det gjelder lærerutdanning og læring for elevene. ^[76]

Forskning [ rediger | rediger kilde ]

Forskning foregar som del av den løpende virksomheten ved fakultetene og Vitenskapsmuseet ^[77] ; gjennom forskningsprosjekter, forskningsprogram og ved egne forskningssentre. ^[78]

Alle fakulteter har flere laboratorier . I alt finnes det omtrent 120 laboratorier ved hele NTNU. ^[79] De fleste brukes bade til forskning og undervisning. FF ≪Gunnerus≫ er NTNUs forskningsfartøy.

NTNUs tre muliggjørende teknologier i 2011?2023 er bioteknologi , IKT og nanoteknologi . ^[80] Muliggjørende teknologier er tverrfaglig basert grunnlagsforskning, og bidrar til a utvikle nye næringer, produkter og løsninger innen de fleste samfunnsomrader.

NTNU har fire tematiske satsingsomrader for forskning i 2014?2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, NTNU Havrom og NTNU Helse. ^[81] Satsingsomradene er valgt pa grunnlag av samfunnsrelevans, faglig kvalitet og potensial for tverrfaglig samarbeid. Satsingsomradene har egne ledere og drives ved vertsfakulteter.

Toppforskning [ rediger | rediger kilde ]

NTNU Toppforskning er en satsing for a utvikle eliteforskere og forskningsmiljøer i internasjonal klasse. Satsingen ble lansert i 2013, og omfatter flere etablerte og nye tiltak. Etablerte tiltak er finansiert eksternt av Norges forskningsrad , EU og private aktører. Nyere tiltak er prioritert og finansiert av NTNUs egne midler. ^[82]

Stjerneprogrammet er en satsing pa unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innen flere fagfelt. ^[83] Ved hjelp av mentorer , opphold i utlandet, penger og talentutvikling gjennom Olympiatoppen , er malet at forskerne skal hevde seg ytterligere i internasjonal forskning. ^[84]

NTNU deltar i flere prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020 ^[85] og EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling . ^[86] Flere forskere ved NTNU har mottatt grunnforskningsbevilgning fra Det europeiske forskningsrad (ERC). ^{[87] [88]}

Med formal internasjonalt samarbeid om forskning, og større andel i EUs forskningsprogrammer, har NTNU apnet kontor i Brussel , sammen med SINTEF og Universitetet i Bergen . ^{[89] [90]}

For a styrke samarbeidet om forskning og høyere utdanning med Japan, inngikk NTNU og Universitetet i Bergen i desember 2015 en samarbeidsavtale om en radgiverstilling med Innovasjon Norges kontor i Norges ambassade i Tokyo . ^[91] Dette var en prosjektstilling med en varighet pa to ar. ^[92]

Forskningssentre

Noen av forskningssentrene ved NTNU hører inn under Norges forskningsrads senterordninger. NTNU er vertskap for flere av disse. Norges forskningsrads ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal styrke innovasjon gjennom langsiktig forskning der bedrifter og fremstaende forskningsmiljøer samarbeider om forskning og utvikling (FoU). ^[93] NTNU er per juni 2020 vertskap for 12 SFI og partner i 14. ^[94] Forskningsradet peker ogsa ut forskningsmiljøer som far status som Senter for fremragende forskning (SFF), og gode økonomiske betingelser for a forske i verdensklasse i ti ar. ^[95] NTNU er per juni 2020 vertskap for seks SFF og partner i tre. ^[96] Norges forskningsrads ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal yte forskningsinnsats for a løse utfordringer innen energi og miljø . Sentrene har samfunnsvitenskapelig tilnærming til energipolitiske utfordringer. ^[97] NTNU er per juni 2020 vertskap for tre FME og partner i syv. ^{[98] [99]}

NTNU har et Kavli-institutt ( Kavli Institute for Systems Neuroscience ) som drives sammen med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leder Kavli-instituttet.

