Norsk Telegrambyra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra ≪ NTB ≫)
≪NTB≫ omdirigeres hit. For annen bruk, se NTB (andre betydninger) .
Norsk Telegrambyra
Org.form Aksjeselskap
Org.nummer 914797497
Bransje Nyhetsbyra
Etablert 1867
Hovedkontor Oslo
Land Norge
Adresse Skippergata 24 (Pressens hus), 0154 Oslo
Antall ansatte 150 arsverk [1]
Nettsted ntb.no ( no )

Norsk Telegrambyra AS ( NTB ) er et norsk nyhetsbyra . NTB har en dominerende posisjon pa sitt omrade, men NTB har alltid vært privat eid - først av enkeltpersoner, og fra 1918 som et aksjeselskap dannet av landets aviser. Kun mediebedrifter kan ha aksjer i NTB.

NTB leverer en løpende nyhetstjeneste til media, innen omradene innenriks, utenriks og sport. I tillegg leveres spesialtjenester innenfor kultur og underholdning, feature, personalia, tips mm. I 2011 ble bildebyraet Scanpix fusjonert inn i NTB.

NTB deltar i den europeiske nyhetsbyraalliansen EANA, der bortimot samtlige sentrale europeiske nyhetsbyraer er med. NTB deltar ogsa i byrasamarbeidet i Gruppe 39 .

Byraet deler hvert ar ut NTBs sprakpris . NTB gir ogsa ut boka NTB-spraket , en spraknorm for pressebruk.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

1867?1918: private eiere [ rediger | rediger kilde ]

Det norske Telegrambureau ble opprinnelig etablert 1. september 1867 av danske Alfred Fich . Det skjedde pa oppdrag fra det tyske telegrambyraet Wolffs i Berlin , et byra etablert og eid av den tyske pressemannen Bernhard Wolff .

Fram til 1918 fikk det norske byraet utenriksstoffet levert av Wolffs som sammen med franske Agence Havas og britiske Reuters dominerte byramarkedet i Europa. Fra starten hadde NTB tre norske kunder som fikk levert 120 ord hver dag.

Fich overtok selv byraet i 1868, og var i flere ar eneeier. Byraets første bestyrer kammerherre Jens Gran ble imidlertid medeier i 1878, og tok snart over hele NTB. I 1888 solgte Gran det videre til Johan Christian Schlytter og hans svigersønn Tycho Kielland . Kielland ledet byraet fram til sin død i 1904. Da tok enken Anna Kielland over. Sammen med direktør Peter Helgevold styrte hun NTB fram til 1918, da hun til slutt solgte til det aviseide aksjeselskapet A/S Norsk Telegrambureau .

1918: aksjeselskap etablert av norsk presse overtar [ rediger | rediger kilde ]

Dette selskapet ble etablert etter initiativ fra Norsk Presseforbund etter utallige klager pa stoffet og prisene til telegrambyraet. Dels hadde avisenes misnøye dreid seg om innholdet. Mange oppfattet at byraet med Wolff i bakgunnen var alt for tysk-orientert. Dels var misnøyen økonomisk og faglig fundert; de private eierne hadde tjent godt pa byraet, og NTB var ikke alltid pa høyde med den raske utviklingen som skjedde i avisverden pa denne tiden.

Presseforbundet hadde gatt inn i prosessen med en malsetting om ≪at kjøpe eller dræpe NTB≫. De lykkes ved a betale Anna Kielland en svimlende kjøpesum pa 300 000 kroner, - og sikre det nye aviseide NTB en avtale om levering av utenriksstoff fra Reuters.

I tarnværelset i funkisbygget i Grensen 3 tok NTB i 1930-arene inn radiosignalene med nyhetene fra den store verden...

De nye NTB-eierne satte inn Per Wendelbo som ny NTB-leder. Han kom til a lede byraet i 20 ar med rivende utvikling, bade i avisverdenen og teknisk. Redaksjonelt bygget NTB i disse arene ut bade innenrikstjenesten og sportsdekkingen kraftig.

