Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Musikkvitenskapen og dens klingende struktur.
Musikkvitenskap
er læren om
musikk
som
kunstart
, dens klingende
struktur
, tilblivelsesprosess,
historie
og plass i samfunnet. Universitetet i Bergen definerer musikkvitenskap som akademisk fag som følgende: ≪studiet av musikk og lyduttrykk i vid betydning, uten avgrensinger nar det gjelder sjanger, repertoar, historisk epoke, geografi, eller den sosiale posisjonen til de som produserer eller konsumerer musikken.≫
[1]
Viktige fagomrader i musikkvitenskapen er
- musikkteori
er forsøk pa a beskrive teorier om hvordan musikk ≪virker≫, og hvordan de
harmoniske
strukturene er
- verkanalyse er saledes musikkteoretisk analyse av enkelte verker
- musikkhistorie
befatter seg med musikkens historie og med framføringens historie og med utviklingen av ulike sjangre og metoder
- etnomusikologi
er fagfeltet som søker a forsta musikkens rolle i samfunnet og forholdet mellom samfunn og musikk
- musikksosiologi
er et begrep som delvis overlapper sistnevnte
- musikkpedagogikk
er studiet av hvordan mennesker tilegner seg musikk og lærer musikk og hvordan musikk kan brukes i læring
- musikkteknologi
er et fagfelt som dekker alle teknologiske aspekter med musikk.
Akustikk
og kognitiv musikk hører gjerne inn under musikkteknologi.
- musikkterapi
er et fagfelt som ser pa sammenhenger mellom musikk og
helse
og hvordan disse kan utnyttes
terapeutisk
.