NTNU har tre K.G. Jebsen-sentre innen medisinsk forskning:

• Cardiac Exercise Research Group (CERG), K.G. Jebsen Senter for hjertetrening, forsker pa effekter fysisk trening har pa hjertet , blodarer og skjelettmuskulatur for a forebygge og behandle hjerte- og karsykdommer . ^[100] CERG har utviklet kondiskalkulator (VO2 max kalkulator) ^[101] og makspulskalkulator (HF max kalkulator) ^[102] .
• K.G. Jebsen senter for myelomforskning arbeider for a identifisere undergrupper av myelompasienter (pasienter med ≪ benmargskreft ≫) for a tilby bedre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen. ^[103]
• K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi studerer genetisk variasjon pa befolkningsniva med utgangspunkt i data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT 1 2 3).

NTNUs Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjente forskere for a styrke universitetets fagmiljø. ^[104]

Forskningssamarbeid [ rediger | rediger kilde ]

NTNU er vertskap for ECCSEL, et europeisk forskningssamarbeid og en europeisk laboratorieinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO ₂ ). ^[107] Regjeringen bevilget 100 millioner kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014. ^[108]

NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte omrader er EU , USA , Kina og Japan . NTNUs forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er innen energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør. NTNU og Universitetet i Bergen har sammen inngatt avtale med Innovasjon Norge og Norges ambassade i Tokyo og opprettet en radgiverstilling tilknyttet ambassaden, for a styrke Norge og Japans samarbeid om forskning og utdanning. ^[109]

Tverrfaglige NTNU NanoLab ^[110] samler forskere innen nanoteknologi / nanovitenskap og leder NorFab ? Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory ^[111] .

Gemini-sentrene er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF , Universitetet i Oslo og St. Olavs hospital om a bygge større fagmiljøer pa tvers av organisatoriske grenser innen ulike fagomrader. ^[112]

Gassteknisk senter er et senter for gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om. ^[113]

Prosjekt Norge ? Norsk senter for prosjektrettet virksomhet ^[114] er et samlingssted for kompetanseutvikling innen prosjektarbeid som samler næringsliv, forvaltning, forskning, utdanning og organisasjoner. NTNU er førende akademisk partner i Prosjekt Norge. ^[115]

NTNU har flere samarbeidspartnere innen forskning, utdanning og innovasjon: SINTEF , St. Olavs hospital , NTNU Samfunnsforskning AS , Norsk senter for bygdeforskning , Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab , Helseundersøkelsen i Trøndelag, Innovasjonssenteret Gløshaugen ^[116] , Matematikksenteret , Nasjonalt senter for realfagrekruttering , NTNU TTO Technology Transfer AS ^[117] , NTNU Discovery ^[118] , Verdi NTNU , Tradløse Trondheim , Smartgrid ? The Norwegian Smartgrid Centre ^[119] og Olympiatoppen Midt-Norge .

Forskerutdanning [ rediger | rediger kilde ]

Forskerutdanningen ved NTNU, i hovedsak frem til graden ph.d. , er normert til tre ar. Det er ogsa vanlig med et fjerde ar der kandidaten underviser. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig a gjennomføre deler av studiet i utlandet.

Forskerutdanningen foregar ogsa gjennom nasjonale forskerskoler utpekt av Norges forskningsrad. ^[120] NTNU er ansvarlig for, eller partner i, flere av forskerskolene. ^[121]

Antall avlagte ph.d.-grader har fra 2011 vært over 300 per ar. I 2020 var tallet 406, mot 134 ved slutten av NTNUs første studiear, 1996/-97. Det er teknologifagene som har flest avlagte doktorgrader, 242 i 2020 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, 92 i 2020 (7 i -96/-97). Profesjonsfagene ligger, rimeligvis, lavest nar det gjelder ph.d.grader. Arkitekt- og psykologutdanningen hadde 20 ph.d.grader i 2020. Musikk- og kunststudentene kan ta ph.d.-utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid, som sidestilles med forskning. ^[122]

Kunstnerisk utviklingsarbeid [ rediger | rediger kilde ]

Universitets- og høyskoleloven sidestiller kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning. ^[123]

≪Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det ogsa innga en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.≫ ^[124]

For arkitekter vil kunstnerisk virksomhet oftest være arkitekturfaglig praksis, og ved Fakultet for arkitektur brukes begrepet ≪kunstnerisk og arkitektonisk utviklingsarbeid≫. ^[125]

I 2003 ble det nasjonale ≪Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid≫ startet. Senere har programmet fatt et overordnet ansvar for a stimulere og fokusere pa kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Det skiftet navn til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), og bestar av to deler: stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet. ^[126]

