Nikolai Frederik Severin Grundtvig
, best kjent som
N.F.S. Grundtvig
, (født
8. september
1783
, død
2. september
1872
) var en dansk
prest
,
forfatter
,
filosof
,
historiker
, salmedikter, folkeopplyser og
politiker
.
Han er en av de mest betydningsfulle personer i dansk historie, og for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse pa 1800-tallet. I Norge er han særlig kjent som salmedikter og som mannen bak
folkehøgskolen
.
[13]
Grundtvig var yngste sønn av sognepresten Johan Ottosen Grundtvig i Udby sogn ved
Vordingborg
, og og hans kone Catherine Marie Bang. Grundtvig hadde tre brødre - Otto, Jacob og Niels - og en søster, Ulrikke Eleonora. Jacob (1775-1800) og Niels (1777-1803) døde begge kort etter ankomst til
Fort Christiansborg
, den dansk-norske
kolonien
pa
Gullkysten
,
[14]
mens Otto (1772-1843) ble prest i
Gladsaxe
.
[15]
Ulrikke Eleonora (1782-1805) døde av sykdom.
[16]
Som niaring ble N.F.S. Grundtvig sendt til
Vejle
der han fikk privatundervisning som forberedelse til
latinskolen i Arhus
. Han tok en god eksamen derfra
[17]
og tok deretter fatt pa
teologistudiet
i København. Som student leste han mye, spilte iblant
hasard
og tok en utmerket
embedseksamen
uten a ha vist noen større interesse for faget. Hans fetter
Henrik Steffens
inspirerte ham til a skrive selv,
[18]
og da Steffens døde mange ar senere, priste Grundtvig sin fetter i en
drapa
som ≪lynildsmannen≫ som hadde vekket hans andelige bevissthet.
[19]
Grundtvig var preget av
opplysningstidens
kristendomsforstaelse, men som
huslærer
pa Egeløkke herregard
[20]
pa
Langeland
i 1805 forelsket han seg sa hapløst i husets frue, Constance Leth, at han apnet seg for
romantikkens
filosofi og diktning, slik han hadde møtt den hos Henrik Steffens,
Adam Oehlenschlager
,
Goethe
og
Schelling
. Han sa for seg a vekke det danske folk ved hjelp av
norrøn mytologi
og kristendommen, som han jevnstilte: ≪
Høye
Odin
, hvite Krist, slettet ut er eders tvist, begge sønner av Allfader
≫.
[21]
I 1808 forlot han Egeløkke og dro til København der han arbeidet som lærer, skrev om norrøn mytologi, og ble kjent for innskriften pa minnestøtten
[22]
pa
Sjællands odde
for de falne fra linjeskipet ≪Prinds Christian≫.
[23]
Da hans far ba ham bli hans
kapellan
, matte Grundtvig først ordineres, og det skjedde med prøveprekenen ≪
Hvi er Herrens ord forsvundet af hans Hus?
≫
[24]
17. mars 1810 stod han 26 ar gammel i den nesten tomme
Regenskirken
i København og angrep samtidens prester for deres darlige
prekener
. Det var ikke lenger Kristi ord som ble forkynt, bare ≪
forfengelig snakk om alskens smating pa jord
≫. I stedet gjaldt det a ≪
mandigen svinge ordets kraftige
sverd
mot
synd
og vantro, uten a akte pa tidens lettsindige
spott
≫. Etterpa utga Grundtvig prekenen, og vakte da slik oppsikt at en gruppe københavnske geistlige klaget ham inn for
kanselliet
for a ha kritisert prestestanden. Til sist matte universitetets
rektor
gi ham en
reprimande
for den samme prekenen som sensor, professor P.E. Muller, hadde gitt karakteren ≪utmerkelse≫.
[25]
I alt dette oppstyret utsatte Grundtvig a dra hjem til foreldrene. Han ble hjemsøkt av eksistensielle spørsmal, ≪
som en hammer som knuser klipper
≫, om han selv var en kristen? Grundtvig var
bipolar
og fant seg snart fanget i
angstanfall
og
hallusinasjoner
som førte ham til randen av galskap. Venner sørget for at han kom hjem til Udby, der han gradvis gjenfant roen og troen. Denne krisen i 1810/11 ble et skille som sendte livet hans i en ny retning. I 1812 utga han
Verdenskrønike
der han kritiserte opplysningstiden som ≪
det ravgale
(= sprøytegale)
arhundre
≫, der folk angivelig regnet det for ≪opplysning≫ a forkaste troen. Igjen vakte hans ytringer stor oppsikt og forarsaket en rekke feider. Det ble vanskeligere for ham a holde prekener, siden mange prester ikke ville se ham. Selv tok han avstand fra bade
pietister
og rasjonalistiske prester.