Fra telefon- og telegraf til radiosignaler [ rediger | rediger kilde ]

I Wendelbos tid tok radiosignalene over for telefon- og telegraflinjene, noe som revolusjonerte nyhetstjenesten fra utlandet. Etter hvert kunne man ta inn nyheter fra hele verden direkte fra de store byraene. Man var ikke lenger prisgitt nyhetslenken i København .

Til gjengjeld matte byraet sikre mottakerforhold. I mellomkrigstiden søkte man ikke bare etter større lokaler, men ogsa etter høyere hus. Dermed endte NTB i 1932 opp i effektive, moderne lokaler i toppetasjen i Grensen 3, der man tok inn radiosignalene i tarnværelset pa toppen av bygget.

Satsing pa bilder [ rediger | rediger kilde ]

Bildene ble na viktigere, og Wendelbo etablerte egen fotoavdeling. Denne satsingen ble en suksess, og i de siste arene før krigen vokste bildeaktiviteten raskt. Bildedelen ble skilt ut som eget selskap: Norsk Telegrambyras Billedavdeling A/S.

Wendelbo døde bratt i 1937, av hjerteslag i trappa pa Stortinget, pa vei til et ledelsesmøte i NTB. Som ny leder for byraet samlet styret seg om kontorsjef Birger Knudsen .

1940?1945: ≪Not To Believe≫ [ rediger | rediger kilde ]

Da krigen kom til Norge i 1940, fulgte NTBs ledelse og deler av staben regjeringen pa flukten nordover. Etter at felttoget i Norge var over, fulgte byraets direktør Birger Knudsen og Sigvard Friid med regjeringen Nygaardsvold til Storbritannia ombord pa HMS ≪Devonshire≫ . Knudsen etablerte seg i løpet av 1941 i London , og opererte en slags nyhetstjeneste i mer eller mindre direkte samarbeid med den norske eksil-regjeringa. Den sentrale NTB-mannen Jens Schive endte i Stockholm .

Det som var igjen av byraet i Oslo ble snart overtatt av de tyske okkupantene. Under ledelse av Paul de Glasenapp ekspanderte byraet kraftig, og ble gjort om fra nyhetsformidler til propagandakanal. Byraet flyttet til St. Olavs plass 5. Der fungerte det som et sentralt ledd i tyskernes arbeid for a ensrette de norske avisene som fortsatte a komme ut under okkupasjonen. Pa folkemunne gikk byraet i okkupasjonsarene under navnet ≪Not To Believe≫.

1945 til 1960-arene: Skyggene fra krigen [ rediger | rediger kilde ]

Teknisk var NTB i Oslo fullt oppegaende da freden kom til Norge. Da linjen til Berlin sluknet og linjen til London-baserte Reuters ble koblet opp, var en fungerende nyhetstjeneste pa plass. [2]

Men pressefolk som hadde fulgt NS og okkupantene ble som andre grupper omfattet av landssvikoppgjøret . I tillegg startet Norsk Presseforbund en egen granskning, da man mente pressens folk sto i en særstilling. NPs ≪æresrettssaker≫ rammet mange i den NTB-organisasjonen som hadde utgjort et slags senter i NS' nazifisering av norsk presse. [3] Skygger fra krigen hvilte over NTB helt til ut i 1960-arene.

Fra krig til kald krig [ rediger | rediger kilde ]

Det nye Pressens Hus preget NTBs internavis NoTaBene i byraets jubileumsar 1967.

Under den kalde krigen dominerte vestmaktenes nyhetstjenester Norge. NTBs Reuters -avtale ble i 1953 supplert med en avtale med franske AFP , og i 1963 med tyske DPA . Samtidig hadde bade amerikanske Associated Press og United Press International etablert seg med større organisasjoner i Norge etter krigen, i utgangspunktet i direkte konkurranse med NTBs egen utenrikstjeneste.

NTB gjorde seg sjelden bemerket blant de store pa den internasjonale arena, men ett unntak fant sted da byraet som første vestlige kilde oppfanget nyheten om Stalins død i 1953. [4]

Bade UPI og AP trakk seg til slutt ut av det vesle norske markedet, og overlot aktiviteten her til henholdsvis NTB og Norsk Presseservice. NPS spilte en tid en viss rolle pa bildemarkedet.