Stipendiatprogrammet

Programmet startet i 2003, og er en parallell til forskerutdanningene. ^[127] Det er organisert som de akademiske doktorgradsprogrammene, og skal føre frem til kompetanse som førsteamanuensis. Deltagerne i programmet far arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid pa høyeste niva. Ved NTNU kan bade kunstnere, arkitekter og musikere søke om opptak. ^[128]

Opprinnelig førte ikke stipendprogrammet frem til noen grad, men i 2018 opprettet Kunnskapsdepartementet en ny doktorgrad basert pa utøvende og skapende kunstfag, kalt ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. ^[129]

Prosjektprogrammet

Dette programmet startet i 2010 og skal dele ut midler til kunstnerisk utviklingsarbeid som utføres av ansatte ved høyere kunstutdanningsinstitusjoner. Ved NTNU er flere prosjekter tildelt midler siden første tildeling i 2011. ^[130]

Nyskaping og internasjonalt samarbeid [ rediger | rediger kilde ]

Innovasjon og grunderhjelp ved NTNU omfatter entreprenørskap i utdanning og forskning, hjelp og startstøtte til studenter og ansatte med a utvikle ideer og skape bedrifter, og tilbud til næringslivet om ekspertise, rekruttering av studenter, samarbeid om forskning, studentoppgaver og doktoravhandlinger, etter- og videreutdanning i bedriften og salg av teknologi og laboratorietjenester.

TTO Technology Transfer Office tilrettelegger blant annet for policy, rettigheter og kontrakter. ^[131]

Mange norske bedrifter ^[132] springer ut fra NTNUs og SINTEFs forsknings- og innovasjonsmiljø. ^[133] I nyere tid har blant andre den forsknings- og spillbaserte læringsplattformen Kahoot! gjort suksess. ^[134]

Som tredje universitet i verden har NTNU inngatt samarbeidsavtale med CERN . ^[135]

Kompetansesenteret IPiN Intellectuell Property Institute of Norway ^[136] arbeidet for a sikre immaterielle verdier og intellektuelle rettigheter (IP). Virksomheten videreføres gjennom CIP ? Center for Intellectual Property. CIP er et kompetansesenter for næringsliv, FoU-miljøer og offentlige beslutningstakere. Senteret ble etablert i 2000 ved Chalmers tekniska hogskola og Goteborgs universitet . Formalet er a bedre bevissthet rundt immaterielle verdier, og bidra til a skape industrielle konkurransefortrinn i en global kunnskapsøkokonomi. NTNU ble en partner i 2016. ^[137]

NTNU ble i 2020 et sakalt ≪European University≫. ^[138] Universitetet er med i universitetsnettverket ENHANCE ? European Universities of Technology. I 2020 ble dette nettverket tildelt finansiering gjennom Erasmus+, Europakommisjonens program fra 2014, som kombinerer alle EUs satsninger pa utdanning, trening, ungdom og sport.

ENHANCE-nettverket far finansiering for fem ar, for a utvikle samarbeidet. ^[139] Nettverket koordineres av Technische Universitat Berlin med følgende universiteter som samarbeidspartnere, i tillegg til NTNU: Politecnico di Milano; Warsaw University of Technology; RWTH Aachen; Universitat Politecnica de Valencia og Chalmers tekniska hogskola . ^[140]

Publisering og formidling [ rediger | rediger kilde ]

Universitetene publiserer artikler og andre publikasjoner om forskning beregnet pa fagmiljøer ved og utenfor institusjonen. I 2008 bestemte rektor at NTNU skulle ha et institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitenskapelige produksjonen ved institusjonen skulle lagres i et fulltekstarkiv. Hensikten er at mest mulig av materialet skal være tilgjengelig bade nasjonalt og internasjonalt. ^[141] NTNU Universitetsbiblioteket har systemansvar for det elektroniske arkivet, NTNU Open. ^[142]

NTNU har lansert sin egen publiseringspolitikk for 2014?2020. ^[143] For a øke apen publisering ( Open access (OA)) ^[144] , har NTNU ogsa opprettet et publiseringsfond. ^[145] Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer som ønsker a starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrifter. ^[146] Fra juni 2014 krever Forskningsradet apen tilgang til alle vitenskapelige artikler der forskningen helt eller delvis er finansiert av Forskningsradet. ^[147] EUs Horizon 2020-program krever OA for all forskning som finansieres av rammeprogrammet 2014?2020. ^[148]