[26]
Fra 1810 og frem til farens død i 1813 bodde Grundtvig som hans kapellan i sitt barndomshjem i Udby, i de rommene som i dag vises frem som hans minnestuer.
[27]
Grundtvigs minnestuer i Udby, der han vokste opp og bodde flere ar som voksen.
I økende grad viet Grundtvig seg til et kall der han opplevde seg selv som kirkens reformator. Sammen med to andre unge teologer, A.G. Rudelbach og J.C. Lindberg begynte han i mars 1825 a utgi
Teologisk Maanedsskrift
, der kampen mot rasjonalismen og ≪opplysningens ukristelighet≫ er klart formulert. Grundtvig var skremt over at opplysningstiden var opptatt av menneskelivets og moralens verdi uten a se det fra evighetens synsvinkel. Han ville lase samtidens teologer fast til en holdning de var i ferd med a forlate, til fordel for rasjonalismen med sin tolkning av bibelske skrifter og kirkens dogmer sa de lot seg forsta med
fornuften
. Moralen ble ansett som forankret i religionen, men det ble ogsa lagt vekt pa ≪
Christendommens historiske Sandheder
≫, slik som
apostlenes
beretning om Jesu liv. Grundtvig selv hadde gjort ≪en makeløs oppdagelse≫, idet han hadde fatt for seg at ≪kirken≫ var en realitet
før
Bibelen. Ut fra dette synspunktet kunne ikke han lenger vise til Bibelens ord som garantist kristendommens troverdighet.
[28]
I 1826 utga skriftteologen, professor
H.N. Clausen
, verket
Catholicismens og Protestantismens Kirkeforfatning, Lære og Ritus
. Clausen hevdet her at
protestantismen
bygger pa Bibelens ord som avdekker Jesu and, mens
katolisismen
bygger pa en kirkelig autoritetstro som Clausen tok avstand fra. Bare noen uker senere utga Grundtvig et tilsvar,
Kirkens Gienmæle
. Egentlig interesserte han seg lite for Clausens verk, men sa det som en anledning til a presentere sitt eget prosjekt, a finne kirkens grunnvoll eller lære, slik han fant den i den
apostoliske trosbekjennelse
. Han skrev at den var ≪
et snurrig luft
kastell
, den protestantiske kirke professor Clausen gar fruktsommelig med, og sa narraktig en tro har det neppe vært i verden, som at en bok pa en gang kan være sine leseres kunnskapskilde og trosregel, og tillike kluten til a tørke sko med
≫. Grundtvig var dypt skuffet over at Clausen ikke tok en andelig kamp mot ham, men i stedet anla
injuriesak
. Denne vant Clausen, og i oktober 1826 ble Grundtvig idømt bøte og fremtidig sensur. I mai samme ar hadde han frasagt seg sin prestestilling, delvis i protest mot a matte preke det han oppfattet som ≪falsk lære≫ i trad med
statskirkens
rammer. Et avgjørende moment var ogsa at han ikke fikk tillatelse til a bruke sitt eget sanghefte ved feiringen av den
danske kirkes
tusenarsfest i mai 1826.
[29]
Han fikk med arene flere tilhengere, og i 1831 sendte rundt 150 av dem søknad til kongen om a fa opprette en
frimenighet
med Grundtvig som prest. Dette ble avslatt, men Grundtvig fikk lov til a preke til
aftensang
i den da tyske
Marmorkirken
. Kirkelige handlinger fikk han ikke utføre.
[30]
Grundtvig, 1820.
I 1828 var Grundtvig i audiens hos
kong Frederik 6.
som spurte hva han arbeidet med for tiden. Svaret var ≪ingenting≫, men han la til at han ingen planer hadde heller, om da ikke det behaget
majesteten
a sende ham til England for a granske
angelsaksiske
handskrifter
med tilknytning til Danmarks oldtid. Kongen sørget for midler, og somrene 1829-31 tilbrakte Grundtvig i England. Han fikk stor sans for den engelske aktivitetstrangen som ga seg utslag i betydelig
skipsfart
og dampdrevne fabrikker. I dette sa Grundtvig et utslag av ≪Nordens kjempeand≫, og kanskje denne anden ogsa lot seg gjenopplive i Danmark? Han ansa engelskmennenes personlige frihet som det utløsende for denne handlekraften, og stilte heretter krav om frihet pa alle omrader:
Pressefrihet
, skolefrihet, kirkelig frihet:
- Frihet la være vart
løsen
i nord,
- frihet for
Loke
savel som for
Tor
.