I denne perioden skjedde det en stadig raskere teknologisk utvikling, der NTB prøvde ut de nye mulighetene. Blant de mer vellykkede forsøkene var Telefonavisen i 1960-arene, en nyvinning lansert om lag pa samme tid som NTB kunne feire 100-arsjubileum og flytte inn i egne lokaler i Pressens Hus i Rosenkrantz' gate 3 i Oslo . [5]

1980-arene og fremover: markedstyring og turbulens [ rediger | rediger kilde ]

1980-arenes ≪frislepp≫ innen etermedia og mer markedsstyring i avisene førte til mye turbulens og hardere kar for en organisasjon av NTBs type. Samtidig ekspanderte byraet, og flyttet i 1986 inn i enda større lokaler i Holbergs gate 1. Situasjonen krevde etter hvert bade økonomiske snuoperasjoner og utprøving av nye forretningsomrader.

Pa fotosiden kom det til slutt til et skille da Schibsted med VG og Aftenposten ønsket a samle sine fotointeresser, og fotobyraet Scan-Foto ble opprettet - lansert med en lett bearbeidet versjon av VG-fotos gamle logo. Da var ogsa de internasjonale alliansene endret: NTB sikret seg avtale med AP, Scan-Foto med NTBs tidligere partner UPI. Pa fotosiden knivet na NTB-foto og Scan-Foto helt fram til de fusjonerte i 1999 og norske Scanpix ble opprettet.

Ved artusenskiftet forsøkte NTB a svare pa nye utfordringer ved a etablere selskapet NTB Pluss. Men siden Scanpix etter hvert tok over bildevirksomheten ble det mindre igjen til NTB Pluss. Selskapet ble avviklet i januar 2004. [6]

Scanpix Norge var fram til 2011 eid av Schibsted ASA og NTB i fellesskap, men ble da et heleid NTB-selskap etter at Schibsted ble kjøpt ut. [7] Scanpix ble innlemmet som en avdeling i NTB, i noen ar som branden ≪NTB scanpix≫, deretter som ≪NTB Bilder og video≫. [8]

Ledelse [ rediger | rediger kilde ]

Per Wendelbo

Eiere [ rediger | rediger kilde ]

Byraets største eiere er pr. 2019:

NTBs hovedoppgave er a levere aktuelle nyheter til sine eiere, det vil si til norsk presse og kringkasting.

Produkter [ rediger | rediger kilde ]

NTBs hovedprodukt er den løpende nyhetstjenesten, som dekker omradene innenriks, utenriks og sport. I tillegg leverer NTB en lang rekke spesialtjenester innenfor kultur og underholdning, feature, personalia, tips og lignende.

Snaut 150 personer har sitt daglige virke i NTB. [ trenger referanse ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ https://www.ntb.no/om-ntb .
  2. ^ Einar Olsen : En historisk vandring gjennom 140 ar i Norsk Telegrambyra : NTB 1867 - 2007 , NTB, Oslo 2007, side 34
  3. ^ Einar Olsen : En historisk vandring gjennom 140 ar i Norsk Telegrambyra : NTB 1867 - 2007 , NTB, Oslo 2007, side 35
  4. ^ Einar Olsen : En historisk vandring gjennom 140 ar i Norsk Telegrambyra : NTB 1867 - 2007 , NTB, Oslo 2007, side 39
  5. ^ Einar Olsen : En historisk vandring gjennom 140 ar i Norsk Telegrambyra : NTB 1867 - 2007 , NTB, Oslo 2007, side 43
  6. ^ Einar Olsen : En historisk vandring gjennom 140 ar i Norsk Telegrambyra : NTB 1867 - 2007 , NTB, Oslo 2007, side 70
  7. ^ ≪Norsk Telegrambyra≫ i Store norske leksikon
  8. ^ ≪NTB Bilder og video≫ . NTB . Besøkt 15. januar 2023 .  
  9. ^ ≪Norsk Telegrambyra AS≫ . www.proff.no . Besøkt 20. september 2019 .  

Kilder [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norsk_Telegrambyra&oldid=23578141 ≫