Samfunnsoppdraget omfatter ogsa formidling av nyheter til allmennheten om institusjonen og om forskningsprosjekter og forskningsresultater. Nettavisen Universitetsavisa , som ble opprettet i 1991, gir ut nyheter om NTNU. I perioden 1996?var 2002 ble Universitetsavisa utgitt bade i trykt og digital utgave. Fra høsten 2002 publiseres den bare digitalt.

NTNU og SINTEF publiserer forskningsprosjekter og forskningsresultater pa det populærvitenskapelige nettstedet Gemini.no . Gemini kom ut som avis 1987?1993 og som trykt magasin og digital magasinutgave i 1993. I 2015 ble det digitale magasinet erstattet av daglige nettbaserte nyheter. ^[149] I juni 2019 endret den engelske utgaven av forskningsnettstedet navn til Norwegian SciTech News. ^[150]

NTNU har ekspertlister med allmennrettede temaer der journalister og andre finner forskere som svarer pa spørsmal innen mange forskningsomrader. ^[151]

Kjønnsbalanse [ rediger | rediger kilde ]

Kjønnsfordelingen ved NTNU varierer mellom fagomradene. Det er de tekniske fagene, ingeniørfagene, som er klart mannsdominert, bade nar det gjelder vitenskapelig ansatte og studenter.

Humaniora, samfunnsvitenskap og medisin har omtrent 60 % kvinnelige studenter (2010-tall). Statistikken viser at kvinneandelen øker ogsa innen teknologiske fag. I 1998 hadde for eksempel Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon ti prosent kvinnelige studenter. I 2001 var tallet steget til nesten 20 %. ^[152] En av arsakene til denne økningen, er NTNUs bevisste satsing pa a øke kvinneandelen innen teknologifagene, blant annet gjennom prosjekter som ≪Jentedagen≫, ^[153] for jenter pa videregaende skole, og ≪Jenteprosjektet Ada≫, der det blir lagt vekt pa a rekruttere og beholde kvinnelige studenter innen IKT-fag. ^[154] ≪Jenteprosjektet Ada≫ er en videreføring og utvidelse av ≪Jenter og data≫, som kun omfattet datateknikk og kommunikasjonsteknologi. ^[155] Jenteprosjektet Ada arrangerer den arlige Teknologicampen for a rekruttere jenter til IKT. ^[156]

Nar det gjelder vitenskapelige stillinger, øker andelen kvinner langsomt: I 2010 var 19 % av professorene ved NTNU kvinner, i 2016 24 %. ^[157] Innen medisin, humaniora og arkitektur er de kvinnelige stipendiatene i flertall innen flere felt, men heller ikke her er det balanse innenfor de vitenskapelige stillingene. Det er for eksempel dobbelt sa mange mannlige som kvinnelige professorer. Fusjonen har ikke ført til merkbare endringer. ^[158]

Bade NTNU og Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) erkjenner at likestillingsarbeid kan bli liggende nede i en fusjonsprosess, men ser ogsa organisasjonsendringen som en mulighet til a fremme kjønnsbalanse og likestilling i den nye institusjonen. De arrangerte en felles konferanse i juni 2016: ≪Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?≫ ^[159]

Rangeringer [ rediger | rediger kilde ]

THE World University Rankings rangerte i mars 2017 NTNU som nummer 1 blant alle universiteter i verden nar det gjelder publiseringssamarbeid med en enkelt industripartner. 9,1 prosent av forskningspubliseringen fra NTNU er i samarbeid med SINTEF. ^[160] NTNU er rangert slik pa internasjonale rangeringslister:

? = Undersøkelsen ikke utført dette aret.