[31]
Som tidligere søkte han sine kilder i
norrøn mytologi
, og mente her a finne svar pa hva et menneske er. ≪Folkesjelen≫ var Grundtvigs romantiske motvekt til den borgerlige, opplysningspregede selvforstaelsen med sin dyrkelse av
fornuften
og
Schlegels
opphøyelse av ≪jeg≫-følelsen. Det ble et kall for Grundtvig a formidle norrøn mytologi som del av folkets levende historie.
[32]
Slik mennesket har sin livskraft i sin and, bindes et folkeslag sammen av ≪folkeanden≫ som uttrykkes i dette folkets særlige
myter
, sprak og historie. Myter var for Grundtvig ikke bare
overtro
, men uttrykk for det folkets høyeste andelige forestillinger, og for et livssyn der menneskelivet oppfattes som en kamp mellom det edle mot det usle. I
Haandbog i Verdenshistorie
, der første bind utkom i 1833, presenterte han sitt nye menneske- og historiesyn. Historiens mal var for ham ≪forklaring av menneskelivet≫, et brudd med hans tidligere lutherske bibeltroskap. Na mente han at menneskelivet hadde hatt verdi ogsa
før
kristendommens komme, og at et sant menneskeliv er
forutsetningen
for a oppna et kristent liv: ≪
Menneske først og kristen sa
≫.
[33]
I
Vartovbogen
1947 skrev biskop Henning Høirup (1909-95)
[34]
en
avhandling
kalt ≪Menneske først-. En Grundtvig-Holberg Studie≫ der han paviser at Grundtvig kan ha hentet dette fra
Ludvig Holberg
, som i
Moralske Tanker
fra 1744 skrev at ≪
Børn maa giøres til Mennesker, førend de blive Christne
≫, noe Holberg trolig har lant fra
Hans Egedes
bok
Det gamle Grønlands Nye Perlustration
fra 1741.
[35]
Egede skrev her med tanke pa sin misjonsvirksomhet at ≪
Folk maa først giøres til fornuftige Mennisker, førend man kand giøre dem til Christne Mennisker
≫.
[36]
Grundtvig var svært misnøyd med
opplysningstidens
Psalmebog
. I anledning tusenarsfesten i 1826 for
Ansgars
misjonsreise til Danmark, skrev han flere salmer, deriblant ≪
Den signede dag
≫, men disse ble vraket av biskop
Frederik Munter
som fant Grundtvigs salmer uforstaelige og smakløse. Ifølge Grundtvig skal salmer være
lovsanger
som jubler over at vi ≪alt er gatt fra døden til livet≫. Her prises ikke bare frelsen, men ogsa dette jordiske livet. Pa 1830-tallet dukket stadig flere av salmene hans opp i hefter som ble brukt i grundtvigske menigheter. Da presten Gunni Busck (1798-1869)
[37]
i 1835 hjalp Grundtvig økonomisk, kunne han leie seg et hus ved Strandvejen nordover fra København, der han trakk seg tilbake i ett ar og skrev salmer.
Brorson
skrev julesalmer,
Kingo
paskesalmer
, mens Grundtvig med sin lovprising av
Helligandens
gjerning blant mennesker, er
pinsens
dikter. I 1837 utkom første bind av
Sangværk til den danske Kirke
, men først i 1856 ble Balles salmebok avløst av en salmebok som inneholdt 70 salmer av Grundtvig. Den danner grunnlaget for den naværende danske salmeboken, der rundt en tredjedel av salmene er Grundtvigs.