Nobelprisvinnere [ rediger | rediger kilde ]

I 2014 gikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskere og deres mentor John Michael O'Keefe ved University College London . Dette er første gang denne prisen er gitt til nordmenn. I alt fem nobelprisvinnere har, eller har hatt, tilknytning til NTNU og den tidligere enheten NTH:

• May-Britt Moser ( Nobelprisen i fysiologi eller medisin , 2014)
• Edvard Moser ( Nobelprisen i fysiologi eller medisin , 2014)
• John Michael O'Keefe ( Nobelprisen i fysiologi eller medisin , 2014)  , gjesteforsker ved NTNU fra 2015. ^[168]
• Ivar Giæver ( Nobelprisen i fysikk , 1973), utdannet siv.ing. fra NTH i 1952
• Lars Onsager ( Nobelprisen i kjemi , 1968), utdannet siv.ing. fra NTH i 1925

Æresdoktorater og andre hedersbevisninger [ rediger | rediger kilde ]

Siden opprettelsen i 1996 er det arlig, bortsett fra i 1999, utnevnt æresdoktorer ved NTNU. Før den tid kunne det, ved UNiT og de tidligere enhetene, ga flere ar mellom hver utnevnelse. Den første tildelingen av æresdoktorater skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 ble gitt anledning til a utnevne æresdoktorer ved NTH. ^[169]

NTNU deler ogsa ut andre hedersbevisninger, dels i samarbeid med andre:

• Gunnerusprisen i bærekraft er en internasjonal pris, som fra 2017 deles ut av NTNU i fellesskap med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
• Lars Onsager-forelesningen og Lars Onsager-professoratet er æresverv som tildeles arlig, til minne om Lars Onsager , som fikk nobelprisen i kjemi i 1968. Bade foreleser og æresprofessor mottar Onsagermedaljen .
• NTNUs Jazzpris er en musikkpris som deles ut under den arlige Trondheim Jazzfestival, (Jazzfest) . Prisen ble opprettet i 2019. Den er et samarbeid mellom Jazzfest og NTNU, og overtok for ordningen med NTNU-jazzambassadør .
• NTNU-kunstner er en ærestittel. Den tildeles arlig i samarbeid med juryen for Trøndelagsutstillingen . Ordningen ble etablert i 2011.
• NTNUs filmpris ^[170] ble første gang delt ut under filmfestivalen Kosmorama i 2016. Prisen ≪[…] skal sette fokus pa aktører som jobber for a fremme trøndersk filmproduksjon og ved hjelp av sine egne aktiviteter er med pa a synliggjøre og utvikle det filmfaglige miljøet i Trondheim- og Trøndelagsregionen≫. ^[171]
• NTNUs kammermusikkpris. Prisen ble første gang delt ut under Trondheim kammermusikkfestival 2015.
• NTNUs litteraturpris deles ut arlig, vekselvis til et faglitterært og et skjønnlitterært verk. Første tildeling gikk til et skjønnlitterært verk, og ble delt ut under Trondheim litteraturfest i oktober 2017. Utgangspunktet for prisen er samarbeidet mellom Litteraturhuset i Trondheim og NTNU. ^[172]
• NTNUs ærespris kan gis til personer som enten har gjort en stor innsats for NTNU, eller som fremstar som forbilder for NTNUs ansatte og studenter. ^[173]
• NTNU Musikknæringspris gikk til næringsaktører som arbeidet for a fremme trøndersk musikkproduksjon, og var med pa a bygge et musikknæringsapparat rundt artister i Trøndelag. Prisen ble utdelt arlig under festivalen Trondheim Calling i perioden 2013?2016. Den ble avviklet i 2017, etter initiativ fra Trondheim Calling. ^[174]

Campuser og delomrader [ rediger | rediger kilde ]

NTNU hadde per 1. januar 2017 virksomhet pa flere steder i og utenfor Trondheim. De største er listet opp nedenfor: ^[175]

• Dragvoll : Hovedcampus for humaniora og samfunnsvitenskap
• Elgeseter: NTNU Handelshøyskolen (tidligere HiST)
• Gløshaugen : I hovedsak arkitektur-, design-, real- og teknologifag.
• Kalvskinnet: NTNU Vitenskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket og Akrinn ^[176]
• Moholt: Deler av Institutt for lærerutdanning
• Olavskvartalet: Institutt for musikk, konservatorieutdanningen
• Rotvoll: Deler av Institutt for lærerutdanning
• Tunga: Ergoterapi, vernepleie, audiologi og deler av Institutt for sosialt arbeid. (Matteknologi flyttet 1. januar 2017 inn i Teknologibygget pa Kalvskinnet)
• Tyholt: marin teknikk
• Levanger : HUNT forskningssenter er formelt tilknyttet NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap siden 2001.

Fra 2016 har universitetet ogsa campuser pa Øst- og Vestlandet:

• NTNU i Gjøvik: sykepleie- og helsefag, omsorgsforskning, informasjonssikkerhet, økonomi, teknologifag og ledelse. ^[177]
• NTNU i Alesund: internasjonal business, ingeniør- og realfag, maritim teknologi og operasjoner, biologiske fag og helsefag. ^[178]

NTNU har ogsa virksomhet andre steder, blant annet Kongsvoll pa Dovre; Brattøra, Granasen, Østmarka, Heggdalen og Ringve i Trondheim. Disse er omtalt i artikkelen NTNUs campuser .

Campusutvikling i Trondheim [ rediger | rediger kilde ]

De to største campusene i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i flere runder vurdert muligheten for a samle disse fagmiljøene pa og i nær tilknytning til Gløshaugen, blant annet pa grunn av plassmangel pa Dragvoll. Kunnskapsdepartementet satte i 2013 i gang arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig lokalisering av NTNU. ^[179] Parallelt med dette arbeidet igangsatte rektor NTNUs visjonsprosjekt, med mandat a utarbeide visjoner for campusutvikling for hele NTNU i et 50-arsperspektiv. ^[180] Rapportene fra begge gruppene ble fremlagt i 2014. Begge rapportene anbefalte en tettere samling av campusene, mer eller mindre integrert i byen.

I september 2015 kunngjorde regjeringen at de gikk inn for en samling av NTNUs aktivitet i Trondheim pa og omkring Gløshaugen, ^[181] og i januar 2016 ble Campusprosjektet pa NTNU satt i gang for a realisere regjeringens vedtak. ^[182] I løpet av varen utarbeidet en arbeidsgruppe i prosjektet Kvalitetsprogram for NTNUs campusutvikling ^[183] og en utredning og rapport om overordnet lokalisering av NTNUs samlede campus i Trondheim. ^[184]

Ide- og plankonkurranse

I november 2016 ble første del av en ide- og plankonkurranse for omradet Gløshaugen?Elgeseter?Øya utlyst. Campusprosjektet ved NTNU samarbeider tett med Trondheim kommune, som ogsa var representert i juryen. ^[185] I høringsuttalelsen fra kommunen fra september 2016 ble det lagt vekt pa at de eksisterende park- og grøntarealene pa og rundt Gløshaugen skulle taes vare pa ≪i sa stor grad som mulig≫. ^[186] I januar 2017 presiserte formannskapet signalene fra kommunens høringsuttalelse, og vedtok at de forutsetter at grøntomradet i Høyskoleparken ivaretas og at NTNU bør ha en sterk tilstedeværelse i Midtbyen innenfor elveslyngen. ^[187]

15. mai 2017 ble det offentliggjort at det nyetablerte arkitektkontoret ≪KOHT arkitekter≫ hadde vunnet den anonyme konkurransen, og oppdraget med a utarbeide en fysisk plan for NTNUs campus i Trondheim. ^[188] Juryens leder uttalte at de vant fordi deres konsept gir den beste muligheten for fortsatt utvikling av campus. ^[189]

Trondheims ordfører og flere trondheimspolitikere mente vinnerprosjektet var for voldsomt og kompakt, og matte omarbeides. ^[190]

Det har vært stort engasjement rundt konkurransen, politisk, fra næringsliv, ^[191] Trondheims befolkning og i media. ^{[192] [193]}

6. mars 2018 vedtok bygningsradet at bygging i areal avsatt til grønnstruktur i kommuneplanens arealdel ^[194] bør unngas, at det ikke skal bygges i parken langs Klæbuveien , og at Elgeseter park og de nordlige delene av Høyskoleparken bevares. ^{[195] [196]}

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe bekjentgjorde i mars 2022 at campus-prosjektet ma reduseres med flere milliarder kroner fra de 11,8 mrd prosjektet da var kostnadsberegnet til. ^[197]