[38]
I forordet til
Nordens Mythologi
lanserte Grundtvig høyskoleideen, som ble fulgt opp i en rekke skriv de neste tyve ar. Han skilte mellom ≪vitenskap≫ og ≪dannelse≫. Vitenskap og lærdom er uansett for et fatall, og latin, matematikk,
katekismepugg
og eksamensjag, hele ≪guttevitenskapeligheten≫, var i Grundtvigs øyne en død skole som vil forklare livet før det er levd. Det som trengs, er tvert om en ≪
høyskole for folkelig vitenskap og borgerlig dannelse
≫, rettet mot ungdom som er fylt 18 ar og pa vei ut i samfunnet. Det handlet ikke spesielt om a lære noe yrke, men om a fokusere pa
morsmalet
og
fedrelandets
historie som skulle lære ungdommen hva det betyr a tilhøre det danske folk, for a inspirere til fedrelandskjærlighet og praktisk handling. Religion er kirkens oppgave; det menneskelige er noe annet som skolen skal ta seg av. I praksis forsøkte Grundtvig a føre tankene ut i livet med et forslag om a omgjøre
Sorø akademi
til ≪Høiskolen i Soer≫, men det fikk han ikke igjennom. Derimot ble en høyskole opprettet i 1844 i
Rødding
. Denne skolen var imidlertid verken folkelig eller grundtvigsk de første arene,
[39]
og pga den
dansk-tyske krig
flyttet den til
Askov
i 1865. I 1851 ble det stiftet en høyskole av
Kristen Kold
, som i stor grad er de danske høyskolenes far. Grundtvig selv gikk videre med et forslag om opprettelse av et felles nordisk universitet i
Goteborg
, der 200-300 nordiske vitenskapsfolk skulle samarbeide i et ≪makeløst gjestebud≫, som han kalte det.
[40]
Folkehøgskolen
er pa mange mater
Skandinavias
bidrag til verdenspedagogikken. Grundtvig selv kalles ofte for ≪folkehøgskolens far≫ (særlig i folkehøgskolebevegelsen), selv om han selv ikke grunnla noen skoler. Men han stod bak det tankegods som skolene ble etablert med som grunnlag. Den første folkehøgskolen ble etablert i Danmark i 1844, 20 ar senere i Norge. I dag er det 80 folkehøgskoler i Danmark, like mange i Norge og 150 i Sverige.
Grundtvigs ide var en skole for livet, annerledes fra datidens
latinskole
. Han mente at menneskene skulle opplyses og var motstander av samtidens kirkefilosofi om at mennesket skulle ledes inn i lyset. Han mente at ≪opplysning≫ er noe annet enn ≪
oppdragelse
≫, og den nye skolen skulle ikke patvinge elevene de ledende klassers kultur og synspunkter. For ham var samtalen det viktigste, kommunikasjonen
mellom
lærer og elev skulle være levende. Læreren
vet
mer enn eleven, men nar det gjelder viten om det som er viktig for et menneskeliv, er elev og lærer likestilte.
Grundtvig utarbeidet en plan for opprettelse av et skolesystem som skulle besta av to adskilte institusjoner: Folkehøgskole og
universitet
. Bærebjelken for de to institusjonene skulle være henholdsvis
Folket
og
Mænneskeslægten
.
Enkelte norske lærere og folkeopplysere gikk pa seminar i Danmark og tok med seg Grundtvigs ideer til Norge.
Ole Vig
kom i kontakt med Grundtvigbevegelsen i
Trøndelag
. Sommeren 1851 fikk han mulighet til a besøke
Sorø Akademi
i Danmark, hvor han møtte Grundtvig. Senere reiste han rundt i norske bygder og talte om hans ideer, og han var med pa a starte folkehøgskolebevegelsen i Norge.
Grundtvigs tanker preget andslivet i Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Spesielt var Venstre padriver for disse frilynte og folkelige ideene, og Venstres leder
Viggo Ullmann
arbeidet som lærer ved flere folkehøyskoler.
≪De levendes Land≫ er tatt opp i den
danske kulturkanonens
lyrikkantologi.
[41]
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/N-F-S-Grundtvig
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 27. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Proleksis Encyclopedia
, oppført som
Nicolai Frederik Severin Grundtvig
, Proleksis enciklopedija-ID
24705
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 31. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978)
, avsnitt, vers eller paragraf
Грундтвиг Николай Фредерик Северин
, besøkt 28. september 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave
, Dansk Biografisk Leksikon-ID
N.F.S._Grundtvig
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪
Canon AM Allchin: Theologian who fostered unity between Christianity’s major strands
≫
, publisert i
The Independent
, utgitt 29. mars 2011
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪
A Basket Case in North Carolina
≫
, publisert i
The New York Times
, utgitt 20. mai 2007
[Hentet fra Wikidata]
- ^
WorldAtlas
,
≪
Denmark famous native sons and daughters
≫
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.gravsted.dk
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Klepp, Olbjørn (28. juni 2018).