Noen av NTNUs bygninger

• 
  NTNU i Alesund
  1999, arkitekt: Slyngstad Aamlid
• 
  Dragvoll, Tr.heim
  1993, arkitekt: Henning Larsen
• 
  Lerchendal gard , Tr.heim
  1761, ukjent arkitekt
• 
  Realfagbygget , Tr.heim
  2000, arkitekt: Narud Stokke Wiig
• 
  NTNU i Gjøvik
  2006, arkitekt: Futhark arkitekter

Studentliv [ rediger | rediger kilde ]

I 2014 initierte studentsamskipnadene i Oslo , Bergen og Trondheim en omfattende undersøkelse for a kartlegge studenters helse og trivsel, SHoT 2014 . I undersøkelsen utmerket NTNU seg, sammen med NMBU og HiSF , med spesielt godt studentmiljø. ^[198]

Det organiserte studentlivet omfatter bade sosiale og kulturelle organisasjoner og studentenes deltagelse i utvikling av NTNU.

Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalgte i ulike rad og organer. De viktigste er studentradene, Studenttinget og Velferdstinget. ^[199]

Studentene har to representanter i NTNUs styre.

Studentene i de tre byene har egne møtelokaler: ≪Huset≫ i Gjøvik; ≪Banken Studenthus≫ i Alesund og Studentersamfundet i Trondhjem , eller ≪Samfundet≫. Alle steder arrangerer kulturarrangementer og konserter, i tillegg til at de er utesteder. Det største kulturarrangementet er UKA , som arrangeres i Trondheim hvert andre ar.

Samfundet har ogsa egen radio- og TV-kanal og er deleier i studentavisen Under Dusken , som ble utgitt første gang i 1914.

NTNUI er Norges største idrettsforening, med mer enn 12 000 medlemmer. ^[200] Forgjengeren, Norges tekniske høgskoles idrettsforening (NTHI), ble stiftet allerede i NTHs første ar, 1910.

Linjeforeningene ved NTNU er knyttet til de ulike studieretningene. Formalet med foreningene er a tilby et sosialt fellesskap, og i varierende grad ogsa a ha et faglig program, som gjesteforelesninger, kurs og kontakt med bedrifter.

Studentorganisasjonen Bindeleddet NTNU arrangerer ≪Karrieredagen≫, bedriftspresentasjoner og annet som kan formidle kontakt mellom studentene pa studiet Industriell økonomi og teknologiledelse, og næringslivet. ^[201] Det finnes ogsa flere slike organisasjoner for mange av de andre linjeforeningene pa NTNU. Dette inkluderer for eksempel Bedriftskontakten til Timini, linjeforeningen for studenter pa Nanoteknologi.

NTNU Alumni er et nettverk for tidligere og naværende studenter og ansatte, som bor og arbeider bade i inn- og utland. ^[202]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Studenttinget NTNU
• Liste over bygningene pa campus NTNU Gløshaugen
• Sivilingeniør

Referanser og fotnoter [ rediger | rediger kilde ]

Kilder [ rediger | rediger kilde ]

• Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) Turbulens og tankekraft, historien om NTNU . Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
• Devik, Olaf (1960) N.T.H. femti ar . Oslo, Teknisk ukeblad. ( e-bok fra bokhylla.no )
• ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner (2010) Les i fulltekst
• Eriksen, Randi Tyse (2013) Publisering ved NTNU 2010?2012 : analyse av vitenskapelig publisering, kunstnerisk virksomhet og formidling Les i fulltekst
• Hard, Mikael (1997) Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995 . Trondheim, NTNU. Les i fulltekst
• NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon Les i fulltekst
• NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling Les i fulltekst
• NTNU Rapport og planer 2013?2014 Les i fulltekst Arkivert 12. november 2014 hos Wayback Machine .
• NTNU Arsmelding 2013 Les i fulltekst Arkivert 26. oktober 2014 hos Wayback Machine .
• St meld nr 24 (1995?96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Les i fulltekst

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Offisielt nettsted
• (en) NTNU Trondheim ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• NTNUs nettsted for likestilling
• NTNU Alumni
• NTNU – Gløshaugen i 3D
• Kunnskapskalenderen
• Liste over kjente alumner fra NTNU og NTNUs forløpere
• Tall og tidslinje for NTNU i Gjøvik, Alesund og Trondheim fra 1760 til fusjonen i 2016