≪folkehøyskole≫
.
Store norske leksikon
(norsk)
. Besøkt 20. januar 2020
.
- ^
Grundtvigs brødre i Ghana, Gullkysten
- ^
Otto Grundtvigs gravstein, Gladsaxe
- ^
Ulrikke Eleonora Grundtvig
- ^
Claus Bjørn: ≪Grundtvig og grundtvigianismen≫,
Fra reaktion til grundlov
(s. 271-82),
Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie
, bind 10, 2003
- ^
Flemming Lundgreen-Nielsen: ≪Rød og hvid i Billedsalen. Grundtvigs døds- og mindedigte≫, i
Grundtvig-Studier
, 1981
- ^
[1]
Grundtvigs
drapa
om
Henrik Steffens
, februar 1845
- ^
Egeløkke herregard
- ^
Martin Schwarz Lausten
:
Danmarks kirkehistorie
(s. 217), forlaget Gyldendal, 1983,
ISBN 87-00-74472-7
- ^
Minnesmerket pa Sjællands odde
- ^
Innskriften pa minnestøtten pa Sjællands odde
- ^
Bjørn, Claus: ≪Fra Udby til Vartov≫ i
Danmarkshistorien
pa lex.dk. Hentet 6. februar 2023 fra
[2]
- ^
Martin Schwarz Lausten:
Danmarks kirkehistorie
(s. 216)
- ^
Martin Schwarz Lausten:
Danmarks kirkehistorie
(s. 217-19)
- ^
Louise Højmark: ≪Grundtvigs uforløste kjærlighet forløste hans diktekunst≫,
Kristeligt Dagblad
16. juli 2016
- ^
Jens Rasmussen:
Grundtvig og Rationalisterne
(s. 95)
- ^
Jens Rasmussen:
Grundtvig og Rationalisterne
(s. 98-102)
- ^
Martin Schwarz Lausten:
Danmarks kirkehistorie
(s. 222)
- ^
Martin Schwarz Lausten:
Danmarks kirkehistorie
(s. 223-24)
- ^
Lars Albinus:
Studium Generale
- ^
Martin Schwarz Lausten:
Danmarks kirkehistorie
(s. 225)
- ^
Harding, Merete; Lindhardt, P. G.: ≪Henning Høirup≫ i
Dansk Biografisk Leksikon
pa lex.dk. Hentet 20. mars 2023 fra
[3]
- ^
Hans Egede:
Det gamle Grønlands nye perlustration
- ^
K.E. Bugge: ≪Menneske først - Grundtvig og hedningemissionen≫ (s. 118),
Tidsskrift.dk
- ^
Steen Busck:
Præsten Gunni Busck
- ^
Martin Schwarz Lausten:
Danmarks kirkehistorie
(s. 228-29)
- ^
Uldum høyskole om Rødding høyskole
- ^
Martin Schwarz Lausten:
Danmarks kirkehistorie
(s. 226-27)
- ^
≪Kulturkanonen, Litteratur, Lyrikantologi≫
(PDF)
(dansk)
.
Kulturministeriet
. s. 132?133. Arkivert fra
originalen
(
PDF
)
23. oktober 2013
. Besøkt 29. oktober 2015
.
|
---|
Bakgrunn
| |
---|
Skulpturer og malerier
| |
---|
Tidsskrifter, aviser og litteratur
| |
---|
Musikk og teater
| |
---|
Arkitektur
| |
---|
Persongalleri
| Skulptur
| |
---|
Maleri
| |
---|
Litteratur,
tidsskrifter
og aviser
| |
---|
Musikk og teater
| |
---|
Arkitektur
| |
---|
Vitenskapsmenn
| |
---|
Mesener
og næringsliv
| |
---|
|
---|
Institusjoner
| |
---|
Salonger
| |
---|
Regenter
| |
---|
Øvrige artikler
| |
---|
Periodens avslutning
| |
---|
|
---|
Arkitektur
| |
---|
Billedkunst
| |
---|
Design og kunsthandverk
| |
---|
Film
| |
---|
Litteratur
| Enkeltverk
| |
---|
Lyrikk-
antologi
| |
---|
|
---|
Musikk
| Kunstmusikk
| |
---|
Populærmusikk
| |
---|
|
---|
Scenekunst
| |
---|
Barnekanon
| |
---|